Dype samfunnsendringer, usikkerhet og tillit

Dyptpløyende kulturelle og institusjonelle endringer er nesten alltid ledsaget av en uro som følger følelsen av uforutsigbarhet. I de senere årene har mange av oss opplevd samtidens utfordringer som stadig mer presserende og komplekse. I en tid hvor samfunnet forventer at universitetene skal være en kraft i å etablere et kunnskapsbasert arbeidsliv får næringsutvikling, en effektiv offentlig sektor og behovet for verdiskaping og nye arbeidsplasser mye oppmerksomhet. Dette er en nødvendig oppmerksomhet. Økonomisk bærekraft er en viktig forutsetning for at vi skal kunne håndtere svært omfattende og langsiktige problemer som klimautfordringen, men en like viktig forutsetning er sosial bærekraft.

Det handler om verdier vi gjerne omtaler som nordiske, om egalitær fordeling av kunnskap, gratis utdannelse og kunnskapsinformerte politiske beslutninger som bidrar til å redusere skillet mellom de «som har» og de «som ikke har». Disse skillene utfordres ikke minst av en rask teknologiutvikling. Kraftfulle grep er påkrevd for at ikke nye skillelinjer skal vokse seg store på tvers av nasjonsgrenser, og på tvers av forhold som allerede er styrt av tilgang til utdanning, begrenset eller muliggjort av etnisitet og kultur.

Derfor er Universitetet i Oslo (UiO) opptatt av at Regjeringens langtidsplan må prioritere forskning på kulturmøter og kulturelle konflikter, kulturell kompleksitet og identitet. Først i et slikt bredt perspektiv kan fenomener som utfordrer dagens samfunn, som migrasjon, ulikhetsskapende prosesser og marginalisering kunne bli forstått.

De siste tiårenes samfunnsutvikling, nasjonalt og globalt, viser hvordan samfunnsmodeller og institusjoner som har vært tatt for gitt, stadig blir utfordret både hva gjelder effektivitet, legitimitet og tillit. Det er lenge siden vi har kunne observere et like akutt behov for kunnskap om hvordan samfunnsinstitusjoner skal kunne holde det moderne samfunnet sammen. Hvilke institusjonelle ordninger vil gjøre det mulig å leve med økende kulturelle forskjeller og stadig nye interessekonflikter av ressursmessig, teknologisk og sosial karakter? Hvordan orienterer vi oss i en verden der dyptgripende kulturelle og institusjonelle endringsprosesser blir stadig mer smertefullt synlige i spenningsfeltet mellom individer og institusjoner?

Dette er bakgrunnen for at vi så sterkt har signalisert behovet for et nytt satsningsområde for langtidsplanen, viet Kulturelle og Institusjonelle Endringsprosesser, basert på humanoria og samfunnsvitenskapenes problemforståelse. Begrunnelsen for en slik satsing er det åpenbare og påtrengende behovet for kunnskap som ikke bare umiddelbart bidrar til økonomisk vekst, men som åpner opp for en forståelse for dype samfunnsendringer, for nåtidens og framtidens håndtering av kulturell og sosial usikkerhet og for å svare på spørsmål om hvordan trygghet skapes og tillit vedlikeholdes.

God 1 mai.

​​(Innlegget er også publisert på rektoratets blogg på Universitetet i Oslo.)