Ytringsfrihet under debatt flere steder

Det er ikke bare ved HiOA at debatten om ytringsfrihet og akademisk frihet føres om dagen.

— Forskere er redde for å kritisere ledelsen ved Universitetet i Oslo, sier medisinprofessor Johan Storm. Ifølge studentavisen Universitas mener Storm at det har utviklet seg en skadelig selvsensur og fryktkultur blant forskerne ved universitetet. Han forteller til avisen at flere forskere kvier seg for å kritisere ledelsen av engstelse for å komme på kant med ledere og eventuelt miste forskningsmidler.

— Mister de bevilgninger og ledelsens støtte, kan de fort bli faglig akterutseilt. Det er en fare for at disse forskerne blir ekstra servile og tier med berettiget kritikk og spørsmål til ledelsen, sier han. Professoren mener det er nødvendig å opprette et forskerombud.

Studentombud ved UiO

Men det er ikke bare forskerne som er bekymret for ytringsfriheten og manglende åpenhetskultur ved universitetet. Universitetet i Oslo har som første - og så langt eneste - utdanningsinstitusjon i landet - oppnevnt et eget studentombud, 65 år etter at forslaget om et slikt ombud kom opp første gang. 

En fersk rapport der studentombud Marianne Rustberggard evaluerer sitt første halvår, viser flere alvorlige funn som strider mot studentenes rettigheter, ifølge Universitas:

• Brudd på taushetsplikten
• Systematiske avslag på klager
• Forskjellsbehandling
• Uforsvarlig lang saksbehandlingstid

Ifølge rapporten har studenter også fortalt ombudet om «frykt for represalier», og at de opplever å bli tråkket på.
«Enkelte har opplevd å bli kontaktet av enheten der de studerer og fått spørsmål om hva de ønsker å oppnå med å kontakte studentombudet», skriver Rustberggard i rapporten. 35 studenter skal ha vært i direkte kontakt med studentombudet om konkrete saker de første månedene, skriver avisen. 

Varslerside for studentene

18. september åpner også UiO sin nye «Si fra»-side, som skal gjøre det enklere for studenter å melde fra om alt fra seksuell trakassering til klager på læringsmiljøet.

– Varselsaker skal ikke forsvinne inn i et sort hull, sier viserektor Ragnhild Hennum til Universitas.  Med det nye «Si fra»-systemet  ønsker universitetsledelsen å gjøre det enklere og tryggere for studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) å klage.

– Med «Si fra» får studentene ett sted å henvende seg til for alle typer læringsmiljøsaker, og en enkel måte å gjøre det på, sier viserektor Ragnhild Hennum.

I tillegg til nettsiden blir det opprettet en «Si fra»-gruppe ved hvert fakultet. Her kan studenter komme om de ønsker å klage muntlig eller om de ønsker å være anonyme.

UiO begynte å jobbe med systemet i 2010, samtidig som de startet jobben med å få på plass et studentombud.

– Begge deler er tiltak fra UiO som skal sikre studentenes rettssikkerhet, forteller Ellen Marie Tefre, som er rådgiver ved seksjon for studieadministrative tjenester, og har koordinert arbeidet med å få på plass «Si fra». Tefre håper at «Si fra» kan ta bort noe av ubehaget ved å varsle om alvorlige saker.

– Det er naturlig å frykte konsekvensene av å si fra, men dette systemet vil med klarere retningslinjer og mer gjennomsiktig saksbehandling, gjøre det tryggere, sier hun.

Tror ikke på fryktkultur

Viserektor Ragnhild Hennum ved Unvirsitetet i Oslo sier til Universitas at hun mener at det er åpenhet og frihet til å ytre seg som preger universitetet, og hun deler ikke professor Storms oppfatninger om en fryktkultur blant forskere ved universitetet. 

— Jeg tror ikke det finnes noen fryktkultur. Hvis enkelte opplever det slik, så er det selvfølgelig beklagelig. Men det er ingen grunn til å føle den typen frykt, sier hun, og legger til at de skal ha en stor arbeidsmiljøundersøkelse, men at det skjer uavhengig av Storms kritikk. 

Varslersaken ved HiOA

Ved HiOA har den pågående varslersaken aktualisert spørsmålet om ytringsfrihet. Varslingsnemnda ved høgskolen, ledet av advokat Alexandra Bech Gjørv, slår fast at høgskolens ledelse ved dekanen gikk for langt når han påla varsleren om ikke å ha kontakt med studentene etter at uenigheten om sensuren kom for en dag.

«..(varslerens) rett til å orientere studentene om hans eget, kritiske syn på sensurmetoden må etter nemndas oppfatning være vernet av den omfattende ytringsfrihet som tilligger akademisk ansatte», skriver nemnda og viser til høyesterettsdommen i Nedkvitne-saken ved Universitetet i Oslo.  Konklusjonen på dette punktet er dermed at høgskolen og dekanen begrenset varsler Einar Belsoms ytringsfrihet og at de grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte. Nemnda skriver videre at høgskolens ledelse ikke skiller godt nok mellom det som er arbeidsgivers styringsrett og akademisk frihet og rett til å ytre seg. 

Flere saker i Khrono

I Khronos spalter har også flere tatt til orde for at mange ikke tør å snakke åpent om ting ved HiOA heller. Professor Pål Veiden og professor Anders Breidlid er to av disse. Sistnevnte gjentok påstanden i møte og tv-overført debatt med høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø og rektor Kari Toverud Jensen på FørFredag sist uke. Rektor understreket som svar på kritikken at hun ønsket seg kritiske ytringer. Ytringsfrihet var også tema under et av dannelsesseminarene ved HiOA i vår, der blant andre journalistikkprofessor Elisabeth Eide innledet om ytringsfrihet på arbeidsplassen HiOA. Hun stilte blant annet spørsmålet «Er kritikk av makten en virksomhet som er delegert til journalister, mens andre er påført virtuelle munn­bind?»

Forsker måtte fjerne NSA-kritisk blogg

Ifølge Universitetsavisa i Trondheim, som torsdag denne uka siterte både The Guardian og Twitter har forskere og andre over hele verden reagert på avsløringen om at en professor i kryptografi fikk klar beskjed av sitt eget universitet: Fjern blogginnlegget med NSA-kritikk, eller skaff deg en advokat. Hendelsen er fra John Hopkins-universitetet - et ikke-kommersielt forskningsuniversitet i Baltimore, og et av verdens fremste innenfor medisin. Og The Guardian - og mange andre internasjonale medier - stiller nå spørsmål ved hvordan dets tår til med den akademiske friheten - og hvordan slikt kan være mulig.  

Fritt Ord-prosjekt om ytringsfrihet

Institutt for samfunnsforskning har fått oppdraget med å lede Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge. Samarbeidspartnere er Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas. Prosjektet, som har en økonomisk ramme på fem millioner kroner, løper fram til utgangen av 2014, og er en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen som kom i 1999. Prosjektet startet opp tidligere i sommer og utover tema med bl.a ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn, digitalisering og endret medieverkelighet og samfunnet og markedets overvåkingsbehov er også «Managerialisme - ytringsfrihet i arbeidslivet» et eget tema. På forskningsinstituttets hjemmesider presenteres temaet slik: 

«Ytringsfrihet og varsling på arbeidsplassen». Hvordan praktiseres ytringsfriheten i virksomheter tilhørende ulike sektorer og bransjer? Når oppstår behovet for varsling, og hva skjer med varsleren og saken det varsles om?

«Arbeidsgiveres og arbeidstageres perspektiver på ytringsfrihet og behovet for varsling». I hvilken grad har arbeidsgivere og arbeidstakere sammenfallende syn på ytringsfrihetens rammebetingelser og grenser? Hvordan balanseres ytringsrett og lojalitetskrav i forhold til hverandre? Er aksepten for kritiske ytringer sektoravhengig, og derfor større i offentlige virksomheter?

«Regulering av ytringer i arbeidslivet». I hvilken grad blir ytringsretten forsøkt regulert i ulike rutiner, strategier og retningslinjer knyttet til informasjon, kommunikasjon og ytringer i et utvalg private og offentlige virksomheter? Hvordan blir dette eventuelt begrunnet, og i hvilken grad kan arbeidstakere risikere sanksjoner dersom han eller hun bryter disse? Og hvilke konsekvenser kan dette ha for individet, virksomhetene og samfunnet?»