Varslersaken: Kollega roser Belsoms mot

PublisertMandag, 26. august 2013 - 23:35-OppdatertMandag, 6. februar 2017 - 14:32
— Konflikten går mellom ledelsen og ansatte, og i denne saken, som i min sak, velger ledelsen å skyve ordet «arbeidsmiljø» foran seg. Da blir de jo nesten uangripelige, sier førsteamanuensis Pål Veiden, som selv var i konflikt med ledelsen for tre år siden.
Varslingssak. Pål Veiden sto midt i stormen mot ledelsen på daværende Høgskolen i Oslo for tre år siden. Han synes varsleren Einar Belsom er heltemodig som orker å ta opp kampen mot byråkratiet.

Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har hatt sin første sak til behandling i sommer. Leder for 22.juli-kommisjonen, advokat Alexandra Bech Gjørv, har vært leder av nemnda, da dens faste leder var  inhabil i saken.

Ifølge en sladdet og anonymisert versjon av Varslingsnemndas sluttrapport handler saken om uenighet om sensurmetoder ved eksamen og det den vitenskapelig tilsatte varsleren, Einar Belsom, mener er krenking av hans faglige rettigheter. 

Varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom, har valgt å stå fram og fortelle sin historie til Khrono.

Varslingsnemndas sluttrapport henviser også til en gammel sak fra daværende Høgskolen i Oslo (HiO) der Rune Slagstad og Pål Veiden havnet i offentlig debatt med høgskolens ledelse, nettopp om akademisk frihet, ytringsfrihet og byråkratiets makt.

— Situasjonen har ikke endret seg

Pål Veiden er førsteamanuensis på Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag ved Fakultet for samfunnsfag.

— Er forholdene på HiOA bedre eller verre med tanke på akademisk frihet og ytringsfrihet nå enn våren 2010?

— Situasjonen er omtrent den samme. Men mitt inntrykk er at ledelsesesapparatet har vokst og byråkratiets makt har økt, sier Veiden.

— Sett fra mitt ståsted er fagansattes utfordringer minst like store i dag som tidligere, sier Veiden.

— Heltemodig at noen orker

Veiden sier at han synes det er heltemodige av varsleren Einar Belsom å ta opp kampen mot byråkratiet og ikke gi seg.

— Jeg kjenner jo ikke alle sakens detaljer, men føler at det er mye som minner om de problemstillingene jeg og Rune Slagstad pirket borti i 2009/2010. Det er alvorlig for en høgskole eller universitet hvis det ikke er god takhøyde for de fagansattes mulighet til å kritisere egen institusjon og organisasjon, sier han.

Han mener ledelsen har lett for å sette opp motsetninger mellom gruppene administrativt ansatte og fagansatte, og at ledelsen også er veldig raske til å trekke fram arbeidsmiljø som et viktig element i konfliktsaker.

— Etter mitt syn konstruerer de en motsetning mellom administrativt ansatte og fagansatte som ikke finnes. For min egen del hadde jeg ikke klart meg uten mange dyktige administrativt ansatte som bidrar til organisering, oppsett av emneplaner og et hav av annen funksjonalitet. Konflikten går mellom ledelsen og ansatte, og i denne saken, som i min sak, velger ledelsen å skyve ordet «arbeidsmiljø» foran seg. Da blir de jo nesten uangripelige, påpeker Veiden (bildet under).

Råd til ledelsen

— Varslingsnemnda gir ledelsen kritikk for å begrense ytringsfriheten til de ansatte. Hva bør ledelsen gjøre i Belsom-saken nå?

— Først bør de legge seg flate, så bør de begynne å utrede hvordan faglærerne igjen kan bli de øverst faglige ansvarlige og fjerne byråkratenes innflytelse fra faglig virksomhet, svarer Veiden.

— Varslingsnemnda skriver at ledelsen ved skolen har for lav kompetanse og ikke evner å skille mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk ytringsfrihet. Hva har du å si til dette?  

— Ledelsen har verken evnen eller viljen til å sette den akademiske frihet øverst, og når gud og hvermann skal bli «leder», må det bli en del rare utslag, mener Veiden.

— Så langt bare en kommentar fra andre ansatte på varslersaken på khrono.no. Khrono er blitt opprettet for å være et debattforum. Hvorfor tror du «ingen» kommenterer eller debatterer saken? 

— Kanskje fordi Khrono ikke er kjent nok på nett og fordi man strengt tatt har lite å vinne ved å mene noe som helst? 

Akademisk frihet er grunnleggende

Veiden forteller at det som var dråpen som fikk ham til på skrive kronikk i 2010 var et bokbestillersystem som etter hans syn var overbyråkratisk. Før han gikk så langt som å skrive kronikk fikk han beskjed om at det var helt umulig å endre systemet. Han valgte å skrive kronikken «Nok byråkrati nå», og endte opp med å bli kalt inn på teppet hos dekan Dag Jenssen, slik Belsom også ble.

Veiden bemerker tørt at 14 dager etter at kronikken sto på trykk ble likevel systemet han kritiserte endret.

— Vi har velferdsforskere og sosialforskere som selvfølgelig må stå fritt til å kritisere eksempelvis NAV-systemet. Vi har eksperter på ledelse og organisasjon her som må stå fritt til også å kritisere egen organsiasjon når det er nødvendig, sier Veiden.

Hadde vært bra med en Hylland Eriksen eller tre

Han trekker fram Universitet i Oslo (UiO) og deres forsker Thomas Hylland Eriksen.

— For noen år siden kalte Hylland Eriksen i en debatt UiO for en tungrodd pølsefabrikk, men ingen i ledelsen på UiO lettet på et øyelokk. Det blir en del av imaget at de har en svært frittalende sosialantropolog og professorer av typen Hylland Eriksen.

— Her på bruket begynner de «å gråte» når de får tilsvarende kritikk. HiOA trenger flere av typen Hylland Eriksen. Rune Slagstad var i så måte en ener her på HiOA. Vi trenger sterke fagpersoner som tør å snakke høyt og tydelig, sier Veiden.

Selv forteller han at han trives på jobben, og er fornøyd med mye på arbeidsplassen sin.

— Men min erfaring tilsier at jeg tenker meg om mange ganger før jeg eventuelt tar en kamp mot ledelse og byråkrati, sier han

Et hverdagseksempel

Som et lite eksempel i hverdagen forteller han om et emne han har ansvar for der man i utgangspunktet hadde bestemt at studentene skulle ha fire timers eksamen. Så ser faglærerene at utifra mengden stoff studentene skal igjennom blir fire timer snaut, og de ber om en endring til fem timer.

— Det er nesten komplett umulig å få dette til, selv om det egentlig bare handler om å stryke et firetall og sette et femtall i stedet. Løsningen er til det beste for studentene, gir ikke merarbeid for oss ansatte og minimalt med ekstra kostnader. Men likevel møter vi en vegg av motstand. Når det skal være så vanskelig velger vi heller å la være å ta slike kamper. I mange saker går det faktisk utover den aller viktigste gruppen her, vårt levegrunnlag, nemlig studentene, sier Veiden.

Ledelse som eser ut

Veiden opplever HiOA som en institusjon der ledelsen stadig vokser, og sjelden eller aldri møter kritisk refleksjon på denne veksten.

— Ledelsen blir stadig større og saker som egentlig har en faglig eller politisk karakter blir gjort til en byråkratisk sak. Jeg tror ikke lederne våre er dårlige mennesker, men for å sitere noe jeg har hørt fra Gudmund Hernes: «Where you stand depends on where you sit». I et slik perspektiv er det viktig for en sunn organisasjonsutvikling på høgskolen at de ansatte føler seg fri til å kritisere og ta til motmæle. Den nye varslersaken viser at vi, som i 2010, har en lang vei å gå, sier Veiden.

Fakta

Veiden og Slagstad vs HiO

Her følger en oversikt over artiklene fra Aftenposten fra 2009 og 2010.

8. oktober 2009: Rune Slagstads kronikk «Akademisk båndtvang».

4. mars 2010: Pål Veidens kronikk «Nok byråkrati nå».

12. mars 2010: Aftenpostens oppslag om saken.

13. mars 2010: Høgskoleledelsen ved rektor Sissel Østberg og høgskoledirektør Åsulv Frøysnes svarer i Aftenposten.

13. mars 2010: Kulturredaktør Knut Olav Åmås skriver kommentar om saken i Aftenposten.

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Belsom-saken

Det er oppstått uenighet mellom varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom og institutt- og fakultetsledelsen om sensurmetoder, etter at ledelsen overprøvde sensorene, ved faglærer Belsom og en ekstern sensor, sin karaktersetting.

20 studenter fikk endret karakter da karakterene ble administrativt registrert i Felles studentsystem (FS), noe Belsom mener er både en ulovlig inngripen og en urettferdig metode. Varslingsnemnda, ledet av Alexandra Bech Gjørv, gir Belsom medhold og ber høgskoledirektøren rette opp feilene i karaktersettingen.

Belsom mener at høgskolen har krenket hans faglige rettigheter, og begrenset hans akademiske ytringsfrihet etter at ledelsen nektet Belsom å ha kontakt med studentene etter at saken ble kjent.

Varslingsnemnda konkluderer på dette punktet med at høgskolen og dekanen begrenset Belsoms ytringsfrihet og at de grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte.

Belsom har også fått en skriftlig advarsel (tjenestlig tilrettevisning) av dekan Dag Jenssen for bl.a. å være en belastning for arbeidsmiljøet og vist illojal opptreden overfor HiOA, bant annet. Varslingsnemnda hadde ikke mandat til å vurdere innholdet i denne, men Belsom vurderer rettslige skritt for å få den trukket tilbake.

Varslingsnemnda gir høgskoledirektøren ytterligere råd om å styrke den faglige ledelsen ved HiOA, da de mener at det er lav kompetanse på blant annet «grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk frihet», at faglige ledere er for lite engasjert i å lage gode rutiner og at høgskolen preges av en «administrativ kultur».

Høgskolens administrasjon sendte i august brev til Kunnskapsdepartementet om uenigheten om sensur, og fikk svar. HiOA skriver ingenting i brevet til departementet om at dette dreier seg om en varslingsak, der Varslingsnemnda har gitt varsleren medhold, blant annet på de spørsmål HiOA stiller departementet.

Saken skal behandles i høgskolestyrets møte tirsdag 22. oktober. Selve sensursaken er satt opp på styremøtets åpne dagsorden. Varslingssaken er satt opp som såkalt b-sak på styremøtets hemmelige dagsorden, og er ifølge sakskartet en meldingssak.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Veiden og Slagstad vs HiO

Her følger en oversikt over artiklene fra Aftenposten fra 2009 og 2010.

8. oktober 2009: Rune Slagstads kronikk «Akademisk båndtvang».

4. mars 2010: Pål Veidens kronikk «Nok byråkrati nå».

12. mars 2010: Aftenpostens oppslag om saken.

13. mars 2010: Høgskoleledelsen ved rektor Sissel Østberg og høgskoledirektør Åsulv Frøysnes svarer i Aftenposten.

13. mars 2010: Kulturredaktør Knut Olav Åmås skriver kommentar om saken i Aftenposten.

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Belsom-saken

Det er oppstått uenighet mellom varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom og institutt- og fakultetsledelsen om sensurmetoder, etter at ledelsen overprøvde sensorene, ved faglærer Belsom og en ekstern sensor, sin karaktersetting.

20 studenter fikk endret karakter da karakterene ble administrativt registrert i Felles studentsystem (FS), noe Belsom mener er både en ulovlig inngripen og en urettferdig metode. Varslingsnemnda, ledet av Alexandra Bech Gjørv, gir Belsom medhold og ber høgskoledirektøren rette opp feilene i karaktersettingen.

Belsom mener at høgskolen har krenket hans faglige rettigheter, og begrenset hans akademiske ytringsfrihet etter at ledelsen nektet Belsom å ha kontakt med studentene etter at saken ble kjent.

Varslingsnemnda konkluderer på dette punktet med at høgskolen og dekanen begrenset Belsoms ytringsfrihet og at de grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte.

Belsom har også fått en skriftlig advarsel (tjenestlig tilrettevisning) av dekan Dag Jenssen for bl.a. å være en belastning for arbeidsmiljøet og vist illojal opptreden overfor HiOA, bant annet. Varslingsnemnda hadde ikke mandat til å vurdere innholdet i denne, men Belsom vurderer rettslige skritt for å få den trukket tilbake.

Varslingsnemnda gir høgskoledirektøren ytterligere råd om å styrke den faglige ledelsen ved HiOA, da de mener at det er lav kompetanse på blant annet «grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk frihet», at faglige ledere er for lite engasjert i å lage gode rutiner og at høgskolen preges av en «administrativ kultur».

Høgskolens administrasjon sendte i august brev til Kunnskapsdepartementet om uenigheten om sensur, og fikk svar. HiOA skriver ingenting i brevet til departementet om at dette dreier seg om en varslingsak, der Varslingsnemnda har gitt varsleren medhold, blant annet på de spørsmål HiOA stiller departementet.

Saken skal behandles i høgskolestyrets møte tirsdag 22. oktober. Selve sensursaken er satt opp på styremøtets åpne dagsorden. Varslingssaken er satt opp som såkalt b-sak på styremøtets hemmelige dagsorden, og er ifølge sakskartet en meldingssak.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Forskning. Om Norge ønsker å være verdensledende, må vi gi støtte til de aller beste forskningsmiljøene, skriver professorene Nils Christian Stenseth (UiO) og Edvard Moser (NTNU). 
Meninger · Struktur. Det har blitt bedre kvalitet på utdanningene ved Universitetet i Tromsø etter fusjonene for syv år siden, ifølge tre sentrale personer på universitetet. 
Meninger · Lærer. For at skadevirkningene skal begrenses, må firerkravet for lærerstudenter fravikes allerede i år, mener professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo. 

Karriere

Campus

Samfunn