Ydmyk Jasanoff tok imot Holbergprisen i Bergen

Torsdag ettermiddag ble Holbergprisen og Nils Klim-prisen delt ut under høytidelige omstendigheter i Universitetet i Bergen sin aula. Det er første gang på tre år at prisutdelingen kunne finne sted i Norge.

— Jeg blir ydmyk av å stå her i dag som mottaker av Holbergprisen 2022, sa årets Holbergprisvinner, Sheila Jasanoff i sin takketale.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen hedrer fremragende forskere innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. I år går Holbergprisen til Sheila Jasanoff, professor i Science and Technology Studies ved Harvard University, og Nils Klim-prisen går til den finske teologen og førsteamanuensen ved Aarhus universitet, Elisa Uusimäki.

Skylder folk å forklare seg

Holbergprisen er verdt 6 millioner norske kroner. Da Sheila Jasanoff ble intervjuet av Khrono denne uken sa hun at hun er svært klar over at dette innebærer en forpliktelse:

— En forpliktelse til å forklare hvorfor en gjør det en gjør. En skylder andre mennesker å forklare hvorfor en har havnet i en slik posisjon i det hele tatt.

Jasanoff (f.1944) har i over 40 år belyst de komplekse sammenhengene mellom vitenskap, teknologi, juss, politikk og samfunn, og regnes som en pionér innenfor sitt fagfelt. Jasanoff grunnla og leder Science and Technology-programmet (STS) ved Harvard University.

les også:

Sullivan mottok Abelprisen: — Jeg er ingen lagspiller

Engasjert tale

Etter at Jasanoff hadde fått overrakt prisen fra Hans kongelige høyhet Kronprins Haakon, brukte hun takketalen sin til å forklare hvorfor faget hennes, Science and Technology Studies, trengs, nå mer enn noensinne — og hun viste hvordan arbeidet hennes er relevant for alle de fire områdene Holbergprisen hedrer.

Hun beskrev hvordan forskeres rolle som kritiske tenkere og moralske aktører aldri har vært viktigere eller vanskeligere enn nå: De må konfrontere våre felles katastrofer og problemer — som krig, pandemi, klimakrise, ressursuttømming, økonomisk ulikhet, polarisering, ekstremisme og vold.

Jasanoff viste til at våre samfunnsproblemer nå tvinger oss til å undersøke grunnleggende spørsmål om hva vi vet og hvordan vi vet det. Dette er ikke helt ulikt hvordan slike vendepunkter historisk har funnet sted, som under opplysningstiden eller når religioner har blitt reformer.

I dag er det de fritt-tenkende, sekulære perspektivene som må benyttes til å stille spørsmål ved kollektiv kunnskap: hvordan vi som sosiale fellesskap vet noe — det være seg familier, etniske grupper, stater eller globale samfunn, sa Jasanoff.

Hagen: — Hjelper oss å forstå

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sa i sin tale til forsamlingen at humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi hjelper oss å bedre forstå oss selv og hverandre.

— Det hjelper oss å bedre forstå hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Slik forståelse er livsviktig. Da Stortinget opprettet Holbergprisen og Nils Klim-prisen i 2003 var dette en anerkjennelse av viktigheten av akkurat disse feltene, sa hun.

Hagen trakk fram verdiene til disse prisene og fagfeltene som kjerneverdier for akademiske institusjoner som Universitetet i Bergen.

les også:

Prisvinner tar oppgjør med silotenkningen i akademia.
— Begrenser vår visjon