Bokstavklarakterer fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring, mener prorektor Solve Sæbø ved NMBU. Foto: Elisabeth Dyb/NMBU
Bokstavklarakterer fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring, mener prorektor Solve Sæbø ved NMBU. Foto: Elisabeth Dyb/NMBU

Prorektor vil skrote dagens karaktersystem i akademia

Karakterer. Prorektor for utdanning ved NMBU, Solve Sæbø, mener at bokstavkarakterer hindrer studentenes læring, og vil fjerne dagens karakterer.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta

Bokstavkarakterer

Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner.

I 2005 opprettet UHRs utdanningsutvalg en arbeidsgruppe, heretter kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet.

Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning.

Rapporten fra 2016 er den tolvte rapporten i rekken.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

Fakta

Test av karakterbruk på humanistiske fag

Kommisjonen til Universitets- og høgskolerådet (UHR) har plukket ut tre fag for spesiell gjennomgang i rapporten fra 2016: engelsk, nordisk og historie.

Engelsk

  • Avvik mellom kommisjonens sensorer og ordinær sensur på 17 av 35 besvarelser. Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø er langt snillere med karakterer enn de andre.

Nordisk

  • Avvik på 10 av 25 besvarelser. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det avvik på alle besvarelser. Kommisjonen peker på at UiS kan være snillere med karakterer enn de andre på dette faget.

Historie

  • Avvik på 38 av 77 besvarleser. Kommisjonen konkluderer med at den har funnet signifikante avvik mellom eksamenskarakter og kontrollsensur ved flere av institusjonene.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

I et innlegg i Aftenposten onsdag går prorektor Solve Sæbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ut og sier at han vil «skrote avsluttende eksamen med karakter A-F i akademia». Han mener man bør vurdere å gå over til en modell som i større grad baserer seg på godkjent/ikke godkjent.

— Det vil gi mindre fokus på å få gode karakterer, og frigjør energi til å fokusere mer på læring, sier han til Khrono torsdag.

Kommer ikke til å tvinge det gjennom

— Er dette noe dere vurderer på NMBU?

Jeg tror bokstav-karakterer svekker kvaliteten i utdanningen

Solve Sæbø

— Vi har allerede en åpning for at emneansvarlig kan gjøre det, og det er på agendaen her på NMBU, men vi har ingen planer om å trumfe det gjennom, sier han, før han legger til:

— Jeg tror bokstavkarakterer svekker kvaliteten i utdanningen, og fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring.

Sæbø forteller videre at de allerede jobber for å motivere til å prøve andre læringsformer, gjennom læringssenteret på universitetet.

Systemet oppfordrer ikke til kreativitet

I innlegget i Aftenposten skriver Sæbø at dagens system belønner reproduksjon av andres kunnskap, heller enn kreativitet, nytenkning og innovasjon.

Til Khrono utdyper prorektoren for utdanning at han i tillegg til en ny vurderingsordning, ønsker mer prosjektbasert undervisning.

— Vi trenger mer prosjektbasert undervisning som appellerer til undring og utforskning gjennom mer motiverende og relevante undervisningsmetoder, sier han.

Vil legge mer vekt på søknader og intervjuer

— Hvilke vurderingskriterier skal da ligge til grunn for eksempelvis opptak til master?

— I arbeidslivet vurderer man jo ofte karakterutskrifter først som en slags første filtrering, så går man fort over til å vurdere innholdet i søknaden, intervju, hvilke kurs man har og liknende. Det blir viktigere enn selve vitnemålet, sier Sæbø, og mener at man kan hende bør snu hele prosessen.

— Man kan for eksempel filtrere en søknad på bakgrunn av kursstrukturer, kanskje noen intervjuer, og så hvis man vil gjøre en siste filtrering kan man ha en form for test i etterkant. Altså at man på en måte snur hele prosessen, understreker han.

Studentene er ambivalente

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, har ikke anledning til å snakke med Khrono torsdag, men svarer i en epost:

— Karakterer i seg selv skal fungere som en indikator på hvilket faglig nivå man ligger på i det enkelte emnet. Det å skulle omsette kompetansenivået til den enkelte student til en karakter på skalaen A-F vil imidlertid kreve tydelige læringsutbyttebeskrivelser og sensorveiledninger innenfor hvert fagområde, også på tvers av institusjoner.

Beldo skriver også at NSO er positive til bruk av for eksempel motivasjonsbrev i opptak til mastergrad, og at de mener det bør være mulig å bedømme prestasjoner bestått/ikke bestått, der det er hensiktsmessig.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS