Prorektor vil skrote dagens karaktersystem i akademia
Karakterer. Prorektor for utdanning ved NMBU, Solve Sæbø, mener at bokstavkarakterer hindrer studentenes læring, og vil fjerne dagens karakterer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et innlegg i Aftenposten onsdag går prorektor Solve Sæbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ut og sier at han vil «skrote avsluttende eksamen med karakter A-F i akademia». Han mener man bør vurdere å gå over til en modell som i større grad baserer seg på godkjent/ikke godkjent.
— Det vil gi mindre fokus på å få gode karakterer, og frigjør energi til å fokusere mer på læring, sier han til Khrono torsdag.
Kommer ikke til å tvinge det gjennom
— Er dette noe dere vurderer på NMBU?
Jeg tror bokstav-karakterer svekker kvaliteten i utdanningen
Solve Sæbø
— Vi har allerede en åpning for at emneansvarlig kan gjøre det, og det er på agendaen her på NMBU, men vi har ingen planer om å trumfe det gjennom, sier han, før han legger til:
— Jeg tror bokstavkarakterer svekker kvaliteten i utdanningen, og fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring.
Sæbø forteller videre at de allerede jobber for å motivere til å prøve andre læringsformer, gjennom læringssenteret på universitetet.
Systemet oppfordrer ikke til kreativitet
I innlegget i Aftenposten skriver Sæbø at dagens system belønner reproduksjon av andres kunnskap, heller enn kreativitet, nytenkning og innovasjon.
Til Khrono utdyper prorektoren for utdanning at han i tillegg til en ny vurderingsordning, ønsker mer prosjektbasert undervisning.
— Vi trenger mer prosjektbasert undervisning som appellerer til undring og utforskning gjennom mer motiverende og relevante undervisningsmetoder, sier han.
Vil legge mer vekt på søknader og intervjuer
— Hvilke vurderingskriterier skal da ligge til grunn for eksempelvis opptak til master?
— I arbeidslivet vurderer man jo ofte karakterutskrifter først som en slags første filtrering, så går man fort over til å vurdere innholdet i søknaden, intervju, hvilke kurs man har og liknende. Det blir viktigere enn selve vitnemålet, sier Sæbø, og mener at man kan hende bør snu hele prosessen.
— Man kan for eksempel filtrere en søknad på bakgrunn av kursstrukturer, kanskje noen intervjuer, og så hvis man vil gjøre en siste filtrering kan man ha en form for test i etterkant. Altså at man på en måte snur hele prosessen, understreker han.
Studentene er ambivalente
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, har ikke anledning til å snakke med Khrono torsdag, men svarer i en epost:
— Karakterer i seg selv skal fungere som en indikator på hvilket faglig nivå man ligger på i det enkelte emnet. Det å skulle omsette kompetansenivået til den enkelte student til en karakter på skalaen A-F vil imidlertid kreve tydelige læringsutbyttebeskrivelser og sensorveiledninger innenfor hvert fagområde, også på tvers av institusjoner.
Beldo skriver også at NSO er positive til bruk av for eksempel motivasjonsbrev i opptak til mastergrad, og at de mener det bør være mulig å bedømme prestasjoner bestått/ikke bestått, der det er hensiktsmessig.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!