Bokstavklarakterer fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring, mener prorektor Solve Sæbø ved NMBU. Foto: Elisabeth Dyb/NMBU
Bokstavklarakterer fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring, mener prorektor Solve Sæbø ved NMBU. Foto: Elisabeth Dyb/NMBU

Prorektor vil skrote dagens karaktersystem i akademia

Karakterer. Prorektor for utdanning ved NMBU, Solve Sæbø, mener at bokstavkarakterer hindrer studentenes læring, og vil fjerne dagens karakterer.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Bokstavkarakterer

Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner.

I 2005 opprettet UHRs utdanningsutvalg en arbeidsgruppe, heretter kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet.

Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning.

Rapporten fra 2016 er den tolvte rapporten i rekken.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

Fakta

Test av karakterbruk på humanistiske fag

Kommisjonen til Universitets- og høgskolerådet (UHR) har plukket ut tre fag for spesiell gjennomgang i rapporten fra 2016: engelsk, nordisk og historie.

Engelsk

  • Avvik mellom kommisjonens sensorer og ordinær sensur på 17 av 35 besvarelser. Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø er langt snillere med karakterer enn de andre.

Nordisk

  • Avvik på 10 av 25 besvarelser. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det avvik på alle besvarelser. Kommisjonen peker på at UiS kan være snillere med karakterer enn de andre på dette faget.

Historie

  • Avvik på 38 av 77 besvarleser. Kommisjonen konkluderer med at den har funnet signifikante avvik mellom eksamenskarakter og kontrollsensur ved flere av institusjonene.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

I et innlegg i Aftenposten onsdag går prorektor Solve Sæbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ut og sier at han vil «skrote avsluttende eksamen med karakter A-F i akademia». Han mener man bør vurdere å gå over til en modell som i større grad baserer seg på godkjent/ikke godkjent.

— Det vil gi mindre fokus på å få gode karakterer, og frigjør energi til å fokusere mer på læring, sier han til Khrono torsdag.

Kommer ikke til å tvinge det gjennom

— Er dette noe dere vurderer på NMBU?

Jeg tror bokstav-karakterer svekker kvaliteten i utdanningen
Solve Sæbø
Prorektor for utdanning, NMBU

— Vi har allerede en åpning for at emneansvarlig kan gjøre det, og det er på agendaen her på NMBU, men vi har ingen planer om å trumfe det gjennom, sier han, før han legger til:

— Jeg tror bokstavkarakterer svekker kvaliteten i utdanningen, og fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring.

Sæbø forteller videre at de allerede jobber for å motivere til å prøve andre læringsformer, gjennom læringssenteret på universitetet.

Systemet oppfordrer ikke til kreativitet

I innlegget i Aftenposten skriver Sæbø at dagens system belønner reproduksjon av andres kunnskap, heller enn kreativitet, nytenkning og innovasjon.

Til Khrono utdyper prorektoren for utdanning at han i tillegg til en ny vurderingsordning, ønsker mer prosjektbasert undervisning.

— Vi trenger mer prosjektbasert undervisning som appellerer til undring og utforskning gjennom mer motiverende og relevante undervisningsmetoder, sier han.

Vil legge mer vekt på søknader og intervjuer

— Hvilke vurderingskriterier skal da ligge til grunn for eksempelvis opptak til master?

— I arbeidslivet vurderer man jo ofte karakterutskrifter først som en slags første filtrering, så går man fort over til å vurdere innholdet i søknaden, intervju, hvilke kurs man har og liknende. Det blir viktigere enn selve vitnemålet, sier Sæbø, og mener at man kan hende bør snu hele prosessen.

— Man kan for eksempel filtrere en søknad på bakgrunn av kursstrukturer, kanskje noen intervjuer, og så hvis man vil gjøre en siste filtrering kan man ha en form for test i etterkant. Altså at man på en måte snur hele prosessen, understreker han.

Studentene er ambivalente

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, har ikke anledning til å snakke med Khrono torsdag, men svarer i en epost:

— Karakterer i seg selv skal fungere som en indikator på hvilket faglig nivå man ligger på i det enkelte emnet. Det å skulle omsette kompetansenivået til den enkelte student til en karakter på skalaen A-F vil imidlertid kreve tydelige læringsutbyttebeskrivelser og sensorveiledninger innenfor hvert fagområde, også på tvers av institusjoner.

Beldo skriver også at NSO er positive til bruk av for eksempel motivasjonsbrev i opptak til mastergrad, og at de mener det bør være mulig å bedømme prestasjoner bestått/ikke bestått, der det er hensiktsmessig.