Overvåking av studenter

Vurderer mulighetene for overvåkning av studenter

Er det greit å be studentene filme sitt eget rom før eksamen starter? Universitetenes og høgskolenes holdninger undersøkes.

Hva kan universiteter og høgskoler gjøre for å kontrollere for juks fra hjemmeeksamenslokalet?
Torkjell Trædal
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da det i fjor ble umulig med fysisk eksamen, spurte flere undervisere seg hvordan de kunne kontrollere at studenter ikke jukset på hjemmeeksamen.

Eller sagt på en mer beint fram måte: Kan universitetene og høgskolene overvåke studentene hjemme?

Noen norske utdanningsinstitusjoner har det siste året gjort vurderinger rundt overvåking av studenter under hjemmeeksamen. Blant annet har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og UiT - Norges arktiske universitet offentlig lagt ut vurderinger av om man kan filme studenter under hjemmeeksamen.

I etterkant har Unit som leverer datatjenester til sektoren, startet arbeidet med å skaffe oversikt over universitenes og høgskolenes tilnærming til overvåking av studentenes hjemmemiljø.

Så langt tyder svarene de har fått inn på at norske universiteter og høgskoler, til tross for trenden i sammenlignbare land rundt oss, er enige om å være svært restriktive når det gjelder overvåking av studenter.

Med enkelte unntak.

Video av rommet og kunstig intelligens som overvåker pust og øyne

— Det er entydig skepsis til å overvåke, sier Jon Eliot Strømme, seniorrådgiver i Unit, om de tilbakemeldingene de har fått så langt.

Med overvåking menes alt fra filming av studentene, til programvare som bruker kunstig intelligens til å følge studenters øyne eller til å lytte til lydstrømmen.

— Det kommer mange tilbud fra internasjonale leverandører nå, om programvare som på forskjellig vis søker å finne tegn på mistenkelig oppførsel. Teknologien i ansiktsgjenkjenning og lydanalyse har blitt svært avansert, så det kan bli veldig tett overvåkning, forteller Strømme.

Strømme sier at flere institusjoner sier at slike tiltak er for inngripende, og regner med at det også blir det entydige svaret når Unit i løpet av høsten skaffer seg et enda bredere bilde.

Men han sier også at det finnes enkelte grensetilfeller der det så langt kan virke som om norske utdanningsinstitusjoner er mer delt.

— Noen institusjoner sier at de ikke driver med overvåking, men samtidig at de ber studentene sveipe kameraet 360 grader rundt i rommet før muntlig eksamen. Andre institusjoner har ikke funnet at dette er et hensiktsmessig og forholdsmessig tiltak. Her er vi interessert i å finne ut av hva institusjonene tenker og hvilke hjemler de bruker, forteller Strømme.

Også bruk av programvare som ser på hvordan studentene bruker systemene, tror Strømme det kan være noe mindre skepsis mot. Slik programvare kan for eksempel fange opp om flere studenter svarer det samme kort tid etter hverandre eller om en student sitter stille mesteparten av tiden før alle svarene kommer på en gang.

De ansatte som ønsker å overvåke

— Det som satte i gang dette, er faglæreres ønske om å få overvåket studentene under eksamen i fag der det er relevant. Det er lett å skjønne at de tenker sånn, for eksempel i realfag som fysikk eller statistikk, der utfordringen med mange spørsmål er å velge riktig metode. Et bittelite hint kan gjøre stor forskjell for kandidaten, forteller Strømme.

I Norge har man imidlertid møtt utfordringene med hjemmeeksamen først og fremst med ønsker om å endre eksamensform. Såkalt formative vurderingsformer, vurderinger underveis i læringa og ikke gjennom én enkelt hjemmeeksamen, er i vinden og kan være et alternativ til eksamener der man kan jukse.

— Står internasjonale selskaper klare med programvare som skal overvåke studenter under hjemmeeksamen?

— Ja, dette er tydeligvis et hett område rent kommersielt. Studieavdelinger og også vi i Unit har fått slike e-poster. Norske forelesere er i aktivt samarbeid med undervisere i andre land, og får på den måten informasjon om hva som er mulig. Derfor kan de og institusjonene deres ha behov for avklaringer her hjemme på hva som er lovlig og ikke.

Norge skiller seg fra andre

Man skal imidlertid ikke langt for å se at overvåkingsprogramvare tas i bruk i utstrakt grad. Ifølge Unit skiller Norge seg fra andre vestlige land.

«De fleste universiteter i andre land innførte i hui og hast systemer for overvåkning («proctoring») av hjemmeeksamener. I Norge konkluderte institusjonenes jurister med at det ikke var hjemmel for å bruke systemer for overvåkning i studentenes hjemmemiljø», heter det i en artikkel fra Unit.

— Norge tolker dette annerledes og strengere enn andre land, også innad i Europa der man stort sett har de samme GDPR-bestemmelsene. Det er land hvor de bruker utstrakt overvåkning, men i stor grad har samme lover og regler som i Norge, utdyper Strømme.

Eksamen med mer vekt på refleksjon og innsikt, øke antall spørsmål i flervalgseksamener og legge inn variasjon i spørsmålsstillinger og rekkefølge for hver student, er måter norske undervisere heller har valgt å møte hjemmeeksamensjuks på, ifølge Unit.

nyhetsvarsel student universitetet i oslo studiestart nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Enorm interesse for å bli nasjonalt forskingssenter for KI

    Joar Hystad

    Forskingsrådet har fått inn 50 søknadar om å bli nasjonalt forskingssenter på kunstig intelligens. Bak søknadane står meir enn 600 unike aktørar.

    Det skriv Regjeringa i ei pressemelding tysdag.

    Regjeringa har som kjend sett av minst éin milliard kroner til auka forskingsinnsats på kunstig intelligens, digital tryggleik og konsekvensane den digitale utviklinga har for samfunnet.

    I juni i år skal Noreg få mellom fire og seks forskingssenter på kunstig intelligens.

    — Eg er glad for å sjå den formidable interessa for KI-milliarden. Det er tydeleg at satsinga har mobilisert kunnskapsmiljø både i privat og offentleg sektor. Søkarlista viser at det ikkje er tvil om at vi har ei lang rekke fagmiljø med imponerande kvalitet og høge ambisjonar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

    Dei 50 søknadane som no er komen inn er eit resultat av i alt 122 skissesøknadar som blei levert sommaren 2024.

    Forskingsrådet skal no behandle søknadane, og avgjerda om kven som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år.

    Dei 600 unike aktørane bak søknadane fordeler seg slik:

    • 225 bedrifter
    • 151 forskingsinstitusjonar
    • 131 offentlege institusjonar
    • 6 fylkeskommunar
    • 28 kommunar
    Demonstrasjon foran Stortinget
    Oddmund Hoel gler seg over mange søknader.

  • Tre fag kuttes i Levanger

    Joar Hystad

    Tre fag kuttes ved grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger. Ansatte mener det vil få store konsekvenser.

    Det skriver avisen Innherred.

    Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

    Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.

    — Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.

    — Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.

  • Skroter videreutdanning i aldring og eldres helse

    Joar Hystad

    Den 35 år gamle tverrfaglige videreutdanningen i aldring og eldres helse ned ved NTNU skal nå avvikles.

    Det skriver Sykepleien.

    Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.

    Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.

    Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.

    — Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.

  • — Må vurdere å avvikle hjemmeeksamen

    Joar Hystad

    Professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Hadle Oftedal Andersen, mener at det må vurderes å slutte med hjemmeeksamener.

    — Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier Andersen i et intervju med Sunnmørsposten.

    En av årsakene til at professoren mener at avvikling av hjemmeeksamen bør vurderes er studentenes tilgang til kunstig intelligens (KI) i programmer som ChatGPT, som kan produsere sammenhengende tekster.

    KI er forbudt under hjemmeeksamener i nordisk litteratur, men sensorene frykter at enkelte studenter likevel benytter teknologien, skriver Sunnmørsposten.

    — Vi blir usikre når vi retter. Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre, sier professor Andersen, og fortsetter:

    — Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.

  • Batteristudier vekker internasjonal interesse

    Joar Hystad

    Batterisatsingen ved campus Grimstad ved Universitetet i Agder (UiA) har vakt internasjonal interesse, skriver Grimstad Adressetidende.

    Gjennom sosiale medier knytter forskningsmijøet seg søkere og studenter fra blant annet fra Bangladesh, USA og Østerrike.

    Antallet batteristudier som kan gjennomføres ved UiA er nå oppe i sju. Studiene har til felles at de er rettet mot batteriutvikling.

  • Norsk forsker skal bidra til FN-rapport

    Elise Lystad

    Stefan Sobolowski er valgt som en av 87 hovedforfattere på en ny FN-rapport om klima.

    — Jeg er takknemlig for muligheten til å representere mitt fagfelt i denne rapporten og for støtten fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Og selvfølgelig, støtten fra Miljødirektoratet. Jeg er også litt nervøs, da rollen som hovedforfatter innebærer et stort ansvar, og jeg ønsker å gjøre mitt beste. Jeg forventer at opplevelsen vil være like utfordrende som den blir givende, sier Sobolowski i en pressemelding.

    Sobolowski er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Spesialrapporten til FN skal handle om klimaendringer i byer, og Sobolowski skal bidra til et kapittel om trender, utfordringer og muligheter for byer i et endret klima.

    — Å bli valgt som hovedforfatter er et veldig trangt nåløye. Dette er en enorm anerkjennelse av Stefan sin kompetanse. Men også for Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøet i Bergen og i Norge er dette en utvelgelse som er vel verdt å feire, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.

    Stefan Sobolowski skal bidra til ny FN-rapport.

  • Økt byråkratisering av svensk akademia

    Elise Lystad

    Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.

    Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.

    Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.

    – Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.

    Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.

    — Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.

  • Nytt emne i ytringsfrihet

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.

    — Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.

    Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.

    — Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.

    Søknadsfrist for emnet er 1. februar.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS