Overvåking av studenter

Vurderer mulighetene for overvåkning av studenter

Er det greit å be studentene filme sitt eget rom før eksamen starter? Universitetenes og høgskolenes holdninger undersøkes.

Hva kan universiteter og høgskoler gjøre for å kontrollere for juks fra hjemmeeksamenslokalet?
Torkjell Trædal
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da det i fjor ble umulig med fysisk eksamen, spurte flere undervisere seg hvordan de kunne kontrollere at studenter ikke jukset på hjemmeeksamen.

Eller sagt på en mer beint fram måte: Kan universitetene og høgskolene overvåke studentene hjemme?

Noen norske utdanningsinstitusjoner har det siste året gjort vurderinger rundt overvåking av studenter under hjemmeeksamen. Blant annet har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og UiT - Norges arktiske universitet offentlig lagt ut vurderinger av om man kan filme studenter under hjemmeeksamen.

I etterkant har Unit som leverer datatjenester til sektoren, startet arbeidet med å skaffe oversikt over universitenes og høgskolenes tilnærming til overvåking av studentenes hjemmemiljø.

Så langt tyder svarene de har fått inn på at norske universiteter og høgskoler, til tross for trenden i sammenlignbare land rundt oss, er enige om å være svært restriktive når det gjelder overvåking av studenter.

Med enkelte unntak.

Video av rommet og kunstig intelligens som overvåker pust og øyne

— Det er entydig skepsis til å overvåke, sier Jon Eliot Strømme, seniorrådgiver i Unit, om de tilbakemeldingene de har fått så langt.

Med overvåking menes alt fra filming av studentene, til programvare som bruker kunstig intelligens til å følge studenters øyne eller til å lytte til lydstrømmen.

— Det kommer mange tilbud fra internasjonale leverandører nå, om programvare som på forskjellig vis søker å finne tegn på mistenkelig oppførsel. Teknologien i ansiktsgjenkjenning og lydanalyse har blitt svært avansert, så det kan bli veldig tett overvåkning, forteller Strømme.

Strømme sier at flere institusjoner sier at slike tiltak er for inngripende, og regner med at det også blir det entydige svaret når Unit i løpet av høsten skaffer seg et enda bredere bilde.

Men han sier også at det finnes enkelte grensetilfeller der det så langt kan virke som om norske utdanningsinstitusjoner er mer delt.

— Noen institusjoner sier at de ikke driver med overvåking, men samtidig at de ber studentene sveipe kameraet 360 grader rundt i rommet før muntlig eksamen. Andre institusjoner har ikke funnet at dette er et hensiktsmessig og forholdsmessig tiltak. Her er vi interessert i å finne ut av hva institusjonene tenker og hvilke hjemler de bruker, forteller Strømme.

Også bruk av programvare som ser på hvordan studentene bruker systemene, tror Strømme det kan være noe mindre skepsis mot. Slik programvare kan for eksempel fange opp om flere studenter svarer det samme kort tid etter hverandre eller om en student sitter stille mesteparten av tiden før alle svarene kommer på en gang.

De ansatte som ønsker å overvåke

— Det som satte i gang dette, er faglæreres ønske om å få overvåket studentene under eksamen i fag der det er relevant. Det er lett å skjønne at de tenker sånn, for eksempel i realfag som fysikk eller statistikk, der utfordringen med mange spørsmål er å velge riktig metode. Et bittelite hint kan gjøre stor forskjell for kandidaten, forteller Strømme.

I Norge har man imidlertid møtt utfordringene med hjemmeeksamen først og fremst med ønsker om å endre eksamensform. Såkalt formative vurderingsformer, vurderinger underveis i læringa og ikke gjennom én enkelt hjemmeeksamen, er i vinden og kan være et alternativ til eksamener der man kan jukse.

— Står internasjonale selskaper klare med programvare som skal overvåke studenter under hjemmeeksamen?

— Ja, dette er tydeligvis et hett område rent kommersielt. Studieavdelinger og også vi i Unit har fått slike e-poster. Norske forelesere er i aktivt samarbeid med undervisere i andre land, og får på den måten informasjon om hva som er mulig. Derfor kan de og institusjonene deres ha behov for avklaringer her hjemme på hva som er lovlig og ikke.

Norge skiller seg fra andre

Man skal imidlertid ikke langt for å se at overvåkingsprogramvare tas i bruk i utstrakt grad. Ifølge Unit skiller Norge seg fra andre vestlige land.

«De fleste universiteter i andre land innførte i hui og hast systemer for overvåkning («proctoring») av hjemmeeksamener. I Norge konkluderte institusjonenes jurister med at det ikke var hjemmel for å bruke systemer for overvåkning i studentenes hjemmemiljø», heter det i en artikkel fra Unit.

— Norge tolker dette annerledes og strengere enn andre land, også innad i Europa der man stort sett har de samme GDPR-bestemmelsene. Det er land hvor de bruker utstrakt overvåkning, men i stor grad har samme lover og regler som i Norge, utdyper Strømme.

Eksamen med mer vekt på refleksjon og innsikt, øke antall spørsmål i flervalgseksamener og legge inn variasjon i spørsmålsstillinger og rekkefølge for hver student, er måter norske undervisere heller har valgt å møte hjemmeeksamensjuks på, ifølge Unit.

nyhetsvarsel student universitetet i oslo studiestart nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS