Vurderer mulighetene for overvåkning av studenter

Da det i fjor ble umulig med fysisk eksamen, spurte flere undervisere seg hvordan de kunne kontrollere at studenter ikke jukset på hjemmeeksamen.

Eller sagt på en mer beint fram måte: Kan universitetene og høgskolene overvåke studentene hjemme?

Noen norske utdanningsinstitusjoner har det siste året gjort vurderinger rundt overvåking av studenter under hjemmeeksamen. Blant annet har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og UiT - Norges arktiske universitet offentlig lagt ut vurderinger av om man kan filme studenter under hjemmeeksamen.

I etterkant har Unit som leverer datatjenester til sektoren, startet arbeidet med å skaffe oversikt over universitenes og høgskolenes tilnærming til overvåking av studentenes hjemmemiljø.

Så langt tyder svarene de har fått inn på at norske universiteter og høgskoler, til tross for trenden i sammenlignbare land rundt oss, er enige om å være svært restriktive når det gjelder overvåking av studenter.

Med enkelte unntak.

Video av rommet og kunstig intelligens som overvåker pust og øyne

— Det er entydig skepsis til å overvåke, sier Jon Eliot Strømme, seniorrådgiver i Unit, om de tilbakemeldingene de har fått så langt.

Med overvåking menes alt fra filming av studentene, til programvare som bruker kunstig intelligens til å følge studenters øyne eller til å lytte til lydstrømmen.

— Det kommer mange tilbud fra internasjonale leverandører nå, om programvare som på forskjellig vis søker å finne tegn på mistenkelig oppførsel. Teknologien i ansiktsgjenkjenning og lydanalyse har blitt svært avansert, så det kan bli veldig tett overvåkning, forteller Strømme.

utestengt

Auken fortsetter: 544 studentar er utestengde

Strømme sier at flere institusjoner sier at slike tiltak er for inngripende, og regner med at det også blir det entydige svaret når Unit i løpet av høsten skaffer seg et enda bredere bilde.

Men han sier også at det finnes enkelte grensetilfeller der det så langt kan virke som om norske utdanningsinstitusjoner er mer delt.

— Noen institusjoner sier at de ikke driver med overvåking, men samtidig at de ber studentene sveipe kameraet 360 grader rundt i rommet før muntlig eksamen. Andre institusjoner har ikke funnet at dette er et hensiktsmessig og forholdsmessig tiltak. Her er vi interessert i å finne ut av hva institusjonene tenker og hvilke hjemler de bruker, forteller Strømme.

Også bruk av programvare som ser på hvordan studentene bruker systemene, tror Strømme det kan være noe mindre skepsis mot. Slik programvare kan for eksempel fange opp om flere studenter svarer det samme kort tid etter hverandre eller om en student sitter stille mesteparten av tiden før alle svarene kommer på en gang.

LES OGSÅ

Slik lagde underviserne «juksesikker» eksamen

De ansatte som ønsker å overvåke

— Det som satte i gang dette, er faglæreres ønske om å få overvåket studentene under eksamen i fag der det er relevant. Det er lett å skjønne at de tenker sånn, for eksempel i realfag som fysikk eller statistikk, der utfordringen med mange spørsmål er å velge riktig metode. Et bittelite hint kan gjøre stor forskjell for kandidaten, forteller Strømme.

I Norge har man imidlertid møtt utfordringene med hjemmeeksamen først og fremst med ønsker om å endre eksamensform. Såkalt formative vurderingsformer, vurderinger underveis i læringa og ikke gjennom én enkelt hjemmeeksamen, er i vinden og kan være et alternativ til eksamener der man kan jukse.

— Står internasjonale selskaper klare med programvare som skal overvåke studenter under hjemmeeksamen?

— Ja, dette er tydeligvis et hett område rent kommersielt. Studieavdelinger og også vi i Unit har fått slike e-poster. Norske forelesere er i aktivt samarbeid med undervisere i andre land, og får på den måten informasjon om hva som er mulig. Derfor kan de og institusjonene deres ha behov for avklaringer her hjemme på hva som er lovlig og ikke.

Norge skiller seg fra andre

Man skal imidlertid ikke langt for å se at overvåkingsprogramvare tas i bruk i utstrakt grad. Ifølge Unit skiller Norge seg fra andre vestlige land.

«De fleste universiteter i andre land innførte i hui og hast systemer for overvåkning («proctoring») av hjemmeeksamener. I Norge konkluderte institusjonenes jurister med at det ikke var hjemmel for å bruke systemer for overvåkning i studentenes hjemmemiljø», heter det i en artikkel fra Unit.

— Norge tolker dette annerledes og strengere enn andre land, også innad i Europa der man stort sett har de samme GDPR-bestemmelsene. Det er land hvor de bruker utstrakt overvåkning, men i stor grad har samme lover og regler som i Norge, utdyper Strømme.

Eksamen med mer vekt på refleksjon og innsikt, øke antall spørsmål i flervalgseksamener og legge inn variasjon i spørsmålsstillinger og rekkefølge for hver student, er måter norske undervisere heller har valgt å møte hjemmeeksamensjuks på, ifølge Unit.