korona-møte med asheim

Dette vil rektorene ha svar på fra statsråd Henrik Asheim

Stengt, eller bare litt stengt, er spørsmålet flere rektorer ønsket svar på i møtet med statsråd Asheim torsdag. Utvidet semester, eksamensjuks og utveksling var andre tema.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, vil ha klarhet rundt spørsmålet om universitetene skal være stengt eller bare litt stengt.
Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, vil ha klarhet rundt spørsmålet om universitetene skal være stengt eller bare litt stengt.
Publisert Oppdatert

(Saken oppdateres)

Opprinnelige var det bare Universitets- og høgskolerådet (UHR) som skulle møte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i et digitalt møterom torsdag. Nå er også rektorene ved landets universitet og høgskoler invitert.

Og de forhåndspåmeldte spørsmålene til statsråden er mange.

Rektorene Johann Roppen og Klaus Mohn trekker begge fram Khronos oppslag onsdag, der det kommer forskjellige uttalelser knyttet til om universitetene faktisk skal være fullstendig stengt for ansatte eller ikke.

Les også: Asheim: «... det er noen som tror at det ikke er lov for forskere å sitte på kontoret og jobbe. Det er det.»

Stengt eller ikke stengt?

Johann Roppen er rektor på Høgskolen i Volda. Han skriver i en e-post til Khrono at han tar det for gitt at Khronos oppslag angående ulik praktisering av korona-stenging blir et tema.

I tillegg vil han spørre om hvilke handlingsrom departementet har for å sikre likebehandling av kunst- og håndverkstudenter ved vårens muntlige eksamener, både imellom institusjonene og sammenlignet med andre studenter.

Innlandet vil utvide semesteret

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, skriver at de har behov for å utvide vårsemesteret helt til 31. juli og starte høstsemesteret allerede 1. august. Dette slik at eksamener kan tas kontinuerlig og så raskt som mulig.

— Vi trenger å kunne arbeide kontinuerlig, uten sommerpause. Studentene bør kunne ha studentstatus gjennom hele året. Vil departementet ha innvendinger mot en slik ordning? Og vil det i så fall bli gitt kompensasjon for de ekstrakostnadene institusjonene har i den forbindelse, spør Skretting.

Mohn vil ha klarhet rundt stenging

Rektor på Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, skriver til Khrono i en epost at det var med en viss undring at de leste statsrådens budskap i Khrono tirsdag og onsdag om at forskere som hadde behov for en fredelig arbeidsplass gjerne kunne arbeide på kontoret på campus.

Johann Roppen, rektor Høgskolen i Volda.
Johann Roppen, rektor Høgskolen i Volda.

— På oss virker dette som en mindre streng linje for campus-tilgang enn det som blir signalisert fra statsministeren og fra helse- og omsorgsministeren. Ved UiS har ansatte i dag ikke tilgang til arbeidsplassen på campus, med mindre de har et konkret, kortvarig ærend.

— Vi kunne gjerne tenke oss en presisering om hva som egentlig var ment, slik at universiteter og høgskoler kan legge seg om lag på samme linje når det gjaldt tilgang til campus-området, skriver Mohn.

Mohn trekker også fram at UiS har mange urolige stipendiater som er usikre fordi de står i fare for forsinkelser. særlig gjelder dette stipendiater som er avhengig av tilgang til campus for å fortsette sitt arbeid.

— Med hundrevis av stipendiater som kan forvente et månedsverk eller to utover det vi allerede har forpliktet oss til, så kan dette utgjøre en stor ekstrakostnad. Vi ber med dette om signal fra departementet som gjør at at sektoren kan utvikle en felles tilnærming til denne problemstillingen, skriver Mohn.

Kunst, praksis, stipendiater og høringsfrister

Universitets- og høgskolerådet stiller med generalsekretær Alf Rasmussen og leder Dag Rune Olsen. Sistnevnte er også rektor ved Universitetet i Bergen.

Rasmussen forteller at rektorene har sendt sine innspill og spørsmål til statsråden direkte, men fra UHR vil de ta opp følgende punkter:

1. Innenfor kunst- og musikkfagene er det en utfordring med gjennomføring av øving, eksamen, opptaksprøver osv. Hva kan gjøres på dette området?

2. Hvordan skal man få gjennomført praksis innenfor spesielt helse- og sosialfagutdanningene, lærerutdanningene og tilsvarende?

3. Hvordan skal stipendiatene få gjennomført sin forskning og feltarbeid?

4. Det er ønskelig med utsatte frister for høringen av universitets- og høyskoleloven, innspill til stortingsmeldingen om styring samt revisjonen av digitaliseringsstrategien. (De to førstnevnte har høringsfrist 22.mai Red.mrk.)

Relevant merutdanning til permitterte?

Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder (UiA) er en av dem som stiller med eget spørsmål torsdag formiddag.

I en e-post forteller hun til Khrono at i tillegg til spørsmålene fra UHR vil UIA gjerne få svar på følgende:

— I krisepakken som Stortinget vedtok i forrige uke ble det understreket at det er behov for en nasjonal dugnad for å gi mennesker som blir permitterte tilgang på relevant utdanning og opplæring, og Diku ble nevnt i denne sammenheng. Vi snakker potensielt om store tall; har departementet noen tanker om hvordan dette på kort tid skal kunne gjennomføres i praksis?

Lang liste fra Husebekk

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, forteller at hun har en lang liste med spørsmål til Asheim.

Først på lista til Husebekk står spørsmål rundt økonomi og studieoppholdstillatelse for selvfinansierende internasjonale gradsstudenter.

Husebekk konkretiserer:

— Mange selvfinansierende internasjonale gradsstudenter ved UiT er bekymret for tap av arbeidsinntekt. Uten inntekt kan de ikke oppfylle kravet om finansieringsgaranti som igjen danner grunnlag for fortsatt studieoppholdstillatelse i Norge. Mange gradsstudenter velger å bli i Norge da det anses som mer usikkert å reise til sine hjemland.

Hun spør om den kommende krisepakka for studenter også vil omfatte utenlandske studenter som jobber ved siden studiet og som nå står uten inntekt. Dette er en sårbar gruppe som har dårlig sikring.

— Internasjonalisering av utdanning er et viktig mål for oss alle. Å si at studenter utenfor EØS i utgangspunktet skal ha nok penger for å forsørge seg selv vil i denne situasjonen kunne sterkt motvirke internasjonalisering. Kan det tenkes ordninger som også vil ivareta internasjonale studenter, spør hun.

Anne Husebekk, rektor UiT.
Anne Husebekk, rektor UiT.

Bekymret for juks på eksamen

Ved UiT forteller de at de er bekymret for at det som tidligere er gjennomført som skoleeksamen nå skal være hjemme-eksamen, og spørsmålet er hvordan man kan sikre at det er studenten som svarer og ikke noen andre.

Konkret trekker de som eksempel fram sykepleierstudentene som skal gjennomføre eksamen i medikamentberegning, der det er krav til null feil før de skal ut i praksis.

— Hvordan kan denne eksamen gjennomføres, spør Husebekk.

UiT-rektoren trekker også fram problemene studenter får hvis eksamener må utsettes, med tanke på lån og stipend, men også leieforhold hos Samskipnaden.

Husebekk er som flere opptatt av utfordringer både for heltidsstudenter og deltidsstudenter og at de ikke har rett på dagpenger.

— Det hadde vært fint om Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet kunne si at studenter i heltidsarbeid får godkjenning til å fortsette i sin utdanning, og at de kan planlegge at de får fullføre, skriver Husebekk og fortsetter:

— Ideelt kunne det gjelde for alle studenter. Mange studenter er avhengig av sin deltidsjobb, og for de som i utgangspunktet er i heltidsjobb, vet vi at flere reduserer stillingen sin noe mens de er under utdanning.

Kathrine Skretting.
Kathrine Skretting.

Etterlyser flere studieplasser i sykepleie

Skretting skriver at høgskolen hennes vil kunne utdanne flere sykepleiere, for eksempel intensiv-sykepleiere, i denne korona-situasjonen. Men hun minner om at søknadsfristen allerede er 15. april.

— Vi er, sikkert i likhet med andre institusjoner, klare til å ta ansvar, dersom nye studieplasser tildeles, skriver Skretting.

Så håper Innlandet at potten til fleksible utdanninger bør økes.

Skretting trekker fram at det å kalle hjem internasjonale studenter, som hadde planlagt lengre utenlandsopphold, har medført mye arbeid og omkostninger for institusjonene.

— Vi er usikre på om smittesituasjonen vil være slik at det er tjenlig med internasjonalisering til høsten, både når det gjelder inn- og utreisende studenter. Har departementet tanker om å fraråde utveksling kommende studieår eller i alle fall det første semesteret, høst 2020, spør Skretting, og legger til:

— I så fall bør dette avklares raskt. Her på høgskolen vurderer å sette egne frister når vi må avlyse ulike tiltak med studier i utlandet.

Lavere gjennomstrømming?

I tillegg opplever man at studentene ønsker dekning til merkostnader de har ved at studiene ikke gjennomføres som planlagt.

Som flere andre trekker Skretting fram at doktorgradskandidater med prosjekter som må utføres i felt eller laboratorium risikerer forsinkelse i den rådende smittesituasjonen.

— Vil departementet se positivt på lavere gjennomstrømmingstakt i denne situasjonen, spør Skretting.

Hun ønsker seg også lengre høringsfrist på flere dokumenter og hun trekker fram at utfordringene til samskipnadene også bør adresseres.

Spørsmål fra de private

Rektor på Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, er opptatt av praktiske løsninger på dagens utfordringer.

Han skriver til Asheim:

— Kunst- og designutdanningene er avhengig av bruk av spesialfasiliteter som lydstudioer, opptaksstudier, redigering- og klippestudioer for film/TV m.m. i sine utdanninger. Dette er fasiliteter som ikke studentene har hjemme, og som ikke kan løses med digitale plattformer.

I tillegg trekker Krumsvik fram:

— Innen helsevitenskap vil det også være svært mye enklere å gjennomføre semesteret hvis vi kunne åpne campus for utvalgte programmer som trenger å trene på praktiske ferdigheter, som er en vesentlig del av studieprogrammet.

Krumsvik spør derfor:

— Ser departementet nødvendigheten av lempinger på restriksjonene slik at i hvert fall en og en student kan ha veiledning/undervisning/produksjon for å ferdigstille bacheloroppgaver?

Og:

— Hva trenger departementet av underlag fra institusjonene som har ansvar for disse utdanningene for å komme videre med restriksjoner?

Endringslogg:

Oppdatert 26. mars 2020, kl. 01.05 med spørsmål fra Arne Krumsvik.

Powered by Labrador CMS