Vrangvilje hindrer flyskole på Kjevik

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kristiansand kunne i dag hatt en luftfartshøyskole som årlig utdannet 15 trafikkflygere, 24 flygelederaspiranter og 15 flyingeniører. Byråkratiske regler har hittil effektivt stanset skoleprosjektet. Planene for en slik privat luftfartshøyskole er for lengst utarbeidet i detalj av Luftfartsutdanning Sør (LFUS), og kompetansen er sterkt etterspurt hos flyselskaper, lufttrafikktjenesten, Luftfartstilsynet og Luftforsvaret.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Opplegget er basert på et bachelor-studium. En slik høyskole på Sørlandet vil fylle et stort behov, men NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har vært proppen i systemet. NOKUT er et meget viktig organ for å sikre at studentene får et kvalitetstilbud. Men regelverket som gjelder gjør det svært vanskelig å etablere en ny høyskole. I praksis kreves at en vesentlig del av fagmiljøet er på plass på søknadstidspunktet. Det er naturligvis umulig å ansette undervisningspersonell før man vet om skolen vil bli godkjent. Slik sørger NOKUT for på effektivt vis å stanse etableringen av nye høyskoler, selv om behovet er stort og godt dokumentert.

les også

Skolen får kritikk av Luftfartstilsynet

Et annet urimelig krav er at man i søknaden (fra en høyskole som ikke har startet opp) må beskrive den forskningen, og/eller det kunstneriske utviklingsarbeid som fagmiljøet har utført de siste fem år. LFUS burde fått sin godkjenning for lengst, allerede før NOKUT-veilederen fra 2017 trådte i kraft. Men søknaden har hele tiden blitt møtt med motvilje.

Det urimelige kravet om at en nystartet høyskole skal vise til langvarig forskning og stille med en betydelig stab av fagfolk før søknad kan sendes til godkjenning, er forlengst forsøkt rettet på. For snart 12 år siden tok Høyre-representant fra Aust-Agder, Svein Harberg, opp dette problemet i Stortingets spørretime, og den 30. mars 2011 fikk han svar fra utdanningsminister Tora Aasland, uten at det i ettertid løste den gordiske knute.

Ganske nylig, 20. november 2022, ble samme problemstilling på ny reist i Stortinget, denne gang av Venstres Agder-representant, Ingvild Wetrhus Thorvik. Hun spurte om statsråden ville gjøre endringer i regelverket, slik at det blir større muligheter enn i dag til å bidra til et mangfoldig skoletilbud innenfor høyere utdanning i Norge. Statsråd Ola Borten Moe nøyde seg med å vise til at det vil komme en lovproposisjon med forslag til ny universitets- og høyskolelov i 2023. Dette er for passivt, statsråden burde raskt ryddet opp i NOKUTs absurde krav gjennom en enkel forskriftsendring.

les også

Millionunderskudd på prestisjeskole: «Annus horribilis»

Et viktig og unikt element i LFUS sitt opplegg er å kombinere utdanningsløpene for trafikkflygere, flygeledere og flyingeniører. Særlig i løpet av første års studier er det aktuelt med atskillig felles undervisning og felles forelesere. LFUS håper og tror at Luftforsvarets skolesenter blir værende på Kjevik. Det vil være et viktig moment for landsdelen, og et samarbeide mellom de to skolene vil gi en vinn/vinn-situasjon. Universitet i Agder vil også gi god hjelp, blant annet i emnene matematikk og fysikk.

LFUS vil dekke et stort behov innenfor norsk luftfart, og har mottatt en rekke støtteerklæringer, både fra Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet som begge understreker dette. En slik skole vil også styrke Kjevik som kompetansesenter for luftfart i Norge. Etter to års drift vil høyskolen ha 150 heltidsstudenter, og den vil få behov for ca. 25 årsverk.

Norge trenger vårt utdanningstilbud, men NOKUT vil ikke og har heller aldri akkreditert noen studieprogrammer på bachelorgradsnivå til private skoler som har vært førstegangssøkere. Er det slik det skal være?