LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Språkpolitikk
Vitenskapelig publisering: 97 prosent er skrevet på engelsk
En gjennomgang viser at statlige forvaltningsorganer som driver med forsknings- og utviklingsarbeid i svært liten grad publiserer på norsk.
Publisert
Tre forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gått gjennom språkbruken i statlige forvaltningsorganer, ekskludert forskningsinstitusjoner, som driver med forskning- og utviklingsarbeid (FoU).
Resultatet viser at forvaltningen har en økende vitenskapsproduksjon på engelsk.
Faktisk viser undersøkelsen at ni av ti forskningsartikler publisert ved de 97 statlige forvaltningsorganene med drev med FoU, ble skrevet på engelsk i perioden 2012—21.
Ser man utelukkende på andelen engelsk i 2021, er tallet 97 prosent.
— Denne undersøkelsen er et varsko til forskningspolitiske og språkpolitiske myndigheter. Skal det vitenskapelige språket være engelsk i forvaltningsorganer som betjener viktige samfunnsoppgaver? sier NIFU-forsker Vera Schwach.
Les mer om undersøkelsen her.
Kva språk publiserer den norske forvaltninga forskings- og utviklingsbidrag på? Forskarar ved @NIFU01 finn at fasiten er 90 % engelsk og 10 % norsk. Dette er faktisk svært alvorleg for utviklinga av norsk som samfunnsberande språk. #språklov #norskspråk https://t.co/VpULw2JZFV
— Åse Wetås (@aasewet) January 3, 2023
Flere doktorgrader
Sammen med kollegaene Henrik Karlstrøm og Silje Marie Svartefoss har Schwach gått gjennom 1200 vitenskapelige publikasjoner skrevet av ansatte i forvaltningsorganer mellom 2012 og 2021.
De fant at 1077 var skrevet på engelsk, mens 117 var skrevet på norsk. De resterende 6 var skrevet på andre språk.
En mulig forklaring på den høye engelskandelen er økt tilsig av forskeropplærte ansatte de siste ti årene, mener Schwach.
Hun viser til at antall doktorgrad som har blitt avlagt i Norge har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. I 2000 ble det avlagt 647 doktorgrader. I 2010 hadde tallet vokst til 1185 kandidater, mens det var 1934 i 2020.
— Mange som tar en doktorgrad jobber ikke i akademia. De tar med seg den akademiske tradisjonen for å skrive på engelsk. Effekten blir også forsterket av at det mangler skandinaviskspråklige tidsskrifter, sier Schwach.
Kan ha stor effekt
De har også sett at antall publiseringer har gått jevnt og trutt oppover. I 2012 publiserte forvaltningsorganene 59 vitenskapelige publikasjoner. I 2021 hadde antallet økt til 230.
Schwach mener situasjonen i forvaltningen har gått under radaren. Mens det har blitt skrevet mye om viktigheten av å ta vare på det norske fagspråket i universitet- og høgskolesektoren, har dreiningen mot engelsk i forvaltningsorganenes publikasjoner gått upåaktet hen.
Effekten, mener Schwach, kan være stor.
— Vi får et dårligere norsk fagspråk, med engelsk fagterminologi og oversettelser og en tankegang som er preget av amerikansk-engelsk kultur og tankegang. Hvis du ønsker å ha et godt norsk fagspråk, må du faktisk røkte det og ha et politisk fokus på det, sier Schwach.
Bruken av engelsk kan også ha en fremmedgjørende effekt, mener forskeren.
— Jeg mener det er grunnleggende at du skal forstå det du skal lese. Det er en viktig forutsetning for å ha et levende demokrati med innsyn i offentlig forvaltning, sier Schwach.
