Økonomi

Visumgebyr skaper hode­bry for stipendiater

Stipendiater fra land utenfor EU og EØS føler seg forskjells­behandlet. — Gebyret skaper en underklasse av stipendiater, sier stipendiat.

Skal du jobbe som stipendiat i Norge og kommer fra et land utenfor EU og EØS, er du nødt til å fylle ut et slikt skjema til Utlendingsdirektoratet. Det vil koste deg 6.300 kroner i 2022.
Skal du jobbe som stipendiat i Norge og kommer fra et land utenfor EU og EØS, er du nødt til å fylle ut et slikt skjema til Utlendingsdirektoratet. Det vil koste deg 6.300 kroner i 2022.
Publisert

6.300 kroner. Så mye koster det å få og fornye oppholdstillatelsen for stipendiater fra land utenfor EU/EØS i 2022.

Khrono har snakket med en stipendiat fra et land utenfor EU og EØS som jobber ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun kom til Norge i 2016 for å begynne på sin doktorgrad, og ønsker å være anonym av private årsaker. Khrono kjenner hennes identitet.

Totalt anslår hun å ha brukt 13.800 kroner på ulike søknader om opphold. 3.700 kroner på oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker i 2016, 5.400 til fornyelse av samme oppholdstillatelse i 2019. I tillegg kostet en søknad om permanent oppholdstillatelse henne 4.700 kroner i 2021.

– Gebyret skaper en underklasse av internasjonale stipendiater. I tillegg skaper jobben med å skrive søknaden og samle dokumenter mye stress for stipendiater fra land utenfor EU og EØS, sier UiB-stipendiaten.

— Det skaper nok et klasseskille, som vi nok kan gjøre mer med, sier viserektor Benedicte Carlsen ved UiB. Hun har ansvaret for forskning og internasjonale relasjoner.

Fakta

Gebyrer for oppholdstillatelse

Skal du søke Utlendingsdirektoratet om besøksvisum, arbeidstillatelse, statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse, koster det penger.

I 2022 koster en oppholdstillatelse for arbeid 6.300 kroner. En studietillatelse koster 5.900 kroner. Det samme koster en tillatelse for forsker med egne midler. Varigheten for en tillatelse er vanligvis tre år, og en fornyelse koster det samme.

Hvis du ønsker å søke om permanent oppholdstillatelse koster det 3.800 kroner i dag.

Kilde: UDI.no

Uvisst hvor mange det gjelder

Før en doktorgradsstipendiat fra et land utenfor EU/EØS kan begynne på graden sin i Norge, må han eller hun søke om oppholdstillatelse. En stipendiat ansatt ved et universitet eller en høgskole kan søke om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Hvis stipendiaten er ekstern finansiert, kan han eller hun søke om en studietillatelse.

UDI krever at personer som er i Norge som faglært arbeidstaker har en heltidsjobb, én arbeidsgiver og jobber minst 80 prosent.

Oppholdstillatelsen er god for tre år, deretter må den fornyes.

Hvor mange stipendiater som forsker i Norge som kommer fra land utenfor EU og EØS, er ikke sikkert.

Tall hentet fra Database for høyere utdanning viser at det er 6.315 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler i 2021. Videre viser tall fra NIFU at 40 prosent av doktorandene hadde utenlandsk statsborgerskap. Anslagsvis vil dette bety at 2526 stipendiater med annet statsborgerskap enn norsk.

Det finnes ikke statistikk for landfordeling blant stipendiatene, men 45 prosent av utenlandske studenter i Norge kommer fra andre land enn EU- og EØS-området. Hvis fordelingen er noenlunde lik for stipendiatene betyr det at rundt 1.140 trenger visum.

Brukt driftsmidler

Siden indiske Payel Chatterjee kom til Norge i 2018 for å ta en doktorgrad i fysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har hun møtt på lignende problemer som UiB-stipendiaten.

Chatterjee mener universitetene og høgskolene burde kompensere for gebyret stipendiater fra utenfor EU/EØS må betale.

– Jeg betalte gebyrene med midler fra prosjektet. Jeg har snakket med andre stipendiater fra land utenfor EU og EØS, som ikke vet om denne muligheten. Det finnes ikke et regelverk for dette, og jeg mener det burde være måter å løse dette på. Dette er midler som kunne vært brukt til andre formål.

Payel Chatterjee jobber som stipendiat ved NTNU.
Payel Chatterjee jobber som stipendiat ved NTNU.

UiB-stipendiaten beskriver gebyret som en skatt kun stipendiater fra land utenfor EU/EØS må betale.

— Det er urettferdig, og mine norske kolleger blir sjokkert når de hører at vi må betale et gebyr. Det skaper ulikhet fordi vi må ofre en del av lønna vår.

I lønnsstatistikken til Forskerforbundets medlemmer tjener en stipendiat ved en statlig utdanningsinstitusjon i gjennomsnitt 514.887 kroner.

— For meg betyr gebyret at jeg har mindre penger å bruke på forskningen. Jeg fikk lov til å betale gebyret fra driftsmidler satt av til bøker og konferanser. Budsjettet var på 15.000 kroner, og nå har jeg ikke råd til å hyre inn en oversetter til å finpusse språket i avhandlingen.

Fått oppholdstillatelse

UiB-stipendiaten fikk nylig permanent oppholdstillatelse og jobber for å fullføre doktorgraden denne våren.

Leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge, Nicolas Gibney, mener stipendiater fra land utenfor EU/EØS møter utfordringer som blir undervurdert av universiteter og høgskoler.

— Et steg i riktig retning vil være å anerkjenne at ikke alle utenlandske stipendiater blir likt behandlet av systemet og møter ekstra utfordringer. Mange stipendiater fra EU/EØS-land kan også slite med å navigere det norske systemet, men stipendiater utenfor disse landene må ofte møte annerledes og større utfordringer, sier Gibney.

Nicolas Gibney er stipendiat ved Norges Handelshøyskole, i tillegg til å lede Stipendiatorganisasjonene i Norge.
Nicolas Gibney er stipendiat ved Norges Handelshøyskole, i tillegg til å lede Stipendiatorganisasjonene i Norge.

Mangler ordninger

Både Universitetet i Bergen og NTNU har blitt spurt om de har ordninger for stipendiater fra land utenfor EU/EØS.

Prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, opplyser at NTNU har ingen felles ordning for å dekke slike gebyrer for stipendiater.

— Det har ikke vært reist en prinsipiell diskusjon om slike gebyrer skal dekkes av arbeidsgiver eller ikke. Vi vet at enkelte stipendiater har fått dekket slike kostnader lokalt ved det instituttet de er ansatt ved. Dette er en beslutning som har blitt tatt lokalt.

Heller ikke ved UiB er det en felles ordning for å kompensere for gebyrene.

— Det kommer som en konsekvens av den nasjonale politikken. Det følger ingen ekstra midler for å ta imot studenter og stipendiater fra utenfor EU og EØS, sier viserektor Carlsen.

Hun viser til kvoteordningen som ble avviklet i 2016 av den daværende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. Kvoteordningen ble innført i 1994-95, og det var til enhver tid 1100 kvotestudenter i Norge. Studentene fikk ordinær støtte gjennom Lånekassen, men reiste de hjem etter endt utdanning, fikk de ettergitt lånet.

UiB opprettet i 2017 et internasjonalt senter for å bistå internasjonale stipendiater i spørsmål om blant annet gebyrer.

— Dette er nok ikke godt nok kjent internt, dessverre. Vi får en del henvendelser om denne typen. Det er også forskjell på stipendiatene. Noen jobber ved rike institutter eller på prosjekter med store budsjetter.

Powered by Labrador CMS