lederlønninger

Viserektoren i Gjøvik tjener minst av NTNUs toppledere

Lønnsforskjeller på over 200.000 kroner i året i NTNUs ledergruppe.

Viserektor ved innfusjonerte NTNU Gjøvik, Gro Kvanli Dæhlin tjener 1.170.000 kroner i året. Hun er den lavest lønte i rektor Anne Borgs ledergruppe.
Viserektor ved innfusjonerte NTNU Gjøvik, Gro Kvanli Dæhlin tjener 1.170.000 kroner i året. Hun er den lavest lønte i rektor Anne Borgs ledergruppe.
Publisert Oppdatert

Prorektorer, viserektorer og dekaner ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har alle til salt i grøten. De tjener godt over millionen, men det er likevel interne lønnsforskjeller i den faglige toppledelsen ved landets største universitet.

Dekaner fra fakultet som tidligere lå inn under NTH (Norges tekniske høyskole) ligger på topp, mens viserektor fra en av de innfusjonerte høgskolene, tidligere Høgskolen i Gjøvik, ligger nederst på lønnsstatistikken.

Olav Bolland, som er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap topper lista med en lønn på nær 1,4 millioner kroner i året (1.396.00).

226.000 mindre enn dekanen

I andre enden, nederst og i bunnen av lønnsoversikten over de faglige topplederne i rektor Anne Borgs ledergruppe, finner vi viserektor ved NTNU Gjøvik, Gro Iren Kvanli Dæhlin, med 1.170.000 kroner i året.

Hun tjener altså 226.000 kroner mindre i året enn den best betalte dekanen.

Viserektor Dæhlin har også lavere lønn enn sin viserektorkollega i Ålesund, Annik Magerholm Fet, som tjener 1.239.300 kroner i året. Viserektoren i Ålesund tjener altså nær 70.000 kroner mer enn viserektoren i Gjøvik.

Viserektor Dæhlin er førstelektor og har ikke doktorgrad. Hun har graden cand.scient. fra tidligere Universitetet i Trondheim.

Før hun tiltrådte stillingen som viserektor ved NTNU Gjøvik hadde hun blant annet 12 år bak seg som prorektor ved Høgskolen i Gjøvik. Da hun begynte i stillingen som viserektor ved NTNU Gjøvik 1.august i år, kom hun fra stilling som seniorrådgiver utdanning i rektors stab ved NTNU.

Permisjon som seniorrådgiver

Dæhlin har også avtalefestet at hun har permisjon fra stillingen sin som seniorrådgiver i rektors stab og skal tilbake dit etter endt åremål.

— Hva synes du om å være den som tjener minst i rektors ledergruppe, over 200.000 kroner lavere enn den best betalte dekanen ved NTNU for eksempel?

— Jeg ble ansatt som viserektor 1. august i år, og er derfor en av dem med kortest fartstid og erfaring fra NTNU-systemet i gruppen. Det gjenspeiles jo også i avlønningen, skriver Dæhlin i en e-post til Khrono.

— Hvorfor tror du forskjellen er slik?

— En lederlønning sier blant annet noe om ansvar i stillingen, og en dekan har et betydelig personal- og budsjettansvar, noe en viserektor ikke har.

Prorektor Reitan med spesialavtale ved retrett

De tre prorektorene ved NTNU er så godt som likt plassert i lønn.

  • Prorektor for innovasjon, Toril Hernes: 1.366.000
  • Prorektor for forskning, Tor Grande: 1.365.000
  • Prorektor for utdanning, Marit Reitan: 1.360.00
Her er prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan sammen med rektor Petter Aasen (USN) og viserektor USN; Nils Kristian Bogen (t.h.) under en UHR-konferanse i Oslo.
Her er prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan sammen med rektor Petter Aasen (USN) og viserektor USN; Nils Kristian Bogen (t.h.) under en UHR-konferanse i Oslo.

Sistnevnte, prorektor og tidligere dekan, Marit Reitan (57), skiller seg ut med en lønnsavtale hvor det også framgår hva slags betingelser som gjelder når hun er ferdig med sitt åremål som prorektor (2025).

Da skal hun ifølge avtalen tilbake til en professorstilling der lønnen skal justeres i henhold til lønnsutviklingen i perioden og blant de høyest lønte professorene på fakultetet.

Faglig oppdatering i to år

Reitan er også den eneste av NTNUs toppledere som har avtalefestet en periode med faglig oppdatering. Hennes prorektorperiode er fem år, da hun overtok stillingen etter Anne Borg. Borg trådte inn som rektor etter Gunnar Bovim, som gikk av før tiden.

Etter fem år i prorektorjobben har Reitan rett til to års faglig oppdatering, hvorav ett år er forskningstermin, heter det i avtalen. Dette er en tilsvarende avtale som er vanlig for vitenskapelig ansatte som blir valgt, ikke ansatt, som rektor.

Der er det ikke uvanlig med rett til to års faglig oppdatering med forskningstermin etter å ha sittet i to perioder, altså åtte år i topplederstilling. For ansatte rektorer finnes ingen slik innarbeidetpraksis.

Bestemt avgang?

Marit Reitan er professor i statsvitenskap innenfor området offentlig politikk og administrasjon.

— Har du allerede bestemt deg for at det kun blir én periode på fem år som prorektor i og med retrettavtalen din?

— Jeg mener at det gir feil assosiasjon å bruke begrepet retrettavtale når det gjelder min arbeidsavtale som prorektor. Jeg har permisjon fra min stilling som professor i statsvitenskap og mulighet til å gå tilbake til denne stillingen etter endt åremål som prorektor. Jeg har da rett til ett års forskningstermin og ett år til faglig oppdatering, svarer Reitan i en e-post til Khrono mandag formiddag.

Hun fortsetter:

— Dette er i tråd med vanlig praksis for vitenskapelig ansatte ved SU-fakultetet, som jeg har permisjon fra. Jeg har ikke hatt forskningstermin siden 2012-2013. Lønnen som jeg vil få når jeg går tilbake til ordinær professorstilling, gjenspeiler lønnsutviklingen i grunnstillingen som professor som normeres i forhold til erfarne professorer ved fakultetet.

— Det er altfor tidlig å ta stilling til om jeg skal søke nytt åremål som prorektor om fire år, legger hun til.

— Tre av dekanene tjener mer enn prorektorene ved NTNU. Hva tenker du om det?

— Det har jeg ingen kommentar til, svarer Reitan.

«NTH-dekaner» på topp

Også i dekansjiktet ved NTNU er det ulikhet i lønn.

Dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, Olav Bolland, topper lønnsoversikten blant dekanene. Han har også bedre betalt enn både prorektorene og viserektorene med sine 1.396.000 kroner i året.

Dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, Olav Bolland, tjener mer enn prorektorene ved universitetet og er den best betalte i NTNUs ledergruppe etter rektor Anne Borg.
Dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, Olav Bolland, tjener mer enn prorektorene ved universitetet og er den best betalte i NTNUs ledergruppe etter rektor Anne Borg.

Dekanene ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, hhv. Ingrid Schjølberg og Siri Forsmo, kommer hakk i hæl med hver sine 1.380.000 kroner i årslønn.

Og dermed har alle disse tre dekanene høyere årslønn enn prorektorene.

Videre blant dekanene finner vi et sjikt som ligger om lag 100.000 kroner lavere:

  • Dekan ved Fakultet for naturvitenskap, Øyvind Weiby Gregersen: 1.300.000
  • Dekan ved Fakultet for økonomi, Monica Rolfsen: 1.270.000
  • Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Tine Arntsen Hestbek: 1.260.00
  • Dekan ved Fakultet for humanistiske fag, Anne Kristine Børresen: 1.252.000

Lavest av dekanene i lønn ligger Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitekt, kunst og design med en årslønn på 1.210.000 kroner i året og dermed 186.000 kroner lavere enn best betale Bolland.

Det kan se ut som om det er dekanene ved det som tidligere og også lenge før fusjonen var gamle NTH (Norges tekniske høyskole) som tjener best.

— Er det bevisst at dere lønner dekanene fra tidligere NTH høyere enn de øvrige dekanene ved NTNU?

— Lønn til dekanene ved NTNU er i hovedsak basert på en vurdering av den enkeltes tidligere erfaring og lederspennet ved det enkelte fakultet. NTNUs fakultet har svært ulik størrelse når det gjelder både antall ansatte og studenter, sier Anne Borg.

— Er det en utjevningsplan på gang, eller vil ulikhetene fortsette?

— Hvilke kriterier som legges til grunn ved fastsettelse av dekanenes lønnsutvikling er basert på NTNUs lønnspolitikk og de krav som stilles til stillingene til enhver tid, svarer rektor Borg.

— Opptatt av prosentvis utvikling

Sturla Støpstad, som er hovedtillitsvalgt for NTL ved NTNU sier at lederlønninger har ikke formelt vært drøftet ved universitetet siden 2018. Fagforeningene er ikke inne i lønnsfastsettelsen til prorektorer, viserektorer og dekaner. Det er arbeidsgivers ansvar.

Lokale lønnsforhandlinger er i gang ved de fleste av landets høyere utdanningsinstitusjoner nå.

— Vi er mest opptatt av den prosentvise utviklingen av lederlønningene, blant annet, slik at ikke noen grupper eventuelt får en bedre utvikling enn andre, sier Søpstad og peker på at dette ikke bare gjelder vitenskapelige ledere, men også direktørsjiktet.

Sturla Søpstad hovedtillitsvalgt NTL hos NTNU
Sturla Søpstad hovedtillitsvalgt NTL hos NTNU

— Så det at prorektor Marit Reitan har en avtale om at hun etter sitt femårige åremål får to års faglig oppdatering og en lønnsplassering blant fakultetets best betalte professorer, er helt ok?

— Det ligger jo en del inne her som faller helt naturlig. Hun har i utgangspunktet et professorat ved NTNU og vi ønsker at de som har lederstillinger har det i 100 prosent, og da er det lagt opp til faglig oppdatering og forskningstermin, sier Støpstad.

Støpstad legger til:

— Når vi sammenligner lønn på ledere med øvrige ansatte, så vil vi se det over tid og uavhengig om det er nye ledere eller ikke. Med andre ord, vi sammenligner lønn for funksjon, ikke i forhold til hvem som har funksjonen.

Rektor Anne Borg selv har en egen lederlønnsavtale med staten, og er den best betalte offentlig ansatte rektoren i landet med en lønn på 1.770.000 kroner i året.

Alle NTNUs prorektorer, viserektorer og dekaner er blitt ansatt av henne. De aller fleste f.o.m. 1.august i år, med unntak av prorektor Marit Reitan som tiltrådte tidligere.

Powered by Labrador CMS