ny uh-lov

Vil vurdere utsatt utestenging i fuskesaker

Utestenging på grunn av fusk bør kunne utsettes til klagebehandling er gjennomført, mener fire av opposisjonspartiene. Stortingsflertallet sier nei, men vil ha spørsmålet utredet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel, forsvarte ny UH-lov i Stortinget tirsdag.
Publisert

De fire partiene Frp, SV, Rødt og Venstre ønsker at vedtak om utestenging på grunn av fusk ikke iverksettes før studentene har fått behandlet eventuelle klager, dersom studenten selv ønsker det.

FAKTA

De viktigste endringene i ny UH-lov

Fusk

  • Øker maksstraffen for fusk fra 1 til 2 år.
  • Ny formulering på gjenbruk av egen tekst. Å gjenbruke egen tekst som man ikke har fått uttelling for skal ikke lenger være fusk.
  • Ingen felles definisjon av fusk. Men institusjonene pålegges i merknadene tettere samarbeid og at de skal samkjøre sine retningslinjer og forskrifter på området.
  • Regjeringen skal utrede spørsmålet om studenter kan få utsatt straffen til klagesaken er avgjort.

Midlertidighet og åremål

  • Det blir fortsatt tillatt for kunstfaglige institusjoner med utstrakt bruk av åremål.
  • Endrer perioden for postdoktor fra 2-3 år til 3-4 år. 
  • Oppheve § 6-5 første ledd om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søker og andre ledd om at søkere kan ansettes i lavere stilling i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere og tredje ledd om beregning av ansettelsestid
  • Endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år. Oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger

Studiesteder

  • Det er kongen i statsråd og ikke styrene ved universiteter og høgskoler som heretter kan nedlegge studiesteder.

To-sensor-ordningen

  • Regjeringen vil myke opp regelen om to sensorer på alle eksamener. Kravet om tosensor ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021.
  • Dagens regjering utsatte ikrafttredelsen og foreslo en begrenset løsning der det skal være to sensorer ved sensur av: Bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeid på lavere grad, og Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og Ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.

Akademisk frihet

  • Regjeringen følger opp anbefalingene til Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet, med flere presiseringer i den nye loven. Blant annet går det ut på å endre begrepsbruken fra «faglig frihet» til «akademisk frihet». 

Fagspråk

  • Regjeringen har foreslått og får støtte fra flertallet på å videreføre universiteters og høgskolers ansvar for å styrke og videreutvikle norsk fagspråk og redegjør for hva som ligger i dette ansvaret. 
  • I tillegg foreslår departementet å synliggjøre ansvaret for samisk fagspråk i loven. Departementet foreslår å gjeninnføre en regel i loven om undervisningsspråk. Forslaget går ut på at undervisningsspråket som hovedregel skal være norsk eller samisk.
    • Flere endringer finner du beskrevet her: Forslag til ny lov, Prop. 126 L (2022-2023).

Kilde: Stortinget

Det fremmet de mindretallsforslag om da innstillingen om ny universitets- og høyskolelov ble behandlet i Stortinget tirsdag. De fire partiene mener det er problematisk at studenter blir utestengt uten at klage er behandlet og endelig vedtak er fattet.

— Dette er problematisk med tanke på rettssikkerheten til studenter, og innebærer at studenter risikerer å bli utestengt, med de dramatiske konsekvenser som det medfører, uten at de nødvendigvis har gjort noe galt eller endelig vedtak fattet, heter det fra de fire partiene.

Stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, ville ikke gå så langt, men kom de fire partiene delvis i møte med å be om en vurdering av hvordan dette eventuelt kan gjøres.

 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget til våren med en vurdering av forslag om hvordan studenter som selv ønsker det, kan få utsatt iverksettelse av vedtak om utestenging fram til eventuelle klager på vedtak er avgjort», lyder flertallets forslag, som ble vedtatt.

Vil ha brofinansiering

SV og Rødt ønsker konkrete tiltak for fast ansatte i stillinger med ekstern finansiering og viser blant annet til Proba analyse som har vist at denne typen ansettelser øker i sektoren og partiene påpeker at dette ikke er stillinger som sikrer trygghet og forutsigbarhet for den ansatte.

— Vi ønsker å få utredet modeller for overgangsstøtte for ansatte i disse stillingene, når de er mellom prosjekter med ekstern finansiering, men dessverre fikk vi ikke støtte i komiteen for dette, sa Rødts Hege Bae Nyholt under debatten i Stortinget.

SV og Rødt sier i sitt forslag at pengene til en slik såkalt brofinansiering kunne tas fra ubrukte midlene ved universiteter og høgskoler, ved at man endrer på avsetningsreglene slik at institusjonene kan benytte avsetninger utover 5 prosent til å investere i de ansatte.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa at han har sett at noen prøver ut brofinansiering.

— Vi ser på dette som noe institusjonene selv må ta tak i. Det ligger innenfor deres autonomi, men vi følger med på det som skjer og synes det er positivt at det prøves ut, sa Hoel.

Uenige om studiesteder

Hoel og Høyres Kari-Anne Jønnes havnet i en replikkveksling under stortingsdebatten, der Jønnes utfordret statsråden på tillitsreformen og hvorfor regjeringen ikke har tillit til at universiteter og høgskoler selv kan ta kloke valg om hvor de skal ha studiesteder.

Regjeringspartiene med støtte fra SV og Rødt har sørget for flertall for at nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd.

Hoel påpekte at Høyre og regjeringen åpenbart har ulike meninger om hva som er store og små saker.

— Vi skal styre i det store og ikke i det små. Hvor i landet det skal være høyere utdanning og studiesteder mener vi er et stort spørsmål. Det samme gjelder framtiden til norsk fagspråk. Så er det en rekke andre spørsmål som vi overlater til institusjonene å avgjøre, svarte Hoel.

— Hvordan kan statsråden forsvare å bruke UH-institusjonene som et distriktspolitisk virkemiddel, fortsatte Jønnes.

FAKTA

Ny universitets- og høgskolelov

Forslag til ny lov, Prop. 126 L (2022-2023), ble lagt fram 16. juni 2023. 

Den var til høring i Stortinget 16. november 2023.

30. januar 2024 leverer utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling og 

6. februar 2024 var det førstegangs behandling av loven. Saksordfører har vært Lise Selnes, Arbeiderpartiet.

Lovforslaget baserer seg på NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler (Aune-utvalgets rapport) og alle høringsinnspillene som er kommet inn. 

I tillegg har departementet innarbeidet lovendringer som er vedtatt i Stortinget de siste årene. 

Innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen er publisert her.

Loven skal tre i kraft fra 1. august 2024.

Kilde: Stortinget

I innlegget sitt sa Hoel at nedlegging av studiesteder kan få store konsekvenser, blant annet for arbeidsplasser.

— Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere kjernekompetanse rundt i landet, og dette er ikke noe UH-institusjonene selv skal bestemme, sa han.

Stortingsflertallet påpeker i innstillingen at det er et politisk ansvar å sørge for at alle har like muligheter til høyere utdanning. 

«Det er derfor også viktig å sikre en god spredning av studiesteder, slik at alle over hele landet har eller får tilgang til utdanning. Dette innebærer at det også bør være et politisk ansvar dersom noen studiesteder skal avvikles», sier de.

Dette fikk de ikke flertall for

Blant andre forslag mindretallet ikke fikk gjennom er SV og Rødts forslag om at Sametinget skal oppnevne ett av de eksterne styremedlemmene ved UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet. I dag oppnevner Sametinget to styremedlemmer ved Samisk høgskole.

De to partiene ønsket også få inn et krav om at rektor ved statlige institusjoner skal utpekes ved valg, ikke ansettelse.

De ville også endre formuleringen om egenbetaling fra studenter fra land utenfor EØS eller Sveits til at institusjonene kan kreve betaling, ikke at de skal.

Fremskrittspartiet fremmet forslag om å sende hele loven tilbake til regjeringen og be den foreta en ny helhetlig gjennomgang av regelverket vedrørende fusk.

Powered by Labrador CMS