Vil vurdere utsatt utestenging i fuskesaker

De fire partiene Frp, SV, Rødt og Venstre ønsker at vedtak om utestenging på grunn av fusk ikke iverksettes før studentene har fått behandlet eventuelle klager, dersom studenten selv ønsker det.

Det fremmet de mindretallsforslag om da innstillingen om ny universitets- og høyskolelov ble behandlet i Stortinget tirsdag. De fire partiene mener det er problematisk at studenter blir utestengt uten at klage er behandlet og endelig vedtak er fattet.

universitets- og høgskoleloven

Høyre sikrer streng fuskestraff. Slik blir den nye loven

— Dette er problematisk med tanke på rettssikkerheten til studenter, og innebærer at studenter risikerer å bli utestengt, med de dramatiske konsekvenser som det medfører, uten at de nødvendigvis har gjort noe galt eller endelig vedtak fattet, heter det fra de fire partiene.

Stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, ville ikke gå så langt, men kom de fire partiene delvis i møte med å be om en vurdering av hvordan dette eventuelt kan gjøres.

 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget til våren med en vurdering av forslag om hvordan studenter som selv ønsker det, kan få utsatt iverksettelse av vedtak om utestenging fram til eventuelle klager på vedtak er avgjort», lyder flertallets forslag, som ble vedtatt.

uh-lov

Fornøyde med bred enighet om hovedstolpene i ny lov

Vil ha brofinansiering

SV og Rødt ønsker konkrete tiltak for fast ansatte i stillinger med ekstern finansiering og viser blant annet til Proba analyse som har vist at denne typen ansettelser øker i sektoren og partiene påpeker at dette ikke er stillinger som sikrer trygghet og forutsigbarhet for den ansatte.

— Vi ønsker å få utredet modeller for overgangsstøtte for ansatte i disse stillingene, når de er mellom prosjekter med ekstern finansiering, men dessverre fikk vi ikke støtte i komiteen for dette, sa Rødts Hege Bae Nyholt under debatten i Stortinget.

SV og Rødt sier i sitt forslag at pengene til en slik såkalt brofinansiering kunne tas fra ubrukte midlene ved universiteter og høgskoler, ved at man endrer på avsetningsreglene slik at institusjonene kan benytte avsetninger utover 5 prosent til å investere i de ansatte.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa at han har sett at noen prøver ut brofinansiering.

— Vi ser på dette som noe institusjonene selv må ta tak i. Det ligger innenfor deres autonomi, men vi følger med på det som skjer og synes det er positivt at det prøves ut, sa Hoel.

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia

Uenige om studiesteder

Hoel og Høyres Kari-Anne Jønnes havnet i en replikkveksling under stortingsdebatten, der Jønnes utfordret statsråden på tillitsreformen og hvorfor regjeringen ikke har tillit til at universiteter og høgskoler selv kan ta kloke valg om hvor de skal ha studiesteder.

Regjeringspartiene med støtte fra SV og Rødt har sørget for flertall for at nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd.

Hoel påpekte at Høyre og regjeringen åpenbart har ulike meninger om hva som er store og små saker.

— Vi skal styre i det store og ikke i det små. Hvor i landet det skal være høyere utdanning og studiesteder mener vi er et stort spørsmål. Det samme gjelder framtiden til norsk fagspråk. Så er det en rekke andre spørsmål som vi overlater til institusjonene å avgjøre, svarte Hoel.

— Hvordan kan statsråden forsvare å bruke UH-institusjonene som et distriktspolitisk virkemiddel, fortsatte Jønnes.

I innlegget sitt sa Hoel at nedlegging av studiesteder kan få store konsekvenser, blant annet for arbeidsplasser.

— Det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere kjernekompetanse rundt i landet, og dette er ikke noe UH-institusjonene selv skal bestemme, sa han.

Stortingsflertallet påpeker i innstillingen at det er et politisk ansvar å sørge for at alle har like muligheter til høyere utdanning. 

«Det er derfor også viktig å sikre en god spredning av studiesteder, slik at alle over hele landet har eller får tilgang til utdanning. Dette innebærer at det også bør være et politisk ansvar dersom noen studiesteder skal avvikles», sier de.

ny UH-lov

Kraftige reaksjoner mot politisk styring av studiesteder

Dette fikk de ikke flertall for

Blant andre forslag mindretallet ikke fikk gjennom er SV og Rødts forslag om at Sametinget skal oppnevne ett av de eksterne styremedlemmene ved UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet. I dag oppnevner Sametinget to styremedlemmer ved Samisk høgskole.

De to partiene ønsket også få inn et krav om at rektor ved statlige institusjoner skal utpekes ved valg, ikke ansettelse.

De ville også endre formuleringen om egenbetaling fra studenter fra land utenfor EØS eller Sveits til at institusjonene kan kreve betaling, ikke at de skal.

Fremskrittspartiet fremmet forslag om å sende hele loven tilbake til regjeringen og be den foreta en ny helhetlig gjennomgang av regelverket vedrørende fusk.