Kraftige reaksjoner mot politisk styring av studiesteder

— Dette forslaget oser nok en gang av mistillit fra Borten Moe og regjeringen mot hele utdanningssektoren. Venstre mener at universitetene og høyskolene selv vet best hva som skal til for å bygge videre på den høye kvaliteten i norsk UH-sektor framover, sier Abid Raja (V) om regjerings forslag om at myndigheten til å legge ned studiesteder skal overføres fra styrene ved universiteter og høgskoler til Kongen i statsråd.

Raja kaller regjeringens politikk bakstreversk og sier at dette ikke er noe Venstre kan være med på. Han mener at det heller ikke rimer godt med tillitsreformen som regjeringen snakker så mye om.

— Regjeringen utfordrer med dette forslaget universitetenes og høyskolenes selvstyre, og de bryter kraftig med prinsippet om armlengdes avstand. Borten Moe foreslår ofte at sektoren skal være autonom, bortsett fra når de er uenig med Senterpartiet, sier han i en kommentar.

Høyre: Makten flyttes unna de som vet best

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H) reagerer også kraftig på forslaget.

— Dette viser at tillitsreformen til regjering er for politikere, ikke for de som jobber i skolen og akademia. Med dette forslaget flyttes makten lenger unna de som vet best. Høyre har tillit til at universitetene og høgskolene tar gode valg på vegne av seg selv, samfunnet og regionene de er en del av.

Jønnes påpeker at problemet i Norge ikke er at vi har for mange studiesteder med profesjonsutdanninger. 

— Det er at vi har for få søkere til de utdanningene vi har. Vi burde støtte universiteter og høgskoler i å gjøre tiltak som gjør at flere vil søke, og sørge for at de har fleksible og desentraliserte tilbud. Her gjør jo regjeringen det motsatte, mener hun.

ny uh-lov

Vil at universitetene og høgskolene skal miste rett til å legge ned studiesteder

Sp: Betyr mye for distriktene

Senterpartiets representant for Nordland, Siw Mossleth, er derimot fornøyd.

— Nå kommer det som Senterpartiet har ment på plass. Dette har stor betydning for Nesna, og studiesteder på mindre plasser. Vi som politikere har et ansvar for at det også er utdanningsinstitusjoner i distriktene. Nå kan ikke lengre universitetsstyrene alene legge ned et utdanningssted, sier  Mossleth (Sp).

Ny lov

Borten Moe vil øke maks­straffen for studenter som fusker

NSO: Kan bli tvunget til å opprettholde svake studiesteder

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer sterkt på at det ikke er de som kjenner studentene og fagmiljøene best, som skal ha det siste ordet.

— At nedleggelse av studiesteder skal bestemmes politisk og ikke av institusjonene selv er feilslått. Vi mener nedleggelse skal bestemmes av de som sitter nærmest studentene, og det er ikke politikerne på Stortinget. Nå kan institusjonene bli tvunget til å drive studiesteder som ikke har forutsetninger for å tilby utdanning av høy kvalitet, sier leder av NSO, Maika Marie Godal Dam.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, var til stede da Borten Moe la fram lovproposisjonen. Han poengterer at spørsmål om politisk styrt nedleggelse av studiesteder er forholdsvis enkelt å håndtere for UiO, selv om det jobbes med campus både på Sørlandet og Innlandet. 

Han kommer likevel med en refleksjon. 

— Hvis du skal ha en politisk nedleggelse av studiesteder, hvor mange universiteter og høyskoler tør å opprette et nytt studiested? Jeg tror dette her kommer til å sementere de studiestedene vi har her i dag. Styrene vil tenke: Tør vi dette da? De vil vite at dersom et studiested opprettes, så kommer det til å være lokale politiske kamper hvis de på et eller annet tidspunkt skulle finne det riktig å terminere det. Så jeg tror ikke dette nødvendigvis bidrar til flere studiesteder for universitetene og høgskolene.

Gjelder ikke studietilbud

I Hurdalsplattformen står det at også nedlegging av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning ikke skal kunne avgjøres av styrene alene, men være gjenstand for politisk behandling.

Dette punktet fremmes ikke som lovforslag nå. 

I lovproposisjonen vises det til at nedlegging av  studiesteder kan få stor betydning for arbeidsplasser og befolkningen i området, og at slike beslutninger kan være til hinder for å nå målet om god tilgang til utdanning over hele landet. Regjeringen viser dessuten til at mange studiesteder er opprettet etter politiske beslutninger, og mener derfor at nedleggelse av studiesteder bør være en politisk beslutning. 

Leder av universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, synes det er bra at punktet om nedlegging av studieprogrammer faller bort, men UHR er fortsatt sterkt i mot å ta fra styrene myndighet til å legge ned studiesteder, slik som de uttalte i høringsinnspillet.

— All den tid det er styrene som har ansvar for forsvarlig drift av universiteter og høgskoler, herunder at dette gjøres på en økonomisk bærekraftig måte, er vi mot å overføre myndigheten til å legge ned studiesteder fra styrene til regjeringen. Det betyr en svekkelse av institusjonens autonomi og av styrenes myndighet, sier hun.

tosensorordning

Fjerner kravet om ekstern sensor i ny UH-lov

Nord: Forstår regjeringen

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet sier at de har forståelse for at regjeringen ser på nedlegging av studiesteder som en eierbeslutning.

— Vi har argumentert med at det innskrenker styrene sin styringsmulighet i universitetene at beslutningen om studiestedsstruktur fratas styrene, sier hun.

— Samtidig har vi forståelse for at regjeringen oppfatter dette som en politisk beslutning, eller eierbeslutning, som må tas av Kongen i statsråd. Nå er det klarlagt en gang for alle at dette er en eierbeslutning, som vi må forholde oss til. Jeg mener den naturlige oppfølgingen av dette må være at vår eier følger opp med en bedre finansiering av institusjoner som har flere campus, slik Regjeringen selv har sagt i Hurdalsplattformen, sier Solheim Hansen.