ny UH-lov

Kraftige reaksjoner mot politisk styring av studiesteder

Lovforslaget om å ta fra styrene ved universiteter og høgskoler myndighet til å  legge ned studiesteder, møtes med skarpe reaksjoner.

Rektor Sunniva Whittaker er sterkt i mot å ta fra styrene myndighet til å legge ned studiesteder, slik regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe foreslår å gjøre.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

— Dette forslaget oser nok en gang av mistillit fra Borten Moe og regjeringen mot hele utdanningssektoren. Venstre mener at universitetene og høyskolene selv vet best hva som skal til for å bygge videre på den høye kvaliteten i norsk UH-sektor framover, sier Abid Raja (V) om regjerings forslag om at myndigheten til å legge ned studiesteder skal overføres fra styrene ved universiteter og høgskoler til Kongen i statsråd.

Raja kaller regjeringens politikk bakstreversk og sier at dette ikke er noe Venstre kan være med på. Han mener at det heller ikke rimer godt med tillitsreformen som regjeringen snakker så mye om.

— Regjeringen utfordrer med dette forslaget universitetenes og høyskolenes selvstyre, og de bryter kraftig med prinsippet om armlengdes avstand. Borten Moe foreslår ofte at sektoren skal være autonom, bortsett fra når de er uenig med Senterpartiet, sier han i en kommentar.

Høyre: Makten flyttes unna de som vet best

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H) reagerer også kraftig på forslaget.

— Dette viser at tillitsreformen til regjering er for politikere, ikke for de som jobber i skolen og akademia. Med dette forslaget flyttes makten lenger unna de som vet best. Høyre har tillit til at universitetene og høgskolene tar gode valg på vegne av seg selv, samfunnet og regionene de er en del av.

Jønnes påpeker at problemet i Norge ikke er at vi har for mange studiesteder med profesjonsutdanninger. 

— Det er at vi har for få søkere til de utdanningene vi har. Vi burde støtte universiteter og høgskoler i å gjøre tiltak som gjør at flere vil søke, og sørge for at de har fleksible og desentraliserte tilbud. Her gjør jo regjeringen det motsatte, mener hun.

Sp: Betyr mye for distriktene

Senterpartiets representant for Nordland, Siw Mossleth, er derimot fornøyd.

— Nå kommer det som Senterpartiet har ment på plass. Dette har stor betydning for Nesna, og studiesteder på mindre plasser. Vi som politikere har et ansvar for at det også er utdanningsinstitusjoner i distriktene. Nå kan ikke lengre universitetsstyrene alene legge ned et utdanningssted, sier  Mossleth (Sp).

NSO: Kan bli tvunget til å opprettholde svake studiesteder

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer sterkt på at det ikke er de som kjenner studentene og fagmiljøene best, som skal ha det siste ordet.

— At nedleggelse av studiesteder skal bestemmes politisk og ikke av institusjonene selv er feilslått. Vi mener nedleggelse skal bestemmes av de som sitter nærmest studentene, og det er ikke politikerne på Stortinget. Nå kan institusjonene bli tvunget til å drive studiesteder som ikke har forutsetninger for å tilby utdanning av høy kvalitet, sier leder av NSO, Maika Marie Godal Dam.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, var til stede da Borten Moe la fram lovproposisjonen. Han poengterer at spørsmål om politisk styrt nedleggelse av studiesteder er forholdsvis enkelt å håndtere for UiO, selv om det jobbes med campus både på Sørlandet og Innlandet. 

Han kommer likevel med en refleksjon. 

— Hvis du skal ha en politisk nedleggelse av studiesteder, hvor mange universiteter og høyskoler tør å opprette et nytt studiested? Jeg tror dette her kommer til å sementere de studiestedene vi har her i dag. Styrene vil tenke: Tør vi dette da? De vil vite at dersom et studiested opprettes, så kommer det til å være lokale politiske kamper hvis de på et eller annet tidspunkt skulle finne det riktig å terminere det. Så jeg tror ikke dette nødvendigvis bidrar til flere studiesteder for universitetene og høgskolene.

Gjelder ikke studietilbud

I Hurdalsplattformen står det at også nedlegging av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning ikke skal kunne avgjøres av styrene alene, men være gjenstand for politisk behandling.

Dette punktet fremmes ikke som lovforslag nå. 

I lovproposisjonen vises det til at nedlegging av  studiesteder kan få stor betydning for arbeidsplasser og befolkningen i området, og at slike beslutninger kan være til hinder for å nå målet om god tilgang til utdanning over hele landet. Regjeringen viser dessuten til at mange studiesteder er opprettet etter politiske beslutninger, og mener derfor at nedleggelse av studiesteder bør være en politisk beslutning. 

Leder av universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, synes det er bra at punktet om nedlegging av studieprogrammer faller bort, men UHR er fortsatt sterkt i mot å ta fra styrene myndighet til å legge ned studiesteder, slik som de uttalte i høringsinnspillet.

— All den tid det er styrene som har ansvar for forsvarlig drift av universiteter og høgskoler, herunder at dette gjøres på en økonomisk bærekraftig måte, er vi mot å overføre myndigheten til å legge ned studiesteder fra styrene til regjeringen. Det betyr en svekkelse av institusjonens autonomi og av styrenes myndighet, sier hun.

Nord: Forstår regjeringen

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet sier at de har forståelse for at regjeringen ser på nedlegging av studiesteder som en eierbeslutning.

— Vi har argumentert med at det innskrenker styrene sin styringsmulighet i universitetene at beslutningen om studiestedsstruktur fratas styrene, sier hun.

— Samtidig har vi forståelse for at regjeringen oppfatter dette som en politisk beslutning, eller eierbeslutning, som må tas av Kongen i statsråd. Nå er det klarlagt en gang for alle at dette er en eierbeslutning, som vi må forholde oss til. Jeg mener den naturlige oppfølgingen av dette må være at vår eier følger opp med en bedre finansiering av institusjoner som har flere campus, slik Regjeringen selv har sagt i Hurdalsplattformen, sier Solheim Hansen.

universitet- og høgskoleloven ola borten moe nyheter kunnskapsdepartementet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS