politikk

Vil skrote tilleggspoeng og digitalisere all utdanning

Med et offentlig universitet som scene, lanserte Høyre ny politikk for høyere utdanning.

Statsråd for Høyere utdanning Henrik Asheim la fram ny politikk på OsloMet mandag.
Statsråd for Høyere utdanning Henrik Asheim la fram ny politikk på OsloMet mandag.
Publisert Oppdatert

Mandag morgen la Høyre fram et utkast til nytt partiprogram. Med universitetet OsloMet som åsted og introduksjon fra en rektor, var det ventet ny politikk for høyere utdanning fra statsministerpartiet.

I utkastet vil Høyre blant annet:

  • Fjerne antall tilleggspoeng i opptaket betraktelig. I dag gis det tilleggspoeng for utdanning, militærtjeneste, kjønn og språk — blant annet — men«konkurranse på likere vilkår» er mantraet for det Høyre kaller en reform av opptakssystemet.
  • Heldigitalisere universiteter og høgskoler på fire år og innføre krav om at alle offentlige universiteter skal legge ut forelesninger gratis.

— Det er ikke sikkert alle skal bort, men de må kraftig reduseres. Summen av tilleggspoeng nå gjør det veldig uforutsigbart og snittet på noen av studiene blir veldig, veldig høyt, sier forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til Khrono. Han legger til:

— Vi må ta bort insentivet for å vente med å begynne på studiene. Opptakssystemet er ikke først og fremst en anerkjennelse av ting vi liker, at dersom man like folkehøgskoler, så skal man få tilleggspoeng for det, for eksempel. Det skal være mest mulig rettferdig.

Vil gi institusjonene mer frihet i opptak

Asheim sier i samme vending at Høyre ønsker å gi institusjonene større frihet når det kommer til opptak.

— De skal få større frihet til å sette sine egne opptakskrav. Det er fordi vi ser at institusjonene er forskjellige og de ser jo godt hvor forventningene og vanskelighetsgraden er. NTNU har for eksempel hatt unntak og dermed fått lov å stille krav til karakteren fire for å komme inn på ingeniørstudiet, fordi de har sett at studenter som ikke har hatt det, ikke klarer å fullføre. Eller kanskje noen vil ha intervjuer i opptaket, sier Asheim.

Skjønner ikke hemmeligholdet

Når det kommer til punktet om å legge ut forelesninger gratis, sier Asheim at han har hørt alle problemstillingene som kan fremmes mot akkurat dette. Men han mener ikke argumentene holder mål:

— Har man et studie hvor man kan lære noe helt konkret — det bør være tilgjengelig for alle. Vi bruker nesten 40 milliarder kroner i året på denne sektoren, jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så hemmelighetsfullt.

Han erkjenner at det ikke nødvendigvis er slik at alle forelesninger er hensiktsmessig å legge ut, men mener at man bør legge ut oppsummeringer.

— Det gjør at du og jeg som innbygger kan få tilgang på denne kunnskapen. Det er det minste man skal kunne forvente, sier Asheim og viser til at det allerede gjøres ved flere eliteuniversiteter i verden.

Statsråden mener at tilgjengeliggjøringen vil heve kvaliteten på forelesningene, og ikke det motsatte.

— Forelesninger er jo åpne for alle slik det er i dag, man må bare møte opp i forelesningssalen?

Mange er nok interesserte i ulike forelesninger, men det er ikke slik at folk setter seg på t-banen og drar til universitetet og sitter bakerst med mange studenter og noterer flittig, sier Asheim.

— Men tror du at folk vil sette seg ned og gjøre det hjemme i stedet?

— Det gjør det i alle fall mer tilgjengelig. Baksiden tror jeg egentlig bare er pedagogisk. Mange forelesere lager jo et løp, for eksempel at ikke alle forelesninger er relevante med mindre man har fulgt med underveis. Jeg sier ikke at de skal slutte å tilpasse seg det studieløpet de er i, sier Asheim.

I Høyres nye utkast til partiprogram vil de sette krav om at forelesninger fra offentlige universiteter og høgskoler skal legges ut gratis. Det var blant punktene Henrik Asheim og Linda Hofstad Helleland presenterte under en pressekonferanse ved OsloMet mandag.
I Høyres nye utkast til partiprogram vil de sette krav om at forelesninger fra offentlige universiteter og høgskoler skal legges ut gratis. Det var blant punktene Henrik Asheim og Linda Hofstad Helleland presenterte under en pressekonferanse ved OsloMet mandag.

Studieavgift for utenlandske studenter

Høyre vil videre innføre studieavgift for alle studenter utenfor EØS og Sveits.

For norske studenter i utlandet, skal imidlertid hverdagen bli lettere.

Det skal bli lettere å reise på utveksling både for professorer og studenter, og studenter skal kunne ta seg jobb ved siden av utenlandsstudiene uten å miste medlemskap i Folketrygden.

Når det gjelder studentvelferd her hjemme, vil Høyre trappe opp studielånet, bygge flere studentboliger, la studenter kunne ha to fastleger og stimulere til at det fødes flere studentbarn.

— Dere gir og gir til studenter her hjemme, men vil innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. Er det her dere skal ta penge fra?

— Nei, vi ser ikke det helt i sammenheng. Det handler om at Norge er et av få land i Europa, om ikke det eneste, som ikke har noen form for skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits, sier Asheim og legger til:

— Dette er en diskusjon vi har hatt mange ganger, hvor vi har blitt nedstemt i Stortinget, men jeg mener helt oppriktig at institusjonene som tar i mot studenter fra utenfor EØS, skal kunne få noen penger inn for å bruke på kvalitetsheving, for eksempel.

Reagerer på avvikling av gratisprinsippet

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer sterkt på at Høyre i sitt nye utkast til partiprogram ønsker å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits.

De leser det i sammenheng med at partiet i det nye utkastet til program har tatt ut formuleringen om at «gratisprinsippet skal videreføres».

— Norge bør gå frem med et godt eksempel og stå i bresjen for gratis utdanning for alle. Vi skal satse på kunnskap. Når Høyre nå går inn for å avvikle gratisprinsippet i høyere utdanning, er det en gradvis innføring av skolepenger, som vil sende tilgangen til utdanningen flere tiår tilbake, sier NSO-leder Andreas Trohjell.

Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).
Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Forslaget om å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits ser NSO-lederen på som en tydelig omkamp.

— Vi kommer som tidligere til å kjempe imot, sier Trohjell.

Les også: Studentmødre støtter ikke Erna i at flere studenter bør få barn

Vil knytte studentene tettere på næringslivet

Hvis Høyre får det som de vil, skal bedrifter få muligheten for å betale for skreddersydde kurs fra universiteter og høgskoler. Flere studenter skal også få mulighet til å skrive bachelor- og masteroppgaver på bestilling fra offentlig sektor, privat næringsliv og organisasjoner.

Flere bør videre få tilbud om relevant praksisopphold i løpet av graden og det offentlige skal innføre en ordning for praksisopphold, heter det i utkastet til partiprogrammet.

Det bør også etableres flere honours-programmer, ifølge Høyres nye partiprogram.

— Vi må også kunne satse på flinke folk, vi må også kunne ha et tilbud til de som virkelig trenger det, sier Asheim.

Les også: Første dag på honours-studiet