Debatt ● Arild Bjørndal og Sølvi Lillejord
Vil lære av kritikken
Barnevernspedagogutdanningene bør gjenoppta samarbeidet med Forandringsfabrikken, mener professor Arild Bjørndal og professor Sølvi Lillejord. De ønsker dialog og videreutvikling av tilbudet. Flere utdanninger bør utnytte barnas innsikter.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Barnevernsutdanningene har en utrolig viktig oppgave i samfunnet. Etter fullført utdanning skal deres studenter ha trygghet og kompetanse i møte med sårbare barn og familier i utsatte situasjoner. Der skal de blant annet bidra til å finne svar på et av de vanskeligste spørsmål som noen yrkesutøver må ta stilling i vårt samfunn: Bør dette barnet tas ut av denne familien?
Kjernekompetansen i utdanningen, som beskrevet i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, er knyttet til «barnevernsfaglig forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte». Der heter det også at: «Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter, og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet».
Khrono omtaler 8.9.22. at flere av barnevernspedagogutdanningene har brutt samarbeidet med Forandringsfabrikken (FF). Det synes vi er synd, og styret vil gjerne invitere til en dialog med håp om at samarbeidet snarest kan gjenopptas og videreutvikles.
Kunnskapsbasert praksis er, i en gitt kontekst, å treffe faglige beslutninger om den enkelte, sammen med den det gjelder. Forskriften beskriver dette som forskningskunnskap, profesjonserfaring og kunnskap fra dem det gjelder. Studentene skal øves i å innhente og forholde seg (kritisk og konstruktivt) til alle tre kunnskapskilder.
Mens vi har et rimelig godt grep på forskningsbasert informasjon (når den finnes og er tilgjengelig), og fagpersonen etter hvert erverver seg erfaringer (først i studiet og så i jobben), har det i mange utdanninger vært lagt lite vekt på hvordan man kan innhente kunnskap fra brukerne, elevene eller pasientene.
Det handler ofte om enkelttilfeller, når den det gjelder skal legge sine erfaringer og meninger i vektskålen, noe som kan bli avgjørende for hvilken beslutning som treffes. Hvordan snakker vi med barn om hva som er viktig for dem? Hvordan skaper vi en trygg nok setting til at de tør å si fra? Det gjelder også på policy-nivået, når vi skal treffe beslutninger om mange. Hvordan kan vi vite noe om hva (relativt) mange pasienter mener, mange elever erfarer eller mange barn i barnevernet synes er viktig?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forandringsfabrikken samler systematisk inn slik erfaringskunnskap. Ungdommer som har deltatt i undersøkelsene (vi kaller dem proffer), inviteres til å formidle funnene direkte til studentene. Dessuten har ungdommene, i dette tilfellet barnevernsproffene, egen erfaring fra møtet med barnevernet, som de kan dele for å konkretisere funnene. Til sammen er intensjonen at studenter (og lærere) får interagere med noen «som har kjent det på kroppen» og at de får kjennskap til noen viktige innsikter som mange barn har gitt uttrykk for.
Dette har aldri vært kalt forskning, men det er utvilsomt nyttig kunnskap. Den er innhentet ved bruk av alminnelige, undersøkende metoder som også brukes i forskning, for å gi etterrettelige funn. På noen punkter kan fremgangsmåten være bedre enn de som ofte brukes i forskning, blant annet er FFs undersøkere (ansatte voksne) utrolig gode til å skape trygge rammer. FF greier også å hente inn informasjon fra mange barn. Vi har blant annet publisert rapporter med informasjon fra 722 barn i barnehagen, 110 barn i hjelpetiltak i barnevernet, 63 barn og unge utsatt for tvang i psykisk helsevern og 55 barn og unge utsatt for tvang i barnevernsinstitusjon. Den innsikten må ha krav på interesse!
Nytt styre i FF har i én måned gransket aktiviteten, etter massiv kritikk på forsommeren som hadde utgangspunkt i noen ungdommers og noen tidligere ansattes negative erfaringer. Styret ser at FF kan dokumentere sine fremgangsmåter og at metodene er godt tilpasset formålet. Funnene er troverdige og logiske. De bekrefter og utfyller (av og til også utfordrer) forskningsbasert kunnskap på ulike områder. De proffene som nå er med i nettverket, opplever det som trygt og meningsfullt å være del av en organisasjon der det også er mulig å si fra. De ansatte er fornøyde med sin viktige arbeidsplass som følger alle vanlige rutiner for en slik organisasjon.
Forandringsfabrikken skal selvsagt lære det vi kan av kritikken. Men her har samarbeid, etter vår vurdering, blitt avsluttet for raskt, uten at alle kortene er på bordet. Det nye styret, og flere nyoppnevnte faglige råd med bred kompetanse, viser med all tydelighet at mange universitetsansatte og fagfolk i praksisfeltet tror på formål, framgangsmåter og folk i Forandringsfabrikken.
Vi inviterer de ansvarlige for barnevernspedagogutdanningene til dialog om hvordan vi sammen kan sikre best mulig læringsutbytte for studentene, når proffer fra Forandringsfabrikken formidler funn fra undersøkelsene. Om det er noe som ikke har fungert optimalt, kan vi sammen endre på det. Rapportene fra FF bør brukes, ikke for å erstatte noe annet, men fordi de gir studentene en førstehånds innsikt i hvordan barn og unge opplever møtet med tjenestene, og hvilke råd de har om tjenesteforbedring. Det som står i rapportene, står ingen andre steder og kan bidra til å forsterke, fornye og forbedre utdanningenes kunnskapsbaserte praksis.
