Høgskulen i Volda
Vil ikke offentliggjøre arbeidsmiljø-resultat
Ingen quick fix, sier mediedekan Kate Kartveit om å arbeide med arbeidsmiljø. Men hvordan resultatene ved Avdeling for mediefag er etter den siste arbeidsmiljøundersøkelsen, vil hun ikke si mye om.
Helt siden 2019 har det vært uro rundt arbeidsmiljøet ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda. I kortversjon: Nedslående resultater i arbeidsmiljøundersøkelsen ARK og en dekan som ble omplassert.
Resultatene fra 2018-undersøkelsen viste at ansatte på Avdeling for mediefag sa seg gjennomgående mindre fornøyde med både egen ledelse og overordnet ledelse enn resten av de ansatte på høgskolen — og i universitets- og høgskolesektoren ellers.
I januar 2022 foreligger resultatene av en ny ARK-undersøkelse. Flere kilder ved Avdeling for mediefag sier til Khrono at den viser at arbeidsmiljøet ikke har blitt bedre. Ansatte skal og ha blitt oppfordret til å ikke snakke med pressen om dette.
«Trenger ro»
Khrono har bedt om å få oversendt resultatene fra den nye ARK-undersøkelsen, som består av flere delrapporter, men har så langt fått avslag.
Et bilde Khrono har fått tilgang til fra en presentasjon av undersøkelsen viser blant annet at Avdeling for mediefag skårer lavere enn snittet på resten av høgskolen på flere områder, men størst utslag er det på punktene «Fravær av personkonflikt» og «Fravær av arbeid-hjem-konflikt».
Dette blir brukt som begrunnelse for å ikke gi Khrono innsyn i undersøkelsen:
«Å tolke resultatet av undersøkinga er ikkje heilt intuitivt og rapportene er heller ikkje ei objektiv sanning. Det er ikkje ønskeleg at det leggast meir i rapportene enn det er grunnlag for. No treng organisasjonen ro for å arbeide med dette i felleskap. Alle tilsette deltek i dette arbeidet slik at det skapast ei felles oppfatning og ikkje mange ulike».
Rådgiver for personal- og dokumentforvaltning ved høgskolen, Silje Klepp, informerer videre om at dette også er bakgrunnen for at resultatet av undersøkelsen ikke sendes på e-post til hver enkelt ansatt. Det skal være en felles gjennomgang av undersøkelsen ved hver enhet.
«Medieoppslag om undersøkinga før ein er ferdig med denne prosessen internt, vil kunne føre til ei svekka tillit til undersøking og dermed skade det viktige arbeidet ein no skal til med,» skriver hun.
Et godt utgangspunkt til å jobbe med arbeidsmiljøet
Dekan ved Avdeling for mediefag, Kate Kartveit, sier at resultatene ikke er dårligere enn i 2018 på avdelingsnivå.
— Undersøkelsen på Avdeling for mediefag er basert på et samlet resultat fra fire enheter. På enhetene varierer resultatene fra klar bedring på noen områder til noe dårligere resultat enn i 2018 på andre. På Avdeling for mediefag ligger vi litt lavere enn gjennomsnittet ved Høgskulen i Volda. Det er selvfølgelig beklagelig. Vi jobber med arbeidsmiljøet kontinuerlig, sier hun.
Kartveit trekker fram at dette er en kvantitativ undersøkelse.
— Kvantitative undersøkelser er et øyeblikksbilde, og kan umulig fange opp nyanser. Men ARK-undersøkelsen gir oss likevel et godt utgangspunkt for å arbeide videre med arbeidsmiljøet. Vi kan analysere oss fram til hvilke konkrete områder vi må ta fatt i. Det gleder jeg meg faktisk til å ta fatt på sammen med de ansatte, sier hun.
Ønsker ikke å hindre diskusjon
— Hvorfor velger dere å ikke sende ut undersøkelsene, men presentere dem muntlig i bolker for instituttene?
— Å arbeide med arbeidsmiljø er langsiktig arbeid. Det finnes ikke noe quick fix. Vi har valgt å presentere denne undersøkelsen på avdelingsnivå først. Vi må reflektere over det totale bildet først, og så kan rapportene fra den enkelte enhet presenteres på enhetene. Da har man et sammenligningsgrunnlag fra avdelingsnivå, sier Kartveit og fortsetter:
— De fem rapportene blir selvfølgelig delt med de ansatte etter hvert. Men det er uklokt å overlate til den enkelte å sitte og tolke resultatene. Arbeidsmiljøet skaper vi sammen, så vi bør arbeide med rapportene sammen. Derfor velger vi å ta dette på avdelingsnivå først, for å sette i gang en felles refleksjon over resultatene, før den enkelte enhet arbeider videre med sin rapport.
Kartveit sier at de mener det er en god idé å være felles om dette, og at alle får samme informasjon.
— Ikke fordi noen ønsker å være diktatorisk eller hindre diskusjon, sier hun.
— Da tolker jeg at dette også er grunnen til at Khrono ikke har fått innsyn i undersøkelsen?
— ARK-rapportene er foreløpig interne arbeidsdokument. Vi må få lov til å bearbeide dem før det blir en offentlig sak. Vi vil gjerne arbeide med arbeidsmiljøet internt, og ha ro rundt en så åpen prosess som mulig, sier Kartveit.
Høyt sykefravær — igjen
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Høgskulen i Volda, Bjørn Gunnar Tafjord, informerer Khrono om at det er lagt opp til at forskjellige hovedtillitsvalte for fagorganisasjonene skal følge presentasjonene ved de ulike avdelingene. Utover dette ønsker han ikke å uttale seg om saken.
Sykefraværet ved Avdeling for mediefag har tidvis vært høyt, helt opp til 16 prosent. Dette har vært tema på flere styremøter ved høgskolen.
Etter det Khrono blir fortalt, er sykefraværet nå igjen høyt. Dette stemmer med tallene som ligger i papirene til flere møter i arbeidsmiljøutvalget ved høgskolen. Tall fra siste kvartal i 2021 viser et sykefravær på 9,1 prosent. Det er en økning fra både kvartalet før og året før.
Hele høgskolen opplever en økning, men sammen med fellesadministrasjonen er det Avdeling for mediefag som har størst fravær. I saksfremstillingen pekes det på at egenmeldt fravær øker totalt sett, blant annet fordi ansatte er oppfordret til å holde seg hjemme også ved vanlige forskjølelsessymptomer.
Noen få syke kan slå tydelig ut på statistikken
Kate Kartveit skriver i en e-post til Khrono at sykefraværet på Avdeling for mediefag (AMF) er på 8 prosent i fjerde kvartal, mot 7,8 prosent for hele Høgskulen i Volda.
«AMF er en liten avdeling, med til sammen ca. 45 ansatte og vikarer, ganske få fulltidssykemeldinger slår kraftig ut på statistikken,» skriver Kartveit i e-posten.
Hun forteller at årsakene til langtidssykemelding er en kombinasjon av arbeidsrelaterte forhold og andre årsaker.
Førstelektor ved Institutt for journalistikk, Steinar Høydal, er verneombud for Avdeling for mediefag — i hvert fall til man klarer å finne en erstatter.
— Jeg skal forske dette halvåret, og har sagt at jeg vil at noen andre tar over.
— Det er ingen som melder seg?
— Nei.
— Vi skjønner at det er en del sykefravær ved avdelingen. Henger det sammen med arbeidsforhold?
— Det er nok en blanding — litt begge deler. Jeg oppfatter arbeidsmiljøet som bedre enn i 2018.
Hadde ulike ønsker
I en sak til arbeidsmiljøutvalget ved høgskolen heter det at de fire avdelingene har hatt ulike ønsker for rapportene som skal lages etter gjennomført kartlegging. Avdeling for mediefag har ønsket rapporter på instituttnivå.
Det heter også at rapportene skulle leveres fra NTNU, som er de som praktisk gjennomfører undersøkelsene, i uke 1 2022.
Like før studiestart 2019 ble daværende mediedekan, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, bedt om å gå av. Rotevatn ville ikke dette selv, og hun ble omplassert i organisasjonen. Hun klaget på dette vedtaket, og til slutt var det Kunnskapsdepartementet som avgjorde: Høgskolen hadde rett til å gjøre som de gjorde.
— Bakgunnen er arbeidsmiljøkartleggingene som er gjennomført. Vi har forhandlet med Rotevatn en tid om å få til en ordning, men vi har ikke blitt enige, sa rektor Johann Roppen til Khrono i 2019.
Etter at ARK-undersøkelsen viste at alt ikke var som det burde være ved avdelingen, bestemte høgskoleledelsen at det skulle gjennomføres en egen kartlegging for Avdeling for mediefag. Den viste blant annet at halvparten av de ansatte ved avdelingen var kritiske til dekanen.
Rotevatn fikk ny stilling som direktør for Musea på Sunnmøre. Høsten 2020 ble Kate Kartveit ansatt som ny mediedekan ved høgskolen. Hun la ikke skjul på at det har vært konflikter ved avdelingen.
— Det har blitt avdekket dype problem og det har vært et høgt sykefravær. Jeg prøver å få nøstet opp og få løst problemene, sa Kartveit til Khrono i desember 2020.
Hun sa da at hun hadde invitert alle ansatte til en samtale, men at det ikke var alle som ønsket å snakke med henne.
Nyeste artikler
Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår