Vil ha akademia i hav­vinden: — Vi må forske mer, utdanne flere

Brussel (Khrono): — Ja, det tror jeg er nødvendig.

Det svarer olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) når Khrono spør om det trengs en gjennomgang av utdanningsløpene for å sikre at en har kompetansen på plass for å gjennomføre et grønt skifte.

— Når vi lanserer våre ambisjoner på ulike felt innen det grønne skiftet, må vi følge opp med tiltak og virkemidler, på forskningssida, på utdanningssida og på teknologiintroduksjonssida. Gode og sammenhengende verdikjeder som gjør at man jobber sammen, er vesentlig for å lykkes, legger han til.

Vil ha mer forskning

Khrono møter Aasland i Brussel etter et møte med norske aktører som jobber med energispørsmål i den belgiske hovedstaden. Flere har rettet fingeren mot betydningen av forskning.

Det skjer bare en drøy uke etter at Aasland sendte ut en pressemelding om at Forskningsrådet hadde gitt 528 millioner kroner til 48 forsknings- og innovasjonsprosjekter knyttet til det grønne energiskiftet. Skal vi tro Aasland kan det tolkes som en større erkjennelse av betydningen forskningen har i dette skiftet.

— Vi trenger mer forskning, vi trenger mer kompetanse og vi trenger å utdanne folk til de nye jobbene i det grønne skiftet. Det ligger enorme muligheter for oss i å bringe teknologien videre, sørge for at vi klarer å løse ting på en bedre måte gjennom å satse på forskning, sier han.

Peker på havvind

— Betyr det mindre petroleumsforskning og mer annen forskning?

— Ikke nødvendigvis, petroleumsforskningen er også en del av det grønne skiftet. Jeg tror det er uklokt å prioritere ned noe, vi trenger mer forskning, mer kompetanse i det grønne skiftet enn vi kanskje tradisjonelt har hatt.

I mai serverte regjeringen planer en omfattende satsing på havvind, med mål om at det skal produseres nesten like mye ny kraft fra havvind som det produseres totalt i dag. En skal gå fra to til 1500 havvindmøller, innen 2040 skal det tildeles områder for 30.000 megawatt havvindproduksjon.

Flere av de 48 prosjektene det ble varslet finansiering av tidligere i juni, kretser rundt havvind. Som Khrono har skrevet om tidligere har også flere norske universiteter utdanninger rettet inn mot havvind.

Når Khrono spør Aasland hvor han mener trengs å bygge opp kompetanse, svarer han at «det er krevende å gi en slik analyse over bordet», men at en må styrke innsatsen der en har muligheter for å lykkes. Et av områdene han peker på er nettopp havvind.

— Vi må forske mer, utdanne flere, sørge for at vi har riktig kompetanse til å lykkes framover. Det blir viktig at vi klarer å ta havvindproduksjonen inn i en ny kontekst, sørge for at vi har en utvikling som gjør installasjonene enklere, lettere å vedlikeholde, lettere å håndtere, sier han.

Snuoperasjonen om Ocean Space Center

Aasland peker også på et annet område han mener det er viktig å få mer kompetanse om:

— Det norsk kraftsystemet og energisystemet, også når vi tenker Europa i stort, er bygd ryndt store installasjoner, store produksjonsenheter, enten det er olje og gass eller fornybar energi, som tredve tusen megawatt på havvind. Men det vil også vokse fram andre løsninger som melder seg tydelig nå, dette med lokal energiproduksjon, smarte systemer, innretninger som gjør at en kan styre dette på en god måte.

Dagen etter at regjeringen presenterte planene for havvindsatsingen serverte de et revidert statsbudsjett der det ble klart at de ville utsette byggingen av forskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim. De endte med å snu, etter hard kritikk.

— Ocean Space Center er utrolig viktig for å utvikle havnæringen videre, jeg er glad for at en nå har fått en løsning også miljøene rundt mener er god, er Aaslands svar når Khrono spør om snuoperasjonen.

Uro rundt støtteordning

På møtet med de norske aktørene ble han også servert en uro rundt hva som skjer med støtteordningen RES-EU, en resultatbasert grunnfinansiering for instituttene som utbetales når de har fått EU-prosjekter. Ordningen skal sikre at institutter med lav grunnfinansiering skal kunne delta i dragkampen om EU-midlene.

Sintef, som har hentet ut mer fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon enn noen andre norske aktører, har advart mot at de kan måtte kutte i EU-aktivitetene om ikke ordningen styrkes. Frys i støtten vil mer enn doble instituttregningen, hevder de. Forrige uke vedtok Sintef-styret å videreføre satsingen på EU-prosjekter, inntil videre, til tross for usikkerheten om hvordan ordningen blir innrettet framover.

— Jeg har notert meg det han fra Sintef sa og satt to streker under det, er det korte svaret fra Aasland på spørsmål om RES-EU.