Få flyktninger er så langt tatt opp til høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet tildelte i vår midler til 1000 studieplasser avsatt til flyktninger, primært tiltenkt personer som har flyktet fra Ukraina. Fordelingen av studieplassene er over hele landet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fortalte samtidig at det vil være opp til hver enkelt institusjon å vurdere om søkerne er kvalifiserte.

— Vi forventer at det gjøres en individuell vurdering av søkerne. De beste beslutningene får vi ved å delegere dette, sa Ola Borten Moe i mai.

ukraina-krigen

Oppretter 1000 studieplasser til flyktninger fra Ukraina

Flere forklaringer på lave tall

De 11 institusjonene Khrono har sjekket fikk til sammen tildelt 765 av de 1000 nevnte studieplassene. Mange har foreløpig ikke tatt opp noen studenter og flere melder om lave søkertall og få henvendelser fra flyktninger.

I april etterlyste rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, en ny måte å tenke på når man utplasserer flyktninger. Man burde kartlegge utdanning og bakgrunn og plassere med tanke på mulig jobb eller utdanning mente han. prorektor for utdanning ved NMBU, Elise Norberg trekker fram nettopp dette som en utfordring ved opptaket nå.

Det kom også en del færre flyktninger til Norge enn det man hadde forventet. De første anslagene lød på 60.000, i mai ble det nedskalert til ca. 45.000.

Ukrainske studenter

UiO-rektor mener vi må tenke annerledes om bosetting av flyktninger

Stavanger har kommet lengst

Universitetet i Stavanger (UiS) ser så langt ut til å være de son har kommet lengst i arbeidet med opptak og plassering av flyktningene.

Opptakskontoret ved Universitetet i Stavanger (UiS) informerer om at rundt 30 ukrainere har søkt og fått plass ved årsstudium i norsk, språk og kultur, der hovedmålet er å lære seg norsk. Søknadsfristen til dette programmet utløper 1. august.

I tillegg har 12 ukrainske søkere fått innpass på ulike masterstudier. Dette er studenter som tidligere har fullført en bachelorgrad. Noen av de har fått unntak fra opptakskravet som gjelder engelskkunnskaper. De som mangler dette kravet må gjennomføre et engelskkurs før oppstart, informerer opptakskontoret.

OsloMet: 6 søkere til 80 plasser

OsloMet trekker fram at når det gjelder ukrainske flyktninger, så ligger det masterstudier og emner på lavere og høyere nivå ute til søkning fortsatt.

Kommunikasjonsansvarlig Ingvild Straume skriver til Khrono at per nå er det registrert seks søkere i opptaket som er særskilt for ukrainske flyktninger. OsloMet fikk tildelt 80 studieplasser.

— Det vil være åpent for søkning i alle fall fram til studiestart, og muligens litt etter det også. Det kan komme en del søknader nå framover og det er derfor litt tidlig å si noe om hvor godt vi får fylt opp plassene, understreker Straume.

USN har 70 plasser

Universitetet i Sørøst-Norge fikk tildelt 70 studieplasser til direkteopptak av ukrainske flyktninger.

Ansvarlig for opptaket, Kristin Barstad, skriver til Khrono at det er for tidleg å si så mye om opptaket enda.

— Vi mottar en del spørsmål og det ser ut som det fram til no er mest interesse for norskkurset. Ut i august har vi litt bedre informasjon om dette, skriver Barstad.

HVL: 1 søker til 50 plasser

Høgskulen på Vestlandet (HVL) fikk tildelt 50 studieplasser til ukrainske flyktninger. Så langt har de fått én søker.

— Det er veldig laber interesse. Vi får jevnt og trutt spørsmål og henvendelser, men det ender opp med få søknader, sier Espen Fosse, som leder avdeling for studieadministrasjon ved HVL.

Det kan fortsatt komme flere søknader frem mot studiestart.

— Ut ifra henvendelsene vi får ser vi at fag som juss og medisin er veldig populært, men de fagene tilbyr vi ikke ved HVL. Vi treffer nok ikke helt den ukrainske søkermassen.

UiB: Over 100 søkere

Universitetet i Bergen (UiB) fikk 125 studieplasser til flyktninger.

— Per i dag (21. juli 2022, journ.anm.) har vi delt ut 5 masterstudieplasser og 10 plasser for korttidsstudier på masternivå. Vi har også gitt 8 søkere ordinære tilbud og 10 søkere betinget tilbud om norskkurs for flyktninger, skriver Ole Friele, kommunikasjonsrådgiver ved studieavdelingen ved UiB, i en e-post.

På opptak til enkeltemner vil åtte søkere trolig kunne få et betinget tilbud, der betingelsen er bestått test i engelsk i august. Ytterligere fem til, som heller ikke kan engelsk, skal avklares for spesielle opptakskrav.

— Til nå har man mottatt over 100 søkere, hvorav rundt 30 søkere er fra Ukraina. UiB tar løpende opptak av flyktninger frem til 1. august, men det kan også bli aktuelt å utvide denne fristen noe, skriver Friele videre.

Gjennom sommeren kjører universitet både norskkurs og engelskkurs for til sammen 68 flyktninger.

NTNU: Organiserer engelsktest

Landets største universitet fikk også utdelt flest studieplasser til ukrainske flyktninger. 140 studieplasser har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fått til disposisjon, og så langt har universitetet mottatt søknader fra 59 flyktninger.

— De fleste søkerne som har en utdanningsbakgrunn for å kunne bli tatt opp, må bestå en engelsktest før de får bekreftet opptak. NTNU har inngått avtale med Folkeuniversitetet slik at aktuelle søkere får tatt engelsktest i begynnelsen av august kostnadsfritt. NTNU betaler for testene, skriver seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen ved NTNU, Anne Sliper Midling, i en e-post.

UiO: Søkere både til master og kortprogram

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de opprettet opptak til både kortprogrammer og mastergrader. Av de 100 tildelte studieplassene har UiO hittil fått 44 søkere, 21 søkere til kortprogrammene og 23 søkere til masterprogrammene.

UiO presiserer at det ikke kun er ukrainere i dette opptaket, da Kunnskapsdepartementet har bestemt at det skulle legges til rette for alle flyktninger som nylig har ankommet Norge.

Ingen av søkerne har fått tilbud ennå, opplyser UiO.

I likhet med NTNU venter UiO på at søkerne skal ta engelsktester. I tillegg venter UiO på at søkerne til masterprogrammene skal bli vurdert for faglig fordypning av fakultetene og levere inn etterlyst dokumentasjon.

Innlandet: Vil ikke opplyse

Høgskolen i Innlandet vil foreløpig ikke gå ut med hvor mange ukrainske studenter som har fått tilbud om studieplass hos dem.

Dette fordi sperrefristen for offentliggjøring av studietall ikke er før 25. juli, informerer opptakskontoret overfor Khrono.

UiT: 10 søkere

Opptakskontoret ved UiT Norges arktiske universitet informerer om at det er 10 søkere som befinner seg i kategorien Khrono etterspør. De presiserer at det ikke er sikkert at alle disse er ukrainske statsborgere.

Østfold: Få henvendelser foreløpig

Tore Petter Engen er kommunikasjonsdirektør ved Høgskolen i Østfold. Høgskolen i Østfold fikk 30 studieplasser tildelt fra regjeringen.

Engen forteller at de har opprettet en egen nettside hvor tilbudet til flyktninger er presentert.

Engen forteller at informasjonen om mulighetene først ble ordentlig kommunisert ut i slutten av juni, og at høgskolen ikke har fått så mange henvendelser enda.

— Vi har allerede bestemt at vi aktivt skal kontakte alle kommunene i vår region for å be de som har ansvaret for flyktningene om å både opplyse og informere om dette tilbudet. Vi tror dessverre ikke at dette er noe alle flyktningene finner ut av på egen hånd. Vi som utdanningsinstitusjon må sammen med kommunene være gode på å opplyse hvilke muligheter de har nå i denne vanskelige tiden for dem. Vi har også utpekt hvilken seksjon hos oss som skal bistå i dette viktige arbeidet, understreker Engen.

NMBU: — Vi må behandle folk likt

Elise Norberg er prorektor for utdanning ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

NMBU fikk tildelt 30 av de 1000 studieplassene regjeringen fordelte med tanke på ukrainske studenter og direkte opptak ved institusjonene.

Norberg trekker først frem at det er en utfordring for institusjonene at mange flyktninger er sendt rundt omkring i landet uavhengig av deres eventuelle ønsker eller muligheter for arbeid eller studier innen høyere utdanning.

— Vi har eksempelvis fått en henvendelse fra en ung gutt som er plassert i Nordland sammen med litt av familiens in. Det er krevende å skulle ta ham vekk fra hans nyetablerte miljø og familie og plassere ham alene her i Ås, sier Norberg.

Hun forteller at de ved NMBU bare har en bachelor på engelsk.

— Vi er nå i dialog med fem stykker, ett par av disse er tatt opp. Vi er i samtale med andre søkere for å sikre at de behersker engelsk godt nok. Vi har også fått mange henvendelser fra studenter som er i Ukraina, men disse plassene er jo tiltenkt flyktninger i Norge, trekker Norberg fram

Hun forteller også at universitetet hele veien har vært i dialog med Ås kommune, og at de også har henvendt seg til omkringliggende kommuner.

— Det kan være flyktninger med forskerbakgrunn som kan få tilbud om å sitte i et fagmiljø, og altså potensielle studenter.

Norberg understreker også at det er viktig at vi behandler mennesker i en vanskelig situasjon og flyktninger likt, uavhengig av hvilket land de kommer fra.

— Den nye hjemmelen for opptak gjelder jo alle flyktninger, selv om de 30 nye studieplassene er forbeholdt ukrainske flyktninger. Vi er eksempelvis i gang med å ta opp to afghanske flyktninger, forteller Norberg.

Norberg understreker at de har fortløpende opptak ved NMBU, og det er altfor tidlig å slå fast hvor mange flyktninger universitetet får i gang fra studiestart.