Vil fjerne kunsttvang i nye universitetsbygg

— Regelen om at det skal settes av prosentvise beløp for å utsmykke nye offentlige bygg, bør avskaffes. I dag brukes det altfor mye penger på å administrere ordninga, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal i Fremskrittspartiet til Khrono.

Hun tar til orde for å legge ned den statlige etaten Koro som finansierer kunst i offentlige rom.

Hjemdal, som er medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, mener det koster uhorvelige mye penger å ha slike organisasjoner, ifølge NRK, som først omtalte Frps syn på kunstregelen. 

— Skattebetalernes penger

Kritikken hun kommer med er generell, men hun mener det kan virke provoserende for mange at universiteter og høgskoler må ta del i en dyr kunstordning når de sliter økonomisk. 

— Det er ingen grunn til å ha Koro. Bruker du noen millioner her og noen millioner der, så blir det til slutt mye penger totalt. Dette er skattebetalernes penger. Vi må passe på at ikke pengebruken eser ut og at vi ikke får et kostbart byråkrati. Det tror jeg mange etter hvert er provosert over når de ellers må spinke og spare, for eksempel på universiteter og høgskoler, utdyper hun overfor Khrono. 

— Utdanning er noe av det viktigste vi driver med i vår nasjon for å løse morgendagens utfordringer. Vi må prioritere annerledes enn å bruke mye penger på kunst og utsmykking som ingen har noe forhold til. 

Økonomi

Mens noen feiret julebordet på luksushotell, hadde andre kurvfest på campus

— Byråkratisk etat

Samtidig understreker hun at hun ikke er motstander av offentlig kunst, men hun ønsker at den må organiseres på andre og billigere måter enn i dag. Hun viser til at det er mye kunst på landets museer og kulturinstitusjoner som støver ned og er bortgjemt i mørke rom. Disse kan bringes fram i lyset igjen. Det kan inngås avtaler med kunstsamlere om utlån, eller at det gis incentiver slik at folk kan gi gaver. 

— Skal du holde liv i kunsten, så er det andre måter å gjøre det på enn at en liten offentlig byråkratisk etat skal sitte og velge hvem som skal være med i klubben eller ikke. Jeg vil tro at ikke alle i kunst- og kulturlivet er like positivt innstilt til dagens ordning, selv om ikke alle tør å si det høyt. 

Koro er en etat under Kulturdepartementet med vel 20 ansatte. Hvert år gir de oppdrag til mange kunstnere og kuratorer. De opplyser på sin hjemmeside at de i 1998 fikk styrket ordninga ved at det automatisk settes av en prosentandel til kunst for alle statlige byggeprosjekter. Satsen varierer fra 0,5 til 1,5 prosent avhengig av hva slags type bygg det er. Budsjettet i 2024 er i underkant av 70 millioner kroner. 

— Rimelig organisasjon

Direktør Sigurd Sverdrup Sandmo i Koro sier til NRK at uten dem ville staten måtte løse de samme oppgavene på andre og kanskje dyrere måter. De samarbeider tett med statlige byggherrer og er en rimelig organisasjon å drive. Det meste av pengene som bevilges over Koros budsjetter, kommer ut som oppdrag til kunstnere. Det gjør at Koro er et kulturpolitisk verktøy som bidrar til et levende kunstliv, poengterer han.

Besøker man universiteter og høgskoler, kan man se at uteområdene er pyntet med skulpturer og installasjoner. Innendørs henger det kunst på veggene, både av kjente og ukjente kunstnere. Før nye bygg står ferdig, får kunstnere i oppdrag å utvikle kunstforslag. 

Et av Koros mest omfattende prosjekt framover, i tillegg til regjeringskvartalet, blir NTNUs samling av fagmiljøene på campus Dragvoll ned til Gløshaugen i 2030. Flere bygg skal se dagens lys når campussamlingen er fullført. Samtidig er det nedbemanning, sluttavtaler og kutt ved Norges største universitet. Bør penger på kunst heller brukes til å styrke byggeprosjektet som er kraftig nedskalert sammenliknet med opprinnelige planer?

NTNU

Bekymret for at nytt bygg ikke vil legge til rette for forskning og undervisning

— Pussig

Direktør Bjørn Haugstad lar seg ikke friste. Kunstordninga er en del av statens program for å sikre mangfold av kunst av høy kvalitet i statlige bygg. Det er neppe aktuelt å gjøre unntak for NTNUs campussamling, skriver Haugstad i en e-post til Khrono. 

— Det ville også være pussig om et universitet med eget kunstakademi skulle ta initiativ til å underminere en ordning som også har som formål å utvikle samtidskunst og å gi kunstnere oppdrag og inntekter, sier han.

Direktøren for organisasjon og infrastruktur viser til at byggene som oppføres for NTNU, blant annet skal bidra til godt læringsmiljø. 

— Det har formodningen for seg at kunst, kombinert med god estetisk utforming av byggene vil bidra til godt lærings- og arbeidsmiljø, sier Haugstad. 

— Bevisstløst

Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet sitter i utdannings- og forskningskomiteen. Hun misliker forslaget fra Frp.

— Forslaget er historieløst og bevisstløst opp mot den tida vi lever i. Vi trenger kunst for å speile framtida og nåtida, og den forteller mye om det som skjer rundt oss. Det er en viktig verdi at kunsten på universiteter og høgskoler er tilgjengelig for alle, for ikke alle har råd til den selv. Kutter man i ordninga, så blir hverdagen fattigere for alle, ikke minst for studenter som skal vandre på campus og studiesteder dag ut og dag inn. 

Strand slår også et slag for kunst. 

— Kunst er et virkemiddel for å få noe å tenke på. Kunst er kunnskapsdannende og gir kunnskap og refleksjon, som er et viktig formål med høyere utdanning. 

— Senterpartiet forfekter nøkternhet og sparing, er det ikke nettopp slike tiltak det bør kuttes i?

— Vi må snu steiner for å se hvor det er mulig å spare penger. Dette har Sp i regjeringa bidratt til. Vi skal få mest mulig kunnskap, utdanning og forskning ut av de pengene vi får, men Frps forslag er å gå baklengs inn i framtida. 

— Plakater fra Ikea?

Kunsthistoriker Margrethe C. Stang ved NTNU sier Kunst i offentlige rom kom som et resultat av at Norge historisk sett har hatt en svak kultur for museumsvirksomhet. Landet manglet store samlinger og hadde få praktbygg. 

— Ordningen med å sette av penger av byggesummen til utsmykking, er ei viktig ordning for å sikre høy kunstnerisk kvalitet. Dette er absolutt kunst som kommer offentligheten til gode, og regelen gjør at kunstnerne får oppdrag og kan leve av kunsten. Selvfølgelig kan vi også bruke historisk kunst, og ikke alle vil synes at kunsten er like fin, men slik vil det alltid være. 

— Kan vi ikke heller spare penger på å kjøpe inn plakater fra Ikea?

— Det kan man gjøre, men det vil ikke være ei investering i folks kunstopplevelse. Kvalitet i kunsten vil koste litt, men den virkelig gode kunsten vil ha slitestyrke. 

Munch og umoden frukt

Stang har lest avisdebatten som fulgte da Munch fikk i oppdrag å utsmykke Universitetets aula. Det førte til kanskje det mest kjente verket som er å finne på universiteter og høgskoler: Solen. Kritiske røster mente den gangen at ingen av utkastene var gode nok, og at norsk kultur ikke var utviklet på et slikt nivå at norske kunstnere kunne bidra til auladekorasjoner. 

— At Munch fikk oppdraget, var som å spise seg syk på umoden frukt, mente noen. I dag er det virkelig et hovedverk i norsk utsmykking og innenfor norsk kultur generelt. Noen skyter blink, noen bommer, men i ettertid vil man være glade for kunsten som tilfører kvalitet til omgivelsene. 

Vil ha bedre forvaltning

Margrethe C. Stang mener Frp i stedet burde oppfordre til mer offentlig forvaltning av kunsten. Universiteter og høgskoler må ha kontroll over hva de eier, hva kunsten er verdt og hvordan den skal tas vare på. Hun viser til et eksempel fra campusen Dragvoll, der kunstner Geir Stormoen har bidratt med steininstallasjoner som skal utgjøre en helhet. 

— Jeg gikk forbi der seinest i går. Det er helt utrolig hvordan de behandler et så fint kunstverk. Midt oppi installasjonen sto det en plakatstand med tilbud på servering fra kantina. Å forvalte kunsten er et eget fag. Vi har mange slike eksempler på at kunst ikke blir tatt godt nok vare på i det offentlige rom.