LEGEUTDANNING
Vil åpne opp for å godkjenne legepraksis fra EU/EØS-land
Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vil utrede mulighetene for å godkjenne utenlandsk praksis for leger. Regjeringa er negative.
Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vil åpne opp for at leger som har gjennomført praksis i et annet EU/EØS-land kan få den godkjent som første del av lege i spesialisering-tjenesten (LIS1).
Etter planen skal saken, som er to representantforslag sløyfet sammen, behandles på Stortinget førstkommende torsdag, 19. mai.
— Jeg håper en utredning kan legge opp til mer forutsigbarhet for legene som har studert i utlandet, sier president i Ansa, Sine Schei.
Halvparten studerer i utlandet
Nesten halvparten av yrkesaktive leger i Norge er utdannet i utlandet. I 2021 var andelen 45 prosent.
Grimstadutvalget, som utredet muligheter for og modeller for å øke antallet studieplasser i medisin i Norge, fant ut at omtrent 47 prosent av norske medisinstudenter studerte i utlandet. Rapporten kom i september 2019.
I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram forrige uke, foreslo ikke regjeringen noen nye studieplasser i medisin i Norge. Medisinstudiet ved Universitetet i Stavanger ble også lagt på is.
Det har også vært problemer rundt autorisasjon og turnus for leger utdannet i utlandet. Leger utdannet i Danmark måtte gå dobbel legeturnus, først et år i Danmark, så i Norge. I fjor sommer endret Helsedirektoratet praksis og åpnet for at de kunne slippe dobbel turnus, men flere måtte vente månedsvis på autorisasjon.
Vil utrede
Arbeidspartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus stiller seg bak komiteens tilrådning:
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»
I komiteens innstilling skriver de at alle høringsinnspillene som har kommet inn til forslagene har vært positive til innholdet.
Kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon (KS) skriver at dagens regelverk får store negative konsekvenser for legetilbudet i enkeltkommuner rundt om i Norge. Legeforeningen støtter også forslaget om å godkjenne læringsmål i LIS1 basert på tjeneste fra andre EØS-land.
Regjeringa er negative til å endre regelverket.
Ansa: Ser bort fra dagens problemer
— Norge er avhengige av at norske studenter drar til utlandet for å studere medisin, når det er for få studieplasser i Norge, sier Ansa-president, Sine Schei.
— Det er Norges ansvar at de fort kan komme inn i det norske systemet når de kommer tilbake, fortsetter hun.
Schei mener også det er uholdbart at studenter må gå i dobbel turnus, eller vente mange måneder på å bli autorisert i Norge.
— Det er derfor vi har jobba med disse tiltakene. Man hadde håpet det skulle gå fortere og fortere, men man ser at det ennå er mange som venter veldig lenge på autorisasjon.
— Men sånn innstillinga fra komiteen ser ut fører det kanskje ikke til noen fortgang i prosessen, med søknader og godkjenning av læremål?
— Det er vanskelig å si, men jeg tror det er bra at det skal gjøres en grundig utredning. Når det er sagt opplever jeg at innstillinga ser litt bort fra problemene som er her og nå, sier Schei.
Hun mener komiteens kan løse problemer inn i framtida, men ikke nødvendigvis løser dagens problemer rundt autorisasjon. Uansett håper hun en utredning kan føre til mer forutsigbarhet for norske medisinstudenter i utlandet.