Ferske studenter er for dårlige til å lese og skrive

Skrive- og leseferdighetene til mange førsteårs-studenter er for dårlig viser en ny rapport.

Publisert Oppdatert

Studenter som kommer rett fra videregående til høyere utdanning er for dårlige både i faglig og akademisk skriving, de har dårlig språk, er svake i kritisk tenking og kildekritikk og de mangler ferdigheter i å lese store mengder tekst. 

Dette kommer fram av intervjuer med universitets- og høgskolelærere i rapporten Studieforberedt etter studieforberedende (28/2015)  fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Mangler struktur og kritisk tenkning 

«Studentenes skriftlige arbeider er ofte preget av dårlig språk og manglende struktur», heter det i NIFU-rapporten. I tillegg til de mer formelle språkfeilene, mener universitets- og høgskolelærerne at studentene i for dårlig grad klarer å tilpasse seg en form for sakprosa.

De faglige tilsatte ved universiteter og høgskoler mener også at den kritiske tenkingen blant ferske studenter er en mangelvare.

«De har lært å reprodusere kunnskap, men de er svakere til å vurdere holdbarheten i den informasjonen de innhenter», skriver NIFU-forskerne Berit Lødding og Per Olaf Aamodt i rapporten.

Kan ikke lese stort pensum

I tillegg peker man i rapporten på at leseferdighetene - i form av evnen til å lese mye og et stort pensum, også er veldig varierende. Og det slås fast at det er en stor overgang fra videregående til høyere utdanning. 

Det å formulere fullstendige setninger, å få til en god flyt i teksten, lage en tekststruktur, det er problemet.

Lærer

De går ut fra oss og finner ut at de var flinkere enn de trodde, at de selv var med på å finne svarene.

Ingunn Nilsen

Konklusjonen vår er at de er veldig godt forbered, men det betyr ikke at de er ferdig utlært.

Marit Greek

Studenter som Khrono har snakket med  (se videoen øverst) er langt på vei enige: 

— Her er man mye større klasse og man kan ikke spørre læreren på samme måte hvis man trenger hjelp til noe, sier fysioterapistudenten Tonje Andersen.

Hun tror dette er en del av grunnen til at overgangen fra videregående til høyere utdanning kan være vanskelig.

Sjekker kvalitet på elever fra videregående

NIFU gjennomfører prosjektet Forskning på kvalitet innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Rapporten som viser at elevene er dårlig forberedt i norsk er den andre av tre rapporter i prosjektet. Sluttrapporten leveres våren 2016. 

Datamaterialet er gruppesamtaler med henholdsvis lærere og studenter ved 14 ulike læresteder samt åtte gruppesamtaler med lærere og åtte gruppesamtaler med elever i siste år av studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

Studieverkstedet hjelper

Ingunn Nilsen ved Studieverksted på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oppfordrer studenter til å komme innom dem for hjelp. Hun tror det ofte handler om å finne strategier for å løse oppgavene.

— Mange som kommer til oss har forventning om å få svar, men vi får tilbakemeldinger om at de ofte har fått noe de ikke har forventet, men noe de vil ha mer av. De går ut fra oss og finner ut at de var flinkere enn de trodde, at de selv var med på å finne svarene, sier rådgiveren (bilde under).

Får sjokk av pensumlistene

Nilsen ved Studieverkstedet på HiOA kjenner seg igjen.

— Å være aktiv fra dag en, være sin egen sjef og planlegge studiehverdagen sin, er den største overgangen fra videregående til høyere utdanning. Mange får sjokk når de ser pensumlistene. Det å lese lengre tekster er vanskelig for mange. I tillegg er det å skrive lengre tekster og ikke minst å skrive akademisk en utfordring.

Studieverkstedet på høgskolen er åpent for alle studenter og veileder dem gjennom diskusjon og spørsmål. Nilsen har sett at studentene ikke er vant til å snakke om det de gjør.

— De mangler ord til å beskrive tekstene sine. De må opparbeide seg et metaspråk, sier hun.

For dårlige på å skrive og lese

«Det å formulere fullstendige setninger, å få til en god flyt i teksten, lage en tekststruktur, det er problemet. Men også det begrepsmessige, altså å jobbe seg inn i en fagdiskusjon, tilegne seg en ny fagterminologi som jo er en kjempestor utfordring, når de kommer over fra videregående skole», beskriver en lærer i NIFU-rapporten.

For de spurte studentene var ikke skriveferdigheter et like viktig tema. Å forstå hva som kreves samt selvstendighet, var derimot tema som opptok studentene i overgangen fra videregående til høyere opplæring.

Lærerne på sin side uttrykte at pensummengden var en stor overgang for studentene i høyere utdanning. I tillegg sliter mange med kritisk vurdering av det de leser og å trekke ut essensen av pensum, mente de.

På den positive siden, viser undersøkelsen at engelskkunnskapene og ferdigheter i å presentere for et publikum er bedre enn det lærerne mener deres egen generasjon var.

Lærere trenger armslag

Mens NIFU-rapporten baserer seg på gruppeintervju med lærere og studenter har førsteamanuensis Kari Mari Jonsmoen og førstelektor Marit Greek ved enhetene Mangfold i pedagogisk praksis ved avdelingen for læringssenter og bibliotek har gått inn i den samme tematikk.

De to har vært til stede i to norskklasser og i en historieklasse gjennom et helt år. I tillegg har de lest 310 elevtekster og næranalysert 35 tilfeldige av disse.

— Konklusjonen vår er at elevene er veldig godt forberedt, men det betyr ikke at de er ferdig utlært. Det er derfor viktig at fagpersoner ved høyere utdanning drar nytte av det studentene allerede kan fra videregående, sier Greek.

Samtidig ser de to flere likhetstegn mellom sin egen forskning og NIFU-rapporten: At det skorter på leseferdigheter og læringsstrategier og at studentene mangler dybdelæring.

NIFU-rapporten konkluderer med at det jobbes for lite med fagtekster i videregående opplæring, det stemmer ikke overens med det vi observerte, sier Jonsmoen.

Greek og Jonsmoen mener et kompetanseløft hos lærerene i videregående opplæring ikke er veien å gå.

— Lærerne i videregående får ikke armslag, de har ikke tid til å gå i dybden på hvert enkelt tema. De trenger å fjerne mange av kompetansemålene som setter klare begrensninger for hva den enkelte lærer har mulighet til å gjøre, sier Greek (bilde under).

Hjelper bachelorstudenter med problemstilling

I løpet av skoleåret 2014/2015 hadde Studieverkstedet ved HiOA 465 individuelle besøk. De fleste kommer fra de store studieretningene sykepleie og barnehagelærer. Tross gode besøkstall er Nilsen redd de ikke når de som trenger dem mest.

— Hva studentene lurer på følger til en viss grad året. Om høsten lurer mange på hva akademisk skriving egentlig er, og de sliter med at det er mye å lese og lurer på hvordan de skal angripe pensum. Nå begynner det å nærme seg bachelortid og da kommer spørsmålene om hvordan man formulerer en problemstilling, forteller Nilsen.

I tillegg til veiledning holder Studieverkstedet en rekke kurs. Denne våren tilbyr de blant annet kurs i studieteknikk, akademisk skriving, EndNote og eksamensforberedelse.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!