Debatt
Videokonferanser eller forelesninger i opptak?
Videokonferansene muliggjør samhandling og kommunikasjon mellom foreleser og andre studenter, skriver Monica Lervik, som forsker på nettbasert undervisning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange forelesere er på kort tid motvillig blitt kastet ut i et ukjent pedagogisk terreng der all undervisning nå foregår som digital læring på nett.
Jeg er i ferd med å avslutte mitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Innlandet med tittelen «Utfordringer og muligheter i nettbasert undervisning». Jeg har gjennomført en analyse av foreleseres oppfatninger og praksis om hva som bidrar til kvalitet i nettbasert undervisning. Ambisjonen min har vært å finne gode eksempler på praksis i undervisningen på nett som kan fungere som modell for andre forelesere som underviser på nett.
For foreleserne står valget mellom synkrone verktøy som videokonferanse eller asynkrone verktøy som videoopptak.
Videokonferanse inviterer til kommunikasjon og samspill. Undervisningen gjennomføres ved hjelp av et videokonferansesystem på nett, med lyd og bilde. Dette verktøyet kan benyttes til for eksempel nettmøter, undervisning og veiledning. Videokonferansesystemet inneholder også en chattefunksjon som gir studentene mulighet til å stille spørsmål i løpet av undervisningen, som gjør at dialogen bli mer personlig og individuell mellom partene.
Undervisningens struktur inneholder «live» forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner, studentpresentasjoner og individuelt arbeid med faglig innhold. Foreleserne fremhever viktigheten av å holde en forelesning «live» fordi studentene skal være med på å påvirke og rette kritiske spørsmål til undervisningen. De arrangerer faste møteplasser som en del av undervisningen fordi det gir muligheter for dialog og samspill mellom partene.
Foreleserne mener det er viktig aktivisere studentene med forventninger som deltakelse i diskusjoner og innleveringer av obligatoriske oppgaver. Chattefunksjon gir dem muligheter til å få til samhandling, dialog og aktivitet i undervisningen på nett, samt at man stiller spørsmål og oppklare misforståelser der og da.
Ifølge foreleserne er studentene aktive med å stille spørsmål i løpet av undervisningen noe som kan medføre interessante og innholdsrike diskusjoner. De studentene som ikke tør å snakke i mikrofon kan skrive inn spørsmål til foreleser på chatten. De fleste opplever å få til den aktiviteten og samhandlingen de ønsker i synkrone møter, mens noen opplever at det er utfordrende å få til dialog mellom seg og studentene.
Observasjoner av foreleserne viste at når foreleser ikke utfordrer og aktiviserer studentene i undervisningen, kan det føre til passive og tause studenter. Det førte til at flere av foreleserne forsøkte å kompensere for tapet av dialog ved å styre undervisningen i en fastere struktur, noe som igjen ledet til tausere studenter og ytterligere monologisk formidling fra foreleser.
Samlet og hver for seg kan disse uproduktive strategiene resultere i passive og uproduktive studenter. Det blir derfor viktig, ifølge de samme foreleserne, å støtte og assistere studentene når de arbeider med faget, og aktivisere og motivere studentene gjennom undervisningen ved å gi studentene respons og oppfordre til faglige diskusjoner, samt organisere gruppearbeid.
Videokonferanse ble svært aktivt brukt av de foreleserne jeg har forsket på, mens bruken av videoopptak av undervisning ikke er så vanlig. Foreleserne begrunner dette med at det ikke lar seg gjøre å improvisere videoopptak, samt at studentene ikke kan stille spørsmål til det faglige innholdet der og da. Et undervisningsopptak reduserer også muligheten til dialog og samhandling mellom foreleser og studenter.
Når videoopptak brukes gjøres det ved at foreleser spiller inn et undervisningsopptak som distribueres på læringsplattformen. Studentene kan se videoopptakene når det passer dem. Videoopptak gir dermed studentene stor fleksibilitet. Foreleser organiserer undervisningen ved å forplikte studentene til å levere obligatoriske veiledninger og mappeinnleveringer. Studentene får tilbud om veiledning via e-post eller ved hjelp av synkrone møter via videokonferanse.
Obligatoriske veiledninger på innleveringsoppgaver vurderes å være et suksesskriterium, og bidrar til å engasjere studentene i meningsfulle læringsaktiviteter underveis i studiet selv om alt av undervisning gjennomføres asynkront. Foreleser legger opp til aktiviteter underveis i studiet fordi det kan sies å motivere studentene videre i studiet og redusere frafall.
Fordeler med asynkron kommunikasjon er at foreleser kan distribuere videoopptaket til flere studenter fordi det ikke er begrensning hvor mange studenter som kan se et videoopptak. Et opptak av undervisning innebærer at kommunikasjon og samarbeid ikke er begrenset til en bestemt tid eller dag. Forskning viser at studentene setter stor pris på videoopptak fordi det gir dem fleksibilitet. I tillegg brukes videopptakene som repetisjon til eksamen.
Ulemper med asynkron kommunikasjon er at den medfører mindre tilstedeværelse, noe som kan få som konsekvens at studentene kan føle isolasjon og miste motivasjon. Det er ingen faste møteplasser der foreleser og studenter kan møtes og diskutere det faglige innholdet i emnet. Studentene kan ikke respondere eller spørre om noe i sanntid. Bruk av asynkron kommunikasjon kan sies å skape kvalitet for de studentene som ønsker å følge sin egen studieprogresjon uten så mye kontakt og ønske om samhandling med foreleser i sanntid.
I de senere årene har nettbasert utdanning økt betydelig i omfang og popularitet. Antall studenter som studerer utenfor campus har steget de siste årene. De fleste læresteder tilbyr nå nettbasert undervisning, og det forventes at høyere utdanning skal mestre nettbasert undervisning i tillegg til å skjøtte om forskning og utdanning på campus. Det finnes mange forskjellige digitale verktøy og undervisningsdesign for nettbasert undervisning som omfatter alt fra full nettbasert undervisning til hybrid eller blandet undervisning (blended learning) med tradisjonelle tilnærmingsmåter.
Valg og bruk av digitale verktøy og kommunikasjonsmåter gir ulike muligheter og begrensninger på samhandling mellom foreleser og studenter. Hva man velger av digitale verktøy avhenger både av hvilket emne en skal undervise i, hvor mye samhandling og kommunikasjon man ønsker å tilrettelegge for og hvilken studentgruppe som skal delta.
Det finnes både muligheter og ulemper med synkron så vel som asynkron kommunikasjon. Mine funn har vist at det å kombinere synkron og asynkron kommunikasjon bidrar til en god undervisning. Videokonferansene muliggjør samhandling og kommunikasjon mellom foreleser og andre studenter. Videoopptaket innebærer stor fleksibilitet for studenter da de kan velge når det passer dem å studere.