Vi trenger løsninger, ikke svartmaling

Det er viktig å stoppe opp og ta seg tid til selvransakelse iblant. Derfor er det viktig at studentdemokratiet lytter når noen av våre egne legger frem kritikk. Det er bare gjennom konstruktiv kritikk og diskusjon vi blir bedre. Julia Wong tar opp en rekke store diskusjoner som er viktige for studenter i hele landet. Samtidig som vi tar disse diskusjonene på det største alvor, ser vi behov for å nyansere noen punkter.

• Les også: Julia Wong: Et forvitrende studentdemokrati?

Utskiftningen går så fort i studentorganisasjoner at det kan være vanskelig å sette utviklingen i en gitt periode i sammenheng. Derfor låner vi tre erfaringer fra hverandre når vi ser nærmere på det studentdemokratiet vi har i dag og hvordan det fungerer.

Studentparlamentet UiT er et listestyrt demokrati. Listesystemet bidrar til at det er lettere for studenter som avgir stemme å vite hva de stemmer på. Det gir også engasjerte studenter en mulighet til å bli med i en studentforening (listene) og bli kjent med demokratiet før de velger å stille til valg. Det gir en trygghet og organisasjonskultur rundt det å engasjere seg, slik at ikke alle trenger å bygge opp sitt eget engasjement fra ingenting. Sammenlignet med andre studentdemokratier uten listesystem der det jevnlig er vanskelig å fylle opp de faste plassene, var det til sammen 102 kandidater til valg til Studentparlamentet UiT.

Det å engasjere og ivareta uavhengige er et viktig spørsmål i et listesystem. To av tre av oss startet som uavhengige i Studentparlamentet og meldte oss senere inn i en liste vi opplevde å ha samarbeidet godt med. Det er kanskje anekdotisk, men viser at listesystemet kan fungere for uavhengige hvis listenes medlemmer evner å inkludere. Listenes ansvar er helt sentralt her. Særlig de som får tillitsverv gjennom listen sin i parlamentet er nøkkelpersoner som skal sikre god organisasjonskultur og kultivere engasjement. Hvis engasjementet forvitrer, er det her ansvaret ligger.

Det stemmer at det er kultur for å ha forhandlinger mellom listene før møter der det skal foretas viktige valg. Demokratiet fungerer slik at urnevalget bestemmer størrelsen på listene og listedemokratiene internt bestemmer sine prioriteringer - ikke helt ulikt slik vårt partidrevne demokrati fungerer i Norge forøvrig. Forhandlinger er i seg selv en viktig øvelse i politisk forståelse og forståelse av tilliten som gis gjennom et valg. Vi mener det var synd at listene i år ikke klarte å komme frem til en avtale.

Når man klarer å forhandle frem en enighet, får listene et eierskap til sine egne prioriteringer mellom kandidater. Dette burde også vært kjent for Wong siden det var slik hun ble valgt i 2019 uten at listen hennes hadde det nødvendige flertallet. Samarbeidsklimaet mellom listene i år har vært historisk godt, og vi skulle gjerne sett at man kunne samarbeidet om hvordan det neste parlamentet skulle se ut. Når det først kom til et konstituerende møte uten en avtale på bordet er det helt naturlig at listene har tillit til sine egne kandidater.

Når det kommer til arbeidet med å øke valgoppslutning og inkludere alle studenter som best mulig i studentdemokratiet, forblir det viktig i overskuelig fremtid. Neste år skal reglementene og derfor strukturen på parlamentet opp til helhetlig behandling. Derfor trenger vi gode ideer til videreutviklingen, ikke bekmørk situasjonsbeskrivelse som kan bremse det engasjementet vi trenger for å bli bedre. Vi håper å få med oss Julia Wong og hennes perspektiver inn i den videre prosessen – og at vi kan hindre studentdemokratiet fra å begynne å «forvitre».