Et forvitrende studentdemokrati?

Situasjonen i USA, Brasil og en rekke andre land illustrerer godt at det finnes mange former for demokrati, og at demokratiet er skjørt. Som avtroppende universitetsstyremedlem valgt av studentene ved UiT, med bakgrunn fra både politikk og studentmiljøet ved andre universitet, vil jeg driste meg til å beskrive situasjonen ved studentdemokratiet og engasjementet ved UiT som gradvis forvitrende. Det er aldri populært å rette kritikk mot eget system, særlig for de som sitter ved makten, men situasjonen gjør at jeg mener kritikken er betimelig på flere områder.

Undersøkelse

Halvparten av norske studentdemokratier er underfinansiert

Selvsagt innebærer et flertallsdemokrati at de som oppnår flest stemmer, har flest representanter. Men selv i flertallsdemokrati er det vanlig praksis å fordele verv proporsjonalt etter oppslutning. Det skjer per nå ikke ved studentparlamentet ved UiT. Studentparlamentet, som representerer de over 16 000 studentene ved UiT, skulle også hatt større legitimitet enn når kun 10 prosent av UiT-studentene stemmer. Lav valgoppslutning har vært et vedvarende problem over flere år, også ved andre studentdemokrati enn ved UiT. Ser man på både historien til studentbevegelser og politisk engasjement globalt, virker norske studenter svært passive. Her finnes det nok mange årsaker til hvorfor.

Les også: Nye representanter i Studentparlamentet ved UiT

Det grunnleggende problemet er likevel at de fleste UiT-studentene dessverre ikke vet hva studentparlamentet er, og har dermed heller ikke mulighet til å stille til valg når alle vervene velges internt. I tillegg har det skjedd gang på gang at man i realiteten nesten alltid må ha listetilhørighet for å kunne bli valgt. Vervfordeling forhandles ofte på forhånd mellom listene. Dette skaper en svært lukket og udemokratisk kultur. Min oppfatning er at man ved andre studentdemokrati i større grad når ut til studentbevegelsen, hvor andre studenter som ikke enten sitter i parlamentet eller kjenner en liste personlig, også har reell mulighet til å bli valgt til verv. Hvordan skal dette kunne engasjere studenter som ikke hører til noen liste fra før? Dessverre er det mange som etterhvert gir opp.

Et annet problem er når de som sitter med makten i Arbeidsutvalget jobber for sin liste i valgkampen, fremfor å fokusere på å øke valgdeltakelsen. Det trengs nøytrale aktører som arbeider for dette, uten listetilhørighet. Khrono har tidligere omtalt saker hvor polariseringen i studentdemokratiet ved UiT kommer til uttrykk. Jeg vil si denne polariseringen fortsatt eksisterer. Det er liten vilje på tvers av listene til å stemme på andre kandidater enn sine egne. Dette er gjennomgående ved nesten alle valg i studentdemokratiet ved UiT, og sier noe om samarbeidsklimaet.

For alle andre enn de som sitter med makten, mener jeg oppsummert at engasjementet i studentdemokratiet ved UiT sakte men sikkert forvitrer. Hovedproblemet blir, som man ser igjen i mange demokrati, at de som sitter med makten ikke er villig til å endre systemet, fordi det vil bety at man selv mister makt. De aller fleste, uavhengig av ideologisk standpunkt, er enig i at det er grunnleggende sunt med maktutskifting for demokratiet, slik at ikke kun blir systemforsvarere ved makten. Når makt blir viktigere enn et rettferdig demokrati, og når listetilhørighet er viktigere enn å velge fra grasroten i studentmassen, er det en blinkende varsellampe de med større makt utenfor studentparlamentet burde se og ta tak i.