Vi trenger flere kvinnelige toppledere i akademia

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I snitt har andelen kvinnelige førsteamanuenser økt fra 37 til 49 prosent fra 2009 til 2019 og andelen kvinnelige professorer har økt fra 20 prosent til 32 prosent. Vi skal selvfølgelig glede oss over at det blir bedre for hvert år som går, men jeg er syns det går for tregt. Det er flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn, kvinner er i klart flertall i starten av karrieren, men veien til toppen er trang. På det øverste nivået det henger igjen.

Det er store forskjeller mellom fagretningene. Tall fra Nifu viser at det går spesielt tregt innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Innenfor medisin og helsefag derimot er kvinnene i klart flertall opp til professornivået mens andelen kvinnelige professorer er litt under 50 prosent.

Det er mange gode grunner til å markere 8. mars. En av dem er å bruke dagen til å vise frem forskjellen mellom andelen kvinnelige og mannlige professorer. Å synliggjøre hvordan det står til mener jeg har en verdi i seg selv.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om
debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-

Likestilling skjer ikke av seg selv. De nasjonale tiltakene vi har gjennom for eksempel BALANSE-programmet til Forskningsrådet og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning er viktig, men mye av arbeidet må gjøres på institusjonene. For det handler fortsatt om kulturendring – om hvem vi fremsnakker, hvem som driver akademisk husarbeid og hvem gjør de meritterende forskningsoppgavene.

Veksten de siste ti årene viser at mange institusjoner gjør mye bra. Bruk av kvalifiseringsstipend og etablering av letekomiteer for å finne potensielle kvinnelige søkere er tiltak som bidrar til bedre kjønnsbalanse og mer mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

En grunnleggende årsak til at likestillingsarbeidet tar lengre tid er at vi rett og slett sliter med å rekruttere nok kvinner inn i forskningen. Det er viktig grunn til at vi før sommeren skal legge frem en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i forskning og høyere utdanning.

Vi har ikke tid til å være tålmodige. Vi må gjøre mer for å sikre kvinner og menn like karrieremuligheter i akademia. For der er vi ikke enda. Både Norge og verden har for mange problemer som skal løses til at vi kan sløse bort hjernekraft.