Vi trenger et godt partnerskap for lærerutdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har lenge vært kjent med at det er en vanskelig situasjon i skolene i landsdelen vår fordi det er mangel på kvalifiserte lærere. Særlig gjelder dette for 1.–7. trinn, de viktige årene da grunnlaget for læring legges. Dette er en stor utfordring.

Framskriving og analyser som Kommunenes Sentralforbund har utarbeidet på basis av nasjonale statistikker, viser at situasjonen vil endre seg til det verre: det vil bli større mangel på kvalifiserte lærere for disse trinnene i årene framover. UiT Norges arktiske universitet (UiT) arbeider på flere måter med å møte denne utfordringen.

samordna opptak

Kraftig nedgang i antall søkere til lærerutdanningene

Universitetet har lenge arbeidet strategisk med både å øke kvaliteten i lærerutdanning og styrke rekruttering av studenter. Allerede i 2010 etablerte universitetet en pilot for femårig grunnskolelærerutdanning, som dannet grunnlaget for den nasjonale reformen som ble iverksatt i 2017. Våre ferdig utdannende lærere er faglig sterke og utviklingsorienterte, og de er godt forberedt til å undervise på de ulike trinnene. De er også svært attraktive på arbeidsmarkedet.

UiT har et bredt studietilbud i hele landsdelen, og har en lang tradisjon for å drive desentraliserte og samlingsbaserte tilbud innen lærerutdanning. De siste årene har bruk av teknologi i undervisningen gjort studiene enda mer tilgjengelig, slik at det er mulig for studenter å delta fra mange ulike steder i de nordligste fylkene.

I 2019 ble det etablert et prosjekt med kvalifisering av lærere uten fullført utdanning. Studentene får et individuelt tilpasset tilbud som resulterer i en 4-årig godkjent grunnskolelærerutdanning. Dette er en overgangsordning som gjelder fram til 2025. Det er i dag 41 studenter inne i programmet, og vi forventer ti kvalifiserte lærere som resultat etter første prosjektår.

Generelt har rekrutteringen vært økende siden masterutdanningene ble iverksatt, spesielt gjelder dette fra 2017. Det totale antallet studenter har økt fra 700 i 2016 til over 1000 i dag, det betyr at UiT vil utdanne mange flere lærere i årene framover.

Av disse er det omtrent 200 i 1.–7.-programmet, og det er behov for et større antall studenter som ønsker å bli lærere på de laveste trinnene i grunnskolen. Ulike tiltak er gjennomført spesielt med mål om å styrke rekruttering til programmet som utdanner for 1.–7. trinn. Blant disse kan nevnes forkurs i matematikk, både nettbasert og i regi av videregående skole, og rekrutteringssamarbeid med Nord universitet. I tillegg har regjeringen innført økonomiske insentiver som gir nyutdannede lærere for 1.–7. trinn til sammen cirka 160 000 i nedskriving av studielån hvis de fullfører på normert tid og tar arbeid i grunnskolen i Nord-Norge.

UiT har lang erfaring med bruk av teknologi i undervisningen, og driver kontinuerlig videreutvikling av undervisnings- og læringsformer. Teknologi kan likevel ikke erstatte de fysiske møtene mellom studenter og mellom studenter og lærere. Dette er spesielt viktig i en profesjonsutdanning som inneholder praktisk-estetiske fag og praksis i skolen. Våre erfaringer og den spesielle situasjonen hele landet har stått i det siste halvåret, har gitt et bedre grunnlag for å tenke annerledes, mot en ny, hybrid modell. Dette innebærer å videreutvikle vår fleksible modell, både med studenter på campus og studenter desentralisert i regionen.

UiT er også utviklingsorientert når det gjelder barnehagelærerutdanning. En hybridmodell med fysiske og digitale samlinger er nylig utviklet og etablert i samarbeid med partnere i regionen. Gjennom dette velorganiserte og forpliktende samarbeidet har vi klart å rekruttere godt og utdanner nye barnehagelærere i Narvik, Harstad, Finnsnes og Tromsø samtidig.

Å sikre at skolene har god dekning av kvalifiserte lærere er en viktig oppgave for kommunene. I vår region er det spesielt viktig på grunn av den demografiske situasjonen. Vi vet at egne unge voksne blir de mest stabile lærerne, samtidig som gode skoler er viktig for å få unge familier til å flytte til kommunene i nord og bli boende her.

UiT kjenner et stort ansvar for å utdanne de lærerne som skal til. I tillegg til grunnutdanningene bygger vi gode nettverk og partnerskap gjennom universitetsskoler og partnerskapsskoler, driver veiledningsutdanning og videreutdanning for lærerne i skolene, og ikke minst lederutdanning gjennom rektorskolen.

Men det er skoleeierne i kommunene og lokalpolitikerne som kjenner sine lokalsamfunn og som kan rekruttere søkere til utdanning og legge til rette for at ufaglærte får fullføre påbegynt lærerutdanning. Og, ikke minst viktig, kommunene må være attraktive arbeidsgivere for de nyutdannede lærerne.

Det er derfor en viktig forutsetning for å lykkes med å sikre livskraftige lokalsamfunn at UiT og kommunene etablerer et ekstra godt partnerskap for å sikre en desentralisert struktur og organisering av lærerutdanning. Vi ser derfor fram til møtet vi skal ha med KS sitt fylkesstyre i Troms og Finnmark og Samisk høgskole 11. september, for sammen å finne gode løsninger på utfordringene vi står foran.