Vi trenger en global plan for en grønn, sirkulær økonomi

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I nyhetene og sosiale medier har vi de siste månedene stadig oftere sett og hørt slagordet «build back better». En referanse til at planeten vår trenger et grønt skifte og at vi må utnytte muligheten koronapandemien har gitt oss til å tenke nytt om hvordan den økonomiske veksten skal gjenopptas etter krisen.

Hvis det er noe koronapandemien har lært oss, er det hvor sårbare vi er. Selv overfor en pandemi som lenge har vært varslet av forskere, epidemiologer og andre helsefaglige eksperter. Nå da pandemien ruller i stadig nye bølger, er det også en høyst forståelig bekymring for hvordan det økonomiske landskapet vil se ut i etterkant.

Vi ser at det er noen få, store land og økonomier som står for rundt 80 prosent av karbonutslippene. Denne helgen samles en rekke av verdens rikeste land til det årlige G20-toppmøtet for å diskutere verden etter koronaviruset. Situasjonen understrekes av at møtet avholdes digitalt og ikke fysisk hos vertskapet i Saudi Arabia. Pandemien har kraft til å endre verden.

Universitetet i Bergen og 36 andre verdensledende universiteter innen klimaforskning går nå sammen om en erklæring til G20-lederne. Vi foreslår å fremskynde en avkarbonisering av økonomien som en del av gjenreisningen etter pandemien. Økonomisk vekst kan ikke lenger være basert på økt bruk av fossil energi og andre ikke-fornybare ressurser. Pandemien har gitt økonomien en slags nullstilling. Dette gir oss en unik mulighet til å se på hvordan eksisterende næringer kan bli grønnere samtidig som vi satser på nye innovasjoner, f.eks. for å få en mer bærekraftig matproduksjon og økt satsing på mat fra havet.

Et nøkkelbegrep her er sirkulær økonomi. Nok et begrep som stadig oftere dukker opp i det offentlige ordskiftet. Det må bli slutt på bruk og kast-mentaliteten, til fordel for økt gjenbruk. Her er Norge et av landene som ligger i front. Nylig lanserte Forskningsrådet ulike program for å stimulere til økt forskning på sirkulær økonomi. Stikkord her er samarbeid: mellom samfunnsliv og næringsliv og samarbeid for fornyelse. 100 millioner til dette formålet er en god start for å rebalansere økonomien.

Rebalansering var også navn på et nytt scenario Equinor brukte da selskapet denne uken for tiende gang lanserte sitt årlige energiperspektiv: «Dersom vi skal nå klimamålene må vi etablere en ny balanse i prioriteringene mellom økonomisk vekst, økt velferd og klimatiltak. En mer rettferdig global fordeling av velstandsøkning som tar inn over seg en nødvendig kostnadsfordeling for energiomstillingen som må skje mellom industrialiserte og fremvoksende økonomier».

En slik rebalansering er i tråd med bærekraftsmålene, som Norge i likhet med resten av FNs medlemsland har forpliktet seg til, og vil bidra til at klimamålene i Parisavtalen kan bli nådd.

EU har i sitt nye (og verdens største) innovasjons- og forskningsprogram, Horisont Europa, nettopp betonet betydningen av bærekraftsmålene. I kombinasjon med EUs grønne deal, som understreker at «alle regioner og folk skal med», ser vi et potensiale også for Norge å bidra og påvirke gjennom EØS-avtalen.

Også våre nasjonale politikere har fått en grønn høst i lys av koronapandemien. Da statsminister Erna Solberg holdt åpningstalen på havkonferansen «The ocean» i Bergen i september, innledet hun nettopp med å understreke at vi må gjenoppbygge på en bedre og grønnere måte enn før. Ikke minst la hun vekt på hvordan havnasjonen Norge kan bruke vår kunnskap om hav og klima som en del av dette, med samarbeid mellom forskning og næringsliv som viktige brikker i puslespillet for balansert fremtidig vekst.

Forrige uke ble også et nytt konservativt klimanettverk, ledet av Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle, etablert. Hun og det nye nettverket understreket gjentatte ganger behovet for å få fart på en ny og sirkulær økonomi da de lanserte seg. Vi støtter nettverkets forslag om at staten i enda større grad enn i dag må bruke skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en mer sirkulær økonomi. Det må være billig å være miljøvennlig, dyrt å være et miljøsvin.

Tidligere har klima vært noe som enkelte småpartier rundt sperregrensen har vært interessert i, mens klima har levd i skyggen av olje og gass hos de store partiene. Konservativt klimanettverk er et gledelig tegn på at dette er i ferd med å endre seg. La oss heller ikke glemme at denne debatten særlig har vært dratt i gang av de unge, det være seg studenter, skoleungdom eller politiske ungdomsorganisasjoner. Etter hvert ser vi at moderpartiene kommer etter. Skal Norge få fart på klimainnsatsen, må dette være en sak som alle departementer og alle partier er opptatt av og bidrar til; ikke ulikt den sterke mobiliseringen vi har sett rundt pandemien. Nå håper vi at tilsvarende nytenking på klima finner sted i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi har ikke råd til å la være.

Universitetet i Bergen oppfordrer den norske regjering til å ta opp behovet for en global sirkulær økonomi med deltakerne på G20-møtet i helgen. Pandemien har gitt kloden en sårt tiltrengt pustepause. Nå må verdens rikeste land vise vilje til nødvendige endringer i sin økonomiske politikk slik at den nye veksten blir grønnere enn før pandemien. Vi trenger en global plan for en sirkulær økonomi.