Vi ønsker pensum i papirformat

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er 23 år gammel, lektorstudent og bekymret. Jeg er bekymret for «de voksnes» skjermavhengighet og digitaliseringsoptimisme. Du synes kanskje det høres ut som et uvanlig rollebytte, men la meg forklare.

I et seminar skulle vi lage et undervisningopplegg for videregående elever. Medstudentene mine foreslo Kahoot!, nettartikler, filmer, videoer, søk-og-skriv aktiviteter og elevpresentasjoner i form av PowerPoint, video eller podcast. I løpet av mitt femte semester kan jeg ikke huske å ha hørt noen foreslå å bruke læreboka. Min gruppe svarte at vi synes bruk av læreboka er undervurdert, og at vi ville at elevene skulle lese om det relevante stoffet for deretter å svare på spørsmål knyttet til temaet. 

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Les også

Et rungende «ja» til ny boklov

Det ble oppstandelse i seminarrommet - alle var enig. Seminarlederen vår ble svært overrasket over vårt engasjement rundt papirbøker, og spurte om vi opplevde at det var konsensus blant studentene på Universitetet i Bergen at papirbøker er foretrukne fremfor digitale bøker. Hun ble møtt med et rungende «Ja!». Gjennom samtaler med medstudenter de påfølgende dagene ble det klart at de aller fleste deler dette synet. Vi ønsker å ha pensum i papirformat. Dersom vi mot formodning må arbeide med en fagtekst som vi kun har tilgang til som pdf-fil eller via nettet, blir det kø ved printeren.

Når jeg leser på PC blir jeg distrahert. Det er nærmest umulig å jobbe uavbrutt på en skjerm, både fordi det konstant dukker opp reklamer og varsler, og fordi det er helt elendig for øynene. Å stirre på det samme blå lyset en hel arbeidsdag er alt annet enn godt. Det er frustrerende å ikke kunne sette streker i en digital bok eller pdf-fil. Ved å jobbe på PC mister jeg oversikt over stoffet.

Har man boken i hånden kan man bla fra side til side, og sette streker og bokmerker. Dere som har studert før den digitale revolusjonen vet hva jeg snakker om, og dere vet at det funker. Hvorfor skal det endres på? Jeg opplever til og med at jeg ikke husker like mye når jeg leser på skjerm, som hvis jeg leser på papir.  Jeg lærer rett og slett mindre.

Tanken skremmer meg, og etter å ha undersøkt litt forstår jeg at opplevelsen min dessverre har røtter i virkeligheten. Johann Hari har etter en rekke intervjuer med ledende forskere innen nevrologi skrevet boken Stolen Attention. Han hevder at kollektivt tap av konsentrasjonsevne er et samfunnsproblem på lik linje med overvekt og klimakrise. Han skriver at amerikanske collegestudenter i snitt holder fokus på hva som helst i kun 19 sekunder, og at de bytter arbeidsoppgave hvert 60. sekund. Hva har så det å si? Hvorfor er det galt å bytte arbeidsoppgave én gang i minuttet når det kun dreier seg om å sjekke en mail eller bytte sang? 

I et annet eksperiment, dokumentert i Haris bok, skulle en forsøksgruppe utføre et alminnelig dagsarbeid. Halvparten skulle få jobbe i fred, mens den andre halvparten fikk beskjed om at de ville motta mail og SMS i løpet av dagen. På slutten av dagen gjennomførte forsøkspersonene en IQ-test, og det viste seg at de som hadde blitt avbrutt scorte i snitt ti IQ-poeng lavere enn den gruppen som hadde jobbet uavbrutt. Til sammenlikning reduseres IQ-en med fem poeng under påvirkning av marijuana. Man vil altså prestere bedre om man sitter ved en pult og jobber uavbrutt imens man røyker en joint, enn hvis man jobber normalt men avbrytes av meldinger og varsler underveis.

Som student har jeg ansvar for egen læring, men jeg velger ikke alltid det rette. Det er forståelig at de eldre ikke umiddelbart oppfatter de unges ønske om analoge bøker, ettersom vi har så naturlig omgang med det digitale i hverdagen. Ved en norsk skole ble det gjennomført et prøveprosjekt hvor elevene selv kunne velge om de ville bruke analog lærebok, eller en nyutviklet digital versjon. Underveis ble det registrert at nærmere 50 prosent av elevene jevnlig tok nytte av den digitale boken og brukte nettsiden som hjelpemiddel. Likevel svarte 91 prosent av elevene på slutten av prøveperioden at de foretrakk papirbok fremfor digital. Hvorfor brukte de da den digitale når de hadde valget? Fordi teknologi er avhengighetsskapende. Du vet det like godt som jeg.

Som studenter trenger vi et fagboktilbud som kan legge til rette for at vi skal prestere. For å prestere trenger vi oversikt, ro og gode arbeidsvilkår. For å nå dette MÅ vi ha papirbøker. Jeg oppfatter at voksne, både på universitetet og i skolen, lider under en helt ukritisk digitaliseringsoptivisme – samtidig som de klager på skjermavhengig ungdom og klør seg i hodet over den psykiske tilstanden blant unge i Norge i dag.

Kjære du som er skeptisk til digitalisering, du er ikke gammeldags. Du er klok, og bekymret med god grunn. For å kunne lære trenger man ro, oversikt og solid fagstoff. Som studenter er vi opptatt av at den nye bokloven kan garantere oss tilgang på relevant pensumlitteratur, i papirform.

En boklov som garanterer fastpris på fagbøker vil bevare fagbokforhandlere i tilknytning til campus, og dermed gjøre det lettere for oss å få tilgang på litteratur som kan bedre studiekvalitet og studieresultater. Jeg er klar over at fastpris vil medføre jevnt over dyrere lærebøker for oss studenter, men det er en liten pris å betale i forhold til den negative utviklingen vi potensielt står overfor. Dersom man åpner opp for et fritt marked risikerer vi at tilgangen til analoge lærebøker forsvinner. På sikt (merk: ikke «lang sikt») kan dette også bety at grunnskoler og videregående skoler blir heldigitaliserte, og det bekymrer meg dypt.

I dag får elever i oppgave å lese en fagartikkel i én fane, lese spørsmål i en annen, svare på spørsmålene i en tredje, levere oppgavene i en fjerde. Kanskje har de et «hjelpeskriv» i en femte, og mulighet til å høre på den musikken de vil. Man er naiv om man som lærer ikke tror at eleven i tillegg har Facebook, mail, VG, YouTube og Zalando.no åpen samtidig, og hopper mellom alle disse flere ganger i minuttet. En liten bevegelse eller pling på skjermen trekker øynene helt automatisk vekk fra arbeidet, og man er slukt.

Digitalisering av fagbøker er jeg – og mine medstudenter – svært skeptiske til. De sterkeste studentene og elevene vil alltid klare å navigere og disiplinere seg selv, men vi mister det store flertallet til distraksjoner og kaos. Stadig flere studier omgjøres fra bachelorgrad til mastergrad. Det er derfor viktigere enn noen gang å legge til rette for at elever og studenter skal kunne jobbe systematisk og fokusert over tid.

Å minimere tilgangen til papirbøker er som å grave dype fallgruver for de kommende generasjoner. Jeg anser det som fagbokmiljøets samfunnsansvar å forsvare elever og studenter mot digitaliseringen. Derfor trengs en boklov som verner om tilgangen til analoge bøker. Det er det som funker.