Debatt ● Nora Akabbal
Vi må gå sammen for en bærekraftig LIS-ordning
De få LIS1-stillingene i Norge utgjør en flaskehals som alle medisinstudenter må gjennom. Dette er til skade for studentene, legene, og — sist men ikke minst — pasientene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et brev signert av de fire medisindekanene i Norge, publisert i Khrono den 20. september uttrykkes det stor bekymring over at studenter ved de norske universitetene utkonkurreres av studenter fra utlandet i søknadsprosessen til første trinn i legespesialiseringen (LIS1). I brevet forklares dette videre med at studentene i utlandet ofte har et års sammenhengende praksis eller hospitering på slutten av studiet.
I teorien er det eneste kravet for å få LIS1-stilling å ha fullført medisinstudiet. Men ettersom det er for få LIS1-stillinger, er arbeidsgiver nødt til å skille mellom kandidater basert på kvalifikasjoner som forskningsarbeid, verv og arbeidserfaring.
Det er et myndighetsansvar å sørge for nok LIS1-stillinger. Antallet LIS1-stillinger er på lik linje med antall studieplasser nødt til å samsvare med legebehovet. Flere LIS1-stillinger vil kunne gjøre at fokuset forskyves tilbake til studiet det siste året, og ikke arbeidserfaring. Derfor må pekefingeren rettes mot helsepolitikere, arbeidsgiverorganisasjonene, og myndighetene for å opprette nye LIS-stillinger — ikke mot utenlandsstudentene.
Høsten 2022 ble det lyst ut 536 LIS1-stillinger med 905 søkere, 351 fra Norge og 460 fra andre EØS land enn Norge. 73 % av søkere med norsk utdanning fikk plass, sammenlignet med 57 % med utdanning fra andre EØS land enn Norge. Av de som ble ansatt i de 536 LIS1 stillingene var 48 % av de tilsatte utdannet i Norge og 48 % var utdannet i andre EØS land enn Norge.
Dekanenes påstand om at medisinstudenter fra utlandet utkonkurrerer studenter fra Norge er ikke riktig.
Vi er nødt til å se på det store bildet, utfordringen er flaskehalsen som alle medisinstudenter må gjennom. Dette er til skade for studentene, legene, og — sist men ikke minst — pasientene. Det er et stadig økende press på studentene om å bygge opp CV-en sin fra første dag på medisinstudiet, i det håp om å få starte rett på spesialiseringen etter studiet.
Hvert år får vi i Norsk medisinstudentforening henvendelser fra første og andre års studenter om hva som skal til for å bygge den perfekte CV-en til LIS1-søknaden. Som tillitsvalgte er vi vitne til at gleden vi kjente på som ferske studenter i ferd med å starte på drømmestudiet, nå erstattes med frykt og angst for ikke å komme seg gjennom «flaskehalsen». Historiene om godt kvalifiserte nyutdannede som ikke får LIS1-plasser er stadig i vekst, og forventningen om flere LIS1-stillinger er større enn noensinne.
Det norske helsevesenet er i et sårt behov for ferdigutdannede leger. Samtidig står flere studenter og venter på LIS1 etter mange år med hardt arbeid og studiegjeld. La oss igjen alle huske på at det ikke er oss mot dere, men vi sammen for en bærekraftig LIS-ordning.
