Han står bak en gruppe på 160 leger og studenter som varsler søksmål mot staten

Sigurd Stette er legen som har jobbet fram et gruppesøksmål mot staten om norske legers spesialisering i Danmark og Norge. Så langt har han 160 leger og legestudenter i ryggen, og de kan bli flere.

— Da helseministeren i mars 2023 overfor Stortinget nok en gang gjentok de samme argumentene, og ikke har forholdt seg til Stortingets pålegg om å rydde opp innen 2022, kom jeg fram til at det måtte gjøres noe mer, og dermed startet jeg arbeidet med å få på plass et mulig gruppesøksmål, sier Stette.

Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at de har mottatt varslet om gruppesøksmål og at de vil svare ut dette etter ferien. Det henviser samtidig til et nytt brev de har mottatt fra ESA nå i sommer.

— Her understrekes det i klartekst at praksis fra grunnutdanningen ikke kan godkjennes som del av spesialistutdanning, skriver helseminister Ingvild Kjerkol, i en e-post til Khrono.

legeutdanning

Stortinget påla regjeringen å rydde opp. Nå går det mot rettssak

Endringer i legers autorisasjon

Legenes spesialistutdanning i Norge ble reformert i perioden fra 2012 til 2019 og medførte endring av autorisasjonsnivå for nyutdannede norske leger. Legene autoriseres etter fullført cand.med. Endringen har betydning for de 60 prosentene av norske leger som utdannes i utlandet. Størst betydning har reformen for danskutdannede leger som mener de etter 2019 tvinges til å ta dobbel turnus.

De nye reglene får konsekvenser for de danske legene som velger å fullføre klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark før de søker seg hjem til Norge. Her får de ikke godkjent KBU som en del av spesialistutdanningen og legene må søke seg til første trinn i legespesialistutdanningen (LIS1) i Norge. KBU og LIS1 er i stor grad sammenfallende.

Våren 2022 påla Stortinget regjeringen å rydde opp i saken, men så langt har det ikke skjedd noen endringer. 

legeutdanning

Stortinget påla regjeringen å rydde opp. Nå går det mot rettssak

Han står bak søksmålet

Sigurd Stette startet på sin medisinutdanning i Danmark i 2014. Han forteller at han allerede da han startet på sin utdanning, hørte rykter om at det ville skje endringer knyttet til at man skulle si opp den nordiske avtalen om godkjenning av helsepersonell. Oppsigelsen skjedde med virkning fra 1. mars 2019.

— Jeg var ung og tenkte at det umulig kom til å angå meg, at noen ville rydde opp før jeg kom så langt. Dessuten visste jeg jo at Norge er helt avhengig av helsepersonell fra EU og et helsesamarbeid i Norden, sier Stette til Khrono.

Stette er udannet ved Århus universitet og har tatt videreutdanning i Danmark. Nå er han i gang med den samme videreutdanning i Norge, kalt LIS1 (legespesialisering trinn 1).

Stette trekker fram at Tannlegeforeningen har spilt en viktig rolle for å løfte problemstillingene knyttet til godkjenning av likeverdig autorisasjon fra utlandet. Tannlegeforeningen grep fatt i utfordringene i det samme endringene ble formelt varslet i 2017, og det kunne ligge an til at helsepersonell utdannet i de andre nordiske landene ikke ville få autorisasjon.

— Tannlegeforeningen gikk til sak, og i 2021, etter fire år, var det klart at de vant fram i EFTA-domstolen. Gjennombruddet førte til at medisinstudiet i Danmark etter februar 2022 ga rett til autorisasjon i Norge på lik linje med den norske, forteller Stette.

Etter dette forventet leger og legestudenter at det samme ville gjelde for den danske videreutdanningen (kalt KBU), altså at denne også ville bli anerkjent i Norge.

— Fortsetter praksis som er ulovlig

— Men foreløpig har det ikke skjedd noe her. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet argumenterer i denne saken på samme måte som de gjorde  før endringen i autorisasjonsreglene i februar 2022, og henviser til utredninger gjort før dette, sier Stette.

— Det er svært frustrerende å oppleve at man bruker de samme argumentene, og jeg spør meg hva slags land jeg lever i. Hvordan kan myndighetene fortsette en praksis om har vist seg å være ulovlig i henhold til EØS-avtalen, spør Stette.

Stette sier at det oppleves utrolig respektløst overfor de som jobber særdeles hardt i det norske helsevesenet.

Mener nytt brev klargjør

Helseminister Ingvild Kjerkol trekker i en e-post til Khrono fram at regjeringen jobber med å rekruttere mer helsepersonell, og at dette er avgjørende for å lykkes med å ha gode helsetjenester i hele landet også i fremtiden.

— Ifølge regelverket kan vi ikke lage særregler for enkeltlands utdanninger, skriver hun.

Kjerkol opplyser at Norge nylig har nylig mottatt et brev fra ESA.

— Her understrekes det i klartekst at praksis fra grunnutdanningen ikke kan godkjennes som del av spesialistutdanning, sier Kjerkol.

Brevet er datert 5. juli 2023, tre dager før departementet mottok varsel om gruppesøksmål. 

— Vi har mottatt varsel om søksmål fra 130 leger. Dette varselet behandles nå i departementet på vanlig måte. Vi kan ikke uttale oss nærmere om den pågående prosessen, sier Kjerkol og legger til:

— Legene ønsker at deres danske kliniske basisutdannelse — KBU — skal godskrives mot første del av legenes spesialistutdanning i Norge, altså LIS1. I henhold til EU-regelverket inngår KBU som del av den danske grunnutdanningen i medisin. LIS1 inngår derimot i den norske spesialistutdanningen. KBU er derfor ikke sammenlignbar med LIS1 ifølge regelverket som Norge er bundet av.

Hun legger til at departementet ser at det er ulike oppfatninger av hvorvidt KBU kan likestilles med første del av legenes spesialistutdanning, LIS1, og at dette er problematisert i søksmålsvarselet.

Oppe i nær 160 personer

Den 8. juli ble et varsel om gruppesøksmål sendt til myndighetene.

— Hvis staten ikke kommer oss i møte blir søksmålet sendt, og det går mot rettssak, sier Stette. 

Han forteller at i starten av juli var de 130 leger og studenter som var med, nå er tallet oppe i nær 160 personer som står bak Stette i denne saken.

— Det er masse sinne og frustrasjon der ute nå. Dette går hardt utover de berørte legenes økonomi og karriere. Vi er sikre at norske myndigheter her fastholder en ulovlig praksis, og vi forventer endring, sier han.

Tre representantforslag våren 2022

Våren 2022 ble det behandlet tre ulike representantforslag om utenlandsk medisinturnus og LIS1. To av forslagene gjaldt Danmark, mens det tredje også omfattet EU og EØS.

I sitt vedtak i sakene skriver Stortinget at det ber regjeringen raskest mulig utrede saken og endre praksis, og at regjeringen senest skal komme tilbake til stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.

I begynnelsen av februar 2023 stilte stortingsrepresentant og andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Bård Hoksrud (FrP), spørsmål i Stortinget til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), der han spurte hva regjeringen gjør for å følge opp stortingsvedtaket fra i fjor vår.

Helseminister Kjerkol skriver i sitt svar at saken er omtalt i forslag til statsbudsjett for 2023 og at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av året.