Debatt steinar larssen

— Vi får de lærerne vi betaler for

Kommende studenter har innsett at norsk skole er nitid detaljstyrt, bedriver en kritikkverdig personalpolitikk , og årslønnen ligger i alle fall 50.000 kroner for lavt.

Steinar Larssen mener det er åpenbart hvorfor det stadig blir færre som søker seg til lærerutdanningen for grunnskoletrinnene.
Steinar Larssen mener det er åpenbart hvorfor det stadig blir færre som søker seg til lærerutdanningen for grunnskoletrinnene.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om læreryrket og lærerutdanningene er i gang igjen etter at søkertallene til høyere utdanning ble klare 20. juli. For oss som har lang erfaring fra undervisningsstillinger i skolen, er ikke utviklingen uventet. Tvertom. For sammenliknet med tallene fra 2019 har antallet førstevalgsøkere til lærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og de integrerte lektorutdanningene i 2020, gått ned med henholdsvis 5, 13 og 9 prosent. Fordi søkningen til høyere utdanning totalt sett har økt med 9 prosent, kan en med en viss rett si at lærerutdanningene har sunket med henholdsvis 14, 22 og 18 prosent.

Hva skyldes det når det generelt er en klar økning i antall studenter som søker høyere utdanning? Følgende enkle faktum: Kommende studenter har innsett at norsk skole er nitid detaljstyrt, bedriver en kritikkverdig personalpolitikk preget av elendige arbeidsforhold der flere lærere er kontorplassert i små fellesrom. Og at årslønnen ligger i alle fall 50.000 kroner for lavt, ifølge utdanningsnytt.no 26. juni 2020 som omtaler en nylig avgitt felles rapport fra LO kommune, Unio kommune, Akademikerne og YS. Denne underbetalingen er en av faktorene som bidrar til å svekke anseelsen til lærere.

Kommende studenter vil vel også ha registrert hva lærere som daglig møter problemene i klasserommene, har fortalt om hvordan de har det. Lektor Simon Malkenes sørget for at problemet ble satt på dagsorden i mars 2018 da han i Dagsnytt 18 beskrev sin hverdag ved Ulsrud videregående skole i Oslo. Astrid Søgnen var på dette tidspunktet direktør for utdanningsetaten der.

Rektor ved skolen startet en resultatløs prosess mot Malkenes. Malkenes ble deretter sykmeldt, men senere tildelt Fritt Ords honnørpris fordi han tok bladet fra munnen: – Han har mer enn de aller fleste gjort en stor innsats for å skape en kritisk debatt om norsk skole og Oslo-skolen spesielt. De siste månedene vi har hatt en sjelden og viktig diskusjon om ytringskulturen i Oslo-skolen, sa Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord ifølge nrk.no 14. mai 2018. 11. desember 2019 publiserte nrk.no en kronikk underskrevet av 28 lærere ved Lofsrud skole hvor de blant annet fortalte at:

«Grensene for hva som anses som normaladferd i klasserommet har blitt dramatisk forflytta: Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier.» Her må det legges til at mye av utviklingen skyldes innføringen og skjerpingen av kravene i opplæringslovens paragraf 9 a, slik lektor og hovedtilltsvalgt for Utdanningsforbundet i Bergen, lektor Roar Ulvestad, påpekte hos utdanningsnytt.no 18. april 2018.

Denne omstridte paragrafen har i praksis fratatt lærere muligheter for å gripe inn overfor elevene fordi lærere som griper inn, risikerer påtale og lavere lønn når lønnspotten fordeles lokalt og skjønnsmessig av rektor i videregående skole. Resultatet er en passivisering og en økning i «uønsket adferd» slik lærere ved Lofsrud skole beskriver situasjonen. En skal også merke seg at lærere er fraværende i den offentlige debatten om skoleverket fordi de ikke tør å si eller skrive hva de mener. Malkenes-saken skremmer.

Derfor har kommende studenter valgt andre utdanningsveier enn dem som leder inn i skoleverket. I alle fall de som har karakteren 4 og 5 fra videregående skole og kan konkurrere om studieplasser for sivilingeniører og jurister. For disse yrkesgruppene er lønnsnivået vesentlig høyere enn i skoleverket. Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, påpeker at karakter-kravene for å komme inn ved lærerutdanningene er gjennomsnittlig 3,5 med krav til 3 i norsk og 3 i matematikk som ble hevet til 4 i 2016.

— Det var daværende skoleminister Kristin Clemet som innførte karakterkravene for norsk lærerutdanning, ifølge Jordell. Han påpeker at en kan ikke heve karakterkravene for inntak til lærerutdanningene uten å øke årslønnen. Han legger til «at vi får de lærerne vi betaler for». Jordell er særlig bekymret for rekrutteringen til lærerutdanningen for trinn 1-7, som er den eneste lærergruppen som har kompetanse for den første lese- og skriveopplæringen.

— Denne opplæringen krever kompetanse i den spesielle metodikken som skal til for at barna «knekker» lesekoden, sier han.

(Bylinefoto: Arnfinn Johnsen, Cappelen Damm)