Venter 1,5 år for å få svar i saker om eksportkontroll. Ny etat lover bedring

— Vi ser at både næringsliv og akademia trenger mer veiledning enn det vi har vært i stand til å gi så langt. Når det gjelder kunnskaps- og teknologioverføring, så er vår intensjon at vi skal gi økt veiledning til akademia sammenliknet med i dag. Det oppfatter vi er en av kjerneoppgaven til direktoratet, sier Harriet E. Berg. 

Hun er direktør i det ferske Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa). 1. januar 2025 overtar det formelt forvaltningsoppgavene fra Utenriksdepartementet.

Til sammen skal i overkant av 30 ansatte jobbe med de store og vanskelige problemstillingene som dukker opp i kjølvannet av eksportkontroll og sanksjoner. 

For akademia gjelder det særlig at ikke kunnskapsoverføring blir brukt i strid med norsk sikkerhetspolitikk. 

Debatt ● svein stølen og Mette Halskov Hansen

Norge trenger akademisk samarbeid med Kina

Redd for å miste de beste

Det nye direktoratet skal blant annet behandle enkeltsaker og saker der forskningsinstitusjonene trenger lisens etter forskriften om eksportkontroll. 

Universiteter og forskningsinstitusjoner har gitt tydelig uttrykk for frustrasjon over hvordan søknader om lisenser og andre henvendelser om eksportkontroll og kunnskapsoverføring har fungert fram til i dag. Sikkerhetsleder Sivert Grøntvedt ved Fakultet for ingeniørvitenskap på NTNU håper at det nye direktoratet kan korte ned på dagens saksbehandling. 

— Det tar 1 år og 6 måneder å behandle ordinære henvendelser og saker. Det er ikke mulig å avklare dette på kort tid med dagens saksbehandling. At det tar så lang tid å behandle saker, gjør at universitetet kan miste de beste kandidatene, sier Grøntvedt til Khrono 

— Vi forventer en sterkt forbedret saksbehandlingstid og mer veiledning til universitetene.

Eksportkontroll

Tidligere NTNU-professor krever over åtte millioner kroner

Stor usikkerhet

Grøntvedt mener det siste er det viktigste: At universiteter og forskningsinstitutter skal være i stand til å gjøre gode vurderinger på egen hånd på bakgrunn av veiledning fra direktorat og departement. På grunn av fraværet av veiledning, har NTNU sett ut av Norge og sett på hvordan andre land og institusjoner i EU arbeider med slike saker, forteller han. 

— Dette har vært helt avgjørende for å forstå hvordan eksportkontroll håndteres og skal etterleves i akademia, ettersom det er mer kunnskapen som er relevant og må beskyttes, og ikke nødvendigvis eksporten av for eksempel en fysisk vare slik regelverket treffer flere andre virksomheter.

Han sier grensedragningene er mange. Når er det lisensplikt og når er det ikke? Er det ikke sensitiv teknologi likevel, så kan sikkerhetsloven komme inn i bildet. Da er det et annet departement som skal involveres. 

sikkerhet

Utreder system for sensitiv og «hemmelig» forskning: — Vi kan ikke dele alt

— Mer veiledning, kjappere svar

Harriet Berg understreker at saksbehandlingstiden i dag er for lang.

— At saksbehandlingstiden er over ett år er for lenge. Den må vi få ned. Vi håper at den nye forskriften om eksportkontroll også vil avklare noen av de problemstillingene som har vært. Det har vært mye usikkerhet i sektoren og stort behov for veiledning. 

Direktøren kan ikke si noe om hvor kjappere saksbehandlingstida vil bli. Det avhenger av hvor mye penger direktoratet får å rutte med. Budsjettet blir først klart med statsbudsjettet i oktober. 

Ansatt folk som kan akademia

Forskriften er ventet våren 2025. Berg har tro på at den vil være avklarende for hvordan akademia skal håndtere saker. Den vil gjøre det lettere for universiteter og forskningsinstitusjoner å vurdere om dette er en sak som krever lisens eller ikke og i hvilke tilfeller akademia skal ta kontakt med direktoratet. 

Direktør Berg sier de i direktoratet har vært opptatt av å ansette folk som har kompetanse på teknologioverføring og akademia, og som kan bistå akademia med veiledning. De har ansatt folk som har jobbet med slik veiledning i andre institusjoner, blant annet i politiet og har ansatt to tekniske eksperter som kommer rett fra akademia. De har doktorgrader fra akademia og kjenner sektoren godt, opplyser hun. 

I annonser for stillinger i direktoratet er det blant annet forutsatt sikkerhetsklarering på nivå strengt hemmelig og Cosmic Top Secret på tiltredelsestidspunktet. 

eksportkontroll

Må venta på utenlandske forskarar i mange månader

— Må ikke bli byråkratisk

I slutten av august hadde det nye direktoratet møte med Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å gjøre seg kjent hvordan akademia ser på eksportkontroll. Deksa ser for seg å jobbe tett på rådet, slik at det kan spre informasjon videre. 

— Det var et veldig konstruktivt møte, det var viktig for oss å opprette en god dialog, men mandatet til direktoratet er ennå ikke avklart, sier UHR-leder Sunniva Whittaker. 

Hun peker på at UHR har engasjert seg sterkt i spørsmål koblet til eksportkontroll, flerbruksforskning og sensitive fagområder. Nå er hun spent på forskriften som kommer til våren og mener mye vil avhenge av hva den inneholder. 

UHR-lederen viser til at rådet legger vekt på åpen forskning som en grunnleggende verdi i akademia, som er avgjørende for at Norge skal kunne delta i forskningsfronten internasjonalt. Hun håper forskriften blir på et så overordnet nivå at de spesielle behovene i sektoren for åpenhet blir ivaretatt. Ideelt sett ønsker UHR seg to forskrifter, der den ene tar for seg kunnskapsoverføring ved akademiske institusjoner. 

— På møtet ble det signalisert at direktoratet har begrensede ressurser. Det er viktig for oss at det ikke blir byråkratiske prosesser og sendrektighet. Dessuten må vi ha en åpen dialog mellom institusjoner, direktorat og sikkerhetsmyndigheter om en fornuftig ansvarsdeling, som sikrer en god balanse mellom akademias behov for internasjonalt samarbeid og sikkerhetshensyn, sier Whittaker. 

eksportkontroll

­Stiller spørsmål ved regler rundt kunnskaps­overføring: burde blitt tatt opp i Stortinget­

— Bør være koblet på flere departementer

I intervjuet med Khrono tar også Harriet E. Berg forbehold om ressurser og kapasitet. 

— Vår mulighet for å gi veiledning vil være avhengig av ressurssituasjonen. 

Også sikkerhetsleder Grøntvedt sier at NTNUs ønsker er at det nye direktoratet for eksportkontroll får tilført nok ressurser, slik at det kan være en reell ressurs for høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og for næringslivet. 

— Man bør også evne å se sammenheng på tvers av departementene, ikke bare tenke på eksportkontroll, men også være koblet på Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, og dermed unngå å være silobasert når saker skal tolkes. 

Hvis det ikke er en helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet, kan det åpne for sårbarheter, mener Sivert Grøntvedt. 

— Særlig når det gjelder veiledning, blir det naturlig at vi gjør mer sammen med politiet og andre aktører, svarer direktør Harriet E. Berg i Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. 

— Akademias utfordringer, som å få flinke folk inn, bygge kompetanse og drive forskning, er et ansvar som ligger i andre sektorer enn hos oss. Vår plass er å behandle søknader når det er nødvendig og gi veiledning om hvordan regelverket fungerer. Og for de store helhetlige spørsmålene, må vi finne vår plass i det store bildet, sammen med departementene og de andre aktørene.