Film● Jan Storø

Vellykket om gutter i slyngelalderen

Når lokale fortellinger også fungerer som allmenne fortellinger kan det bli både vakkert og opplysende. Det er det som skjer når vi ser islandske Beautiful Beings.

Islandske Beautiful Beings

Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På vei ut fra pressevisningen fester blikket seg ved filmens plakat, med et sitat fra anmeldelsen i amerikanske Variety: «Et fortryllende drama fra Island som dirrer av vold og ømhet». Javel. Da er det sagt. Det mest presise som kan sies om denne filmen.

Det er nettopp dette som står på min notatblokk også: vold og kjærlighet. Men det var ikke jeg som formulerte det først. Derfor lar jeg min kollega i Variety, Jessica Kiang, få æren for observasjonen.

Fakta

Beautiful Beings

Beautiful Beings
  • Premiere: 24.06.2022
  • Skuespillere: Birgir Dagur Bjarkason, Áskell Einar Pálmason, Viktor Benóný Benediktsson, Snorri Rafn Frímannsson
  • Sjanger: Drama
  • Regi: Guðmundur Arnar Guðmundsson
  • Nasjonalitet: Island
  • Aldersgrense: 15 år
  • Språk: islands

Filmen forteller om fire unge gutter i det som i gamle dager het slyngelalderen, mens de lever sine søkende, vanskelige og noen ganger grensesprengende liv. De fire er; den sjarmerende «hjernen» i gjengen Addi, den voldelige Konni, den småtøffe, men innerst inne engstelige Siggi - og det ensomme mobbeofferet Balli.

Idet filmen begynner, er Balli kun ensom og mobboffer. Men Addi får en slags godhet for ham, og dette leder smått om senn til at han blir fjerdemann i gjengen. Alle fire kommer fra familier med problemer; skilsmisser, rus, vold og overgrep. De er blant de nederste i det islandske samfunnet. Hverdagen preges av å finne på spennende saker, ta oppgjør med andre gutter som de er fiender med, være sammen med jenter, røyke – og etter hvert teste ut rusen.

Regissør Gudmundur Arnar Gudmundsson viser oss hvordan livet til disse fire guttene handler om å finne ut av vennskapene med hverandre. På den ene siden er de selvfølgelige, på den annen side må de stadig fornyes via felles opplevelser, der det er sentralt å stille opp for hverandre. Noe av det fineste i filmen er hvordan Gudmundsson får til denne dobbeltheten uten for mye eksplisitt dialog. Guttene snakker ikke mye om vennskap, de er i dem.

Vi har sett filmer med temaer som dette tidligere. Både ungdomsopprør, vennskap og grenseutprøvinger har faktisk vært ganske mye behandlet på lerretet. Derfor må vi kunne spørre oss om en ny film som beveger seg i det samme universet forsvarer sin plass. Det er gledelig å slå fast at Beautiful Beings gjør det. Ikke fordi den forteller på en måte ingen andre har fortalt før. Men fordi den gjør det på en måte som føles frisk og inntakende. Gudmundsson har valgt gode skuespillere til de fire viktigste rollene. Og han har hatt en god hånd med personinstruksjonen. Filmen er høyst realistisk, men tar oss også tidvis med inne i et drømmelandskap.

Fortellingen er dramaturgisk svært godt bygget opp

Jan Storø

Dessuten er fortellingen dramaturgisk svært godt bygget opp. Det begynner med en outsider som etter hvert tas med i gjengen. Vi blir gradvis kjent med flere og flere sider av deres liv, og dessuten med familiene til to av dem, Balli og Addi. Det siste grepet er viktig fordi det skaffer dybde til både bakgrunnsforståelsen og fordi det gjør filmen til en historie med et større motiv enn et «rebel without a cause»-grunnlag.

Beautiful Beings er en guttefilm. Ikke fordi den bare passer for gutter, men fordi den først og fremst forteller om gutter. Gudmundsson har tidligere utforsket et liknende tema, blant annet i debuten Heartstone (2016). Hvilke måter gutter kan være kamerater på, er sentralt. Akkurat det jobber gutter på Island, og de fleste andre steder, med å finne ut av.

Guttene i Beautiful Beings er i fare. De kommer fra bakgrunner som statistisk ikke gir de beste forutsetninger. I tillegg til dette er de på vei inn i en ung voksen tilværelse som kan komme til å være preget av farlige aktiviteter. En tilværelse med rus og vold er blant de mest åpenbare mulige livsbanene for akkurat disse fire guttene. Eller er ligger det noen muligheter i deres søken etter seg selv og i vennskapene med de andre?

Med et norsk blikk merker vi oss et sedvanlig godt foto av Sturla Brandth Grøvlen, som også fotograferte for Gudmundsson forrige gang, og som er i ferd med å svinge seg opp til å være en av våre beste.

Powered by Labrador CMS