Debatt ● Audun Mollan Kristoffersen

Velkommen til kunnskaps­nasjonen Norge!

Sandra Borch: Kan du snakke med Emilie Enger Mehl? Det er en interessekonflikt mellom departementene i hvordan vi tar imot doktorgradsstipendiater fra utenfra Schengen, skriver Audun Mollan Kristoffersen.

I sommer fortalte Audun Mollan Kristoffersen Khrono om hvordan møtet med UDI og UNE var for ham og hans samboer, NTNU-stipendiat Kathy Barolski fra Sør-Afrika. Er det en interessekonflikt mellom kunnskapspolitikken og integreringspolitikken her i landet, spør han.
Audun Mollan Kristoffersen
Lektor og stipendiat Audun Mollan Kristoffersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kjære Sandra Borch,

Kan du snakke med Emilie Enger Mehl?

Jeg henvender meg til deg her i dette åpne brevet, da saken under berører en tilsynelatende interessekonflikt mellom ditt eget departement og Justis- og beredskapsdepartementet.

I Khrono i sommer kan du lese om min og min samboers erfaring i møte med Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Basert på vår erfaring, det jeg har lest og det som har kommet til syne gjennom en lang og krevende prosess, later det til å være en interessekonflikt mellom Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet når det gjelder hva man ønsker med landets doktorgradsstipendiater utenfor Schengen. 

På regjeringens hjemmeside kan man lese at «Kunnskapsnasjonen Norge har et stort behov for personer med høy faglig kompetanse». Noen av de som skal dekke behovet rekrutteres innenfor landets grenser, mens andre rekrutteres fra utlandet. I Stortingsmelding 7 En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning (Meld. St. 7 (2020-2021)), står det at 42 % av de som avla doktorgradsutdanning i Norge i 2018 rekrutteres fra utlandet, som illustrerer «hvor viktig det er med utenlandsk rekruttering til norsk akademia» (s. 95). 

Det gis også uttrykk for at det ikke er noe nasjonalt tak når det gjelder utenlandske stipendiater og at det er opp til universitetene selv å avgjøre hvor mange av de rekrutterte stipendiatene som kommer fra andre land (s. 95). Det er her interessekonflikten kommer til syne, og jeg skal vil illustrere gjennom tre eksempler fra dagens virkelighet for denne gruppen forskere og arbeidstakere.

1) Det første handler om kompleksiteten knyttet til arbeidsvisum for doktorgradsstipendiater i Norge med opprinnelse utenfor Schengen. Stipendiaten søker UDI om visum som faglært arbeidstaker, og dette gjelder i første omgang for 3 år. Om doktorgraden er stipulert til å ta 4 år, noe som er svært vanlig, må stipendiaten søke ytterligere visum og man får da innvilget visum som varer et år til. Om man skulle bli sykemeldt i løpet av dette siste året, må man igjen søke om visum for de utvidede dagene arbeidskontrakten er blitt forlenget. 

Om du leverer doktorgraden dagen før kontrakten går ut, så kan man lykkelig dra til universitetet å levere sin doktorgrads­avhandling, men neste dag må man fly rett ut av Schengen.

Audun Mollan Kristoffersen

Det problematiske i dette er at visumet hver gang varer kun til kontraktdatoens utløp. Det vil si at om du leverer doktorgraden dagen før kontrakten går ut, så kan man lykkelig dra til universitetet å levere sin doktorgradsavhandling, men neste dag må man fly rett ut av Schengen lenge før forpliktelsene til universitetet faktisk er fullført. Lenge før man har disputert og lenge før høytidelig vitnemålsseremoni med rektor. Fra hjemlandet må en søke besøksvisum for å komme tilbake til sin egen obligatoriske disputas for å forsvare doktorgradsarbeidet, og slik endelig få avsluttet og godkjent doktorgradsutdanningen. 

Om stipendiaten ikke fikk godkjent sin doktorgradsavhandling i første runde, noe som ikke er uvanlig, må man fullføre sine doktorgradsforpliktelser fra sitt hjemland, langt fra veiledere, uten tilgang på bibliotek og det universitetet som man har hatt tilgang til gjennom hele doktorgradsperioden.

Alt dette er alt annet enn hensiktsmessig for alle involverte. Det bør være unødvendig å legge til at det skaper unødig mye stress for stipendiaten, det er kostbart, det kan føre til forsinkelser i arbeidet og det skaper i tillegg unødvendig saksbehandlingsarbeid hos UDI, en institusjon som virker å være overarbeidet med hensyn til saksbehandling fra før. Her må det endring til!

2) I St.meld.nr. 7 (2020—2021) leser jeg at det er en nasjonal politikk å få «studenter til å bli etter avlagt grad» (s. 96). Når det gjelder doktorgradsstipendiater så har universitetene investert millioner i fremtidens kunnskap. Igjen, om man har pass fra utenfor Schengen, er det imidlertid slett ikke lett å bli værende for å kunne søke jobb og bidra til denne nasjonale politikken. 

Alt dette vil jeg påstå er et unødvendig hinder om man ønsker at kunnskapen skal bli værende i landet.

Audun Mollan Kristoffersen

Er man heldig og har en partner som har permanent oppholdstillatelse i Norge så er jo det en farbar vei, men da bør du være i landet når du søker om visum for familieinnvandring, da saksbehandlingstiden på slike søknader kan ta svært lang tid. Den andre farbare veien er at man innen én måned før oppholdstillatelsen går ut søker om visum som arbeidssøker. Da må en føre bevis for at en har 24713 kr pr. måned man søker for, altså 296.550 kroner i året. I følge UDI må dette «være dine egne penger og må vanligvis stå på en norsk bankkonto» (www.udi.no). Har man dette når man søker så får man være jobbsøker i Norge ett år. Skal man bli i Norge ut over dette, så trenger man å ha visum som faglært arbeidstaker, i så fall så må man minst ha 80 % jobb. 

Alt dette vil jeg påstå er et unødvendig hinder om man ønsker at kunnskapen skal bli værende i landet. Har man vært stipendiat og ønsker å fortsette å jobbe innenfor høyere utdanning er det ikke uvanlig å jobbe i midlertidige deltidsstillinger en periode. St.meld. 7 peker på at Tyskland gir internasjonale studenter 3 år på finne arbeid eller starte opp egen virksomhet etter endt grad. I stortingsmeldingen står det at dette «er en del av Tysklands strategi for å forbli en av de mest innovative og konkurransedyktige kunnskapsøkonomiene i verden» (s. 91). Så hva med å gjøre noe lignende i Norge, Sandra Borch?

3) Det siste eksempelet fra virkeligheten gjelder utøvelse av lovverk. I Khronos artikkel som jeg viste til lenger opp, uttrykker enhetsleder for UNE at «Generelt blir det ikke gjort spesielle skjønnsmessige vurderinger når det gjelder oppholdstillatelse for utenlandske forskere, stipendiater eller studenter. Men alle som klager en sak inn til UNE får en grundig, individuell og helhetlig vurdering av klagen». 

Vi aner egentlig ikke hvor mye kunnskapsnasjonen Norge har tapt på denne praksisen allerede.

Audun Mollan Kristoffersen

Det er her jeg virkelig begynner å bli bekymret på vegne av kunnskapsnasjonen Norge, Sandra Borch. Kobler man uttalelsen sammen med mine to første eksempler, så blir ikke bildet særlig lovende. For ønsker regjeringen at noe av den faglig kompetanse i høyere utdanning skal rekrutteres fra utlandet, så er dagens system fullstendig kontraproduktivt med tanke på lovverket som UDI og UNE er portvoktere for. Tar man i tillegg inn at det generelt ikke blir gjort skjønnsmessige vurderinger for utenlandske forskere, stipendiater eller studenter, så er bildet potensielt enda sørgeligere for det nasjonale profileringsarbeidet av Norge som kunnskapsnasjon. For muligens har dette lovverket og denne praksisen pågått svært lenge, og vi aner egentlig ikke hvor mye kunnskapsnasjonen Norge har tapt på denne praksisen allerede. 

I et fremtidsperspektiv så kan en spørre om vi har råd til å la UDIs og UNEs firkantede praksis og lovverk være til hinder for utvikling innenfor høyere utdanning eller for arbeidslivet for øvrig?

Har kunnskapsnasjonen Norge råd til «investere-i-og-sende-rett-ut-av-landet»-prinsippet som praktiseres i dag med doktorgradsstipendiatene utenfor Schengen? Er det faktisk slik at det er en interessekonflikt mellom Kunnskaps- og Justis- og beredskapsdepartementet? 

Så, Sandra Borch, jeg håper du og Emilie Enger Mehl kan snakke sammen! Om lovverket og denne kontraproduktive praksisen ikke gås etter i sømmene og gjøres noe med, så kan jeg like gjerne erstatte utropstegn med spørsmålstegn i dette leserbrevets tittel: Velkommen til Norge? Kunnskapsnasjonen?

debatt audun kristoffersen udi meninger emilie enger mehl stipendiat sandra borch
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS