Flere er nektet visum for å delta på Universitetet i Oslos sommerskole

Norskfinansierte prosjekter saboteres av norske myndigheter. Det slår seniorforsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (Prio) fast.

Hun feller dommen etter at en kollega fra Myanmar ble nektet visum av Utlendingsdirektoratet (UDI) for å delta på et bacherlorkurs ved den internasjonale sommerskolen til Universitetet i Oslo (UiO).

Saken er ikke enestående. 

Khrono er kjent med at nærmere 15 studenter har fått avslag på visumsøknad fra UDI. Disse studentene var opprinnelig klare for å delta på sommerskolen. Rundt en tredjedel av studentene som ikke har fått visum kommer fra Myanmar, mens resten stort sett kommer fra Iran, Russland og Syria.

Avslag ti dager før avreise

Nilsen mener norsk utenrikspolitikk motarbeides.

— Det er jo effekten av den politikken som føres. Jeg tror ikke de har som intensjon å gjøre det, men det er det som er resultatet, sier Nilsen til Khrono.

Hun mener også UDI bidrar til sløsing med offentlige midler, og viser til at verdifulle studieplasser ved sommerskolen blir stående ubrukte.

Nilsens kollega i Myanmar skulle til sommerskolen i Oslo i forbindelse med et forskningsprosjekt som er finansiert av Utenriksdepartementet gjennom Forskningsrådets Utenriks-Asia-program. Vedkommende jobber ved en skole og et utviklingsinstitutt som lenge har vært en samarbeidspartner for Prio.

I en kronikk i Aftenposten beskriver hun hvordan alt var klart for avreise til Oslo.

I januar søkte han om opptak ved sommerskolen og kom inn. I februar betalte Nilsen 45.000 kroner for et fullpensjonsopplegg. Flybilletter ble kjøpt inn. Visumsøknaden ble sendt inn til ambassaden i Bangkok. 

Ti dager før avreise, i midten av juni, kom svaret fra UDI. Han fikk avslag på visumsøknaden. «Vi har rimelig grunn til å tvile på din intensjon om å dra fra Norge før visumtiden utløper», het det i avslaget.

— Det er trist for studentene

Den internasjonale sommerskolen ved UiO har vært gjennomført siden 1947. I løpet av de 75 årene har det vært 33.000 studenter innom, fra ulike land. 

Direktør ved sommerskolen, Anne Cathrine Uteng da Silva, synes det er veldig leit at studentene som hadde egentlig fått opptak ved sommerskolen i år ikke fikk innvilget visum fra UDI.

— Disse studentene hadde allerede fått stipend som ville dekket både opphold og reise, forteller Uteng da Silva til Khrono.

— Det er trist for studentene det gjelder å bli fratatt en slik mulighet, fortsetter direktøren.

Sommerskolen har i år tatt imot 451 studenter fra 75 ulike land.

— At disse studentene velger å studere ved UiO i seks uker bygger opp under demokrati, utvikling og internasjonal solidaritet, sier Uteng da Silva.

Individuelle vurderinger

Prio-forsker Marte Nilsen viser til UDIs såkalt røde gruppe av land en regner med folk vil kunne ønske å emigrere til Norge fra. For disse er det ekstra vanskelig å få visum. Det er i dag 18 land i denne gruppa, Myanmar havnet på lista i 2022.

I UDIs retningslinjer for søknader av personer fra disse landene, heter det at en «for hver søker skal vurdere konkret og individuelt om han/hun vil returnere til hjemlandet/oppholdslandet etter besøket i Norge/Schengen».

Nilsen stiller spørsmål ved hvor reelt det er og skriver i kronikken at hennes erfaring er at det ikke gjøres individuelle vurderinger. Hun skriver også at hun har sett identiske avslagsbrev fra andre forskningspartnere.

— Jeg får veldig inntrykk av at det ikke gjøres individuelle vurderinger, sier hun til Khrono. 

Nilsen sier det er et definisjonsspørsmål hva som er en individuell vurdering og at hun får inntrykk av at det fra UDIs side handler om å sjekke ulike indikatorer.

— Er personen under 30 år vil han ikke tilbake igjen, per definisjon, selv om han har jobb. De ønsker alle av hele sitt hjerte å emigrere, det er utgangspunktet, sier hun. 

Fikk direkte avslag

Det er ikke første gang forskere forteller om avslag på visumsøknader for personer fra røde land.

For litt over et år siden fortalte Arnoldo Frigessi ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi ved Institutt for medisinske basalfag (IMB) på UiO om ph.d.-studenter fra Etiopia som alle hadde fått direkte avslag, uten individuell behandling. 

Frigessi fortalte Khrono om et forskningsprosjekt han i mange år hadde hatt gående i samarbeid med forskningsmiljøer i Etiopia, finansiert av Norad. Han fortalte at han på det tidspunktet, på starten av 2022, hadde fem ph.d-studenter som hadde søkt om visum, men fått direkte avslag uten at saken var behandlet individuelt. Studentene var koblet til de til norske utviklingsprogrammene Norhed og Norpar.

Jeg får veldig inntrykk av at det ikke gjøres individuelle vurderinger.

Marte Nilsen

Alle fem hadde familie og små barn i Etiopia, fire av dem hadde vært i Norge en eller flere ganger, ingen av dem hadde noen gang søkt om oppholdstillatelse, verken i Norge eller andre land

UDI svarte den gang at alle saker behandles individuelt, men at det var en forutsetning for å innvilge en søknad om oppholdstillatelse i forbindelse med studier i Norge at søkeren kan sannsynliggjøre at hun/han skal reise tilbake etter endt studium.

• Les mer om denne saken: Norske myndigheter stopper allerede mange internasjonale prosjekter. Hva når de nå får tusenvis av flere søknader?

— Dette er ønsket politikk

Nilsen spør om UDI skal ha vetorett over norsk utviklingspolitikk. Hun viser til at Myanmar er et av Norges partnerland for langsiktig utvikling.

«Mistenkeliggjøringen fra UDI om min kollega og andre demokratiforkjempere og fredsaktivisters intensjoner er derfor ikke bare uten kontakt med virkeligheten og den hverdagen disse menneskene lever i. Den bidrar også til en betydelig undergraving av en selvstendig og meningsfull norsk utviklingspolitikk,» skriver hun i Aftenposten

— Norge har hatt et langvarig utviklingspolitisk samarbeid med Myanmar, i ulike politiske settinger, både under diktatur tidligere og i reformprosesser, og nå under diktatur igjen, sier Nilsen til Khrono.

Hun forteller at når hun søker om forskningsmidler hos UD, eller gjennom Forskningsrådet, ønsker de at det gjerne rettes inn om langsiktige samarbeidspartnere. Når de søker er det med relevansbrev der det vises til blant annet norsk utviklingspolitikk.

— Dette er ønsket politikk fra Utenriksdepartementet og Norge, sier hun.

Hun forteller at det noen ganger er kriterier om samarbeid med lokale institusjoner.

Nilsen viser til situasjonen i Myanmar. Hun forteller om mangel på reelle utdanningsmuligheter og sier de fleste i tillegg er i streik, at de ikke vil ikke gå på nasjonale utdanningsinstitusjoner, fordi det er styrt av diktaturet. I en slik situasjon blir muligheter som sommerskolen ifølge Nilsen en viktig kompetanseutvikler for de som driver lokalt. 

— Når det er det vi blir oppfordret til og det vi har fått finansiering til å gjøre, da blir det sabotasje når UDI har som utgangspunkt at alle disse skal få avslag, sier hun. 

Nilsen legger til at det en kan være heldig å få visum etter anke, gitt at det skjer i tide. 

«Flaut og trist»

Nilsen skriver i kronikken at det har vært «flaut og trist å måtte forklare UDIs nedlatende avslagsbrev» til partnerne i Myanmar.

Hun sier til Khrono at partnerne var glade for å få muligheten da hun presenterte sommerskolen som en mulighet. Nilsen forteller at de har hatt en langvarig samarbeid med sommerskolen og at flere av de ved skolen i Myanmar har hatt lignende opphold Norge.

Nilsen forteller at kollegaen som skulle komme til Oslo i år gledet seg masse, og ble skuffet da avslaget kom.

— Det er veldig skuffende, sier hun og legger til at hun også tror de blir ganske fornærmet, selv om de ikke sier det til henne. Hun viser til formuleringer i avslagsbrevene om at en ikke anser at folk har tilstrekkelig sterke bånd til hjemlandet og at en ikke tror de vil tilbake. 

— Det er noe med formuleringene som jeg vet at folk blir veldig fornærmet av, og det skjønner jeg veldig godt, sier hun.

Dette svarer UDI

Khrono har forelagt kritikken fra Nilsen overfor UDI. Vi har i tillegg spurt om det gjøres individuelle vurderinger eller om de bare sjekker ulike indikatorer. Vi har også spurt hva som skal til for at et land havner i «rød gruppe», om det er basert bare på situasjonen i landet, eller på faktiske erfaringer med at folk ikke returnerer.

I et skriftlig svar viser UDI til Schengen-samarbeidet og skriver at «saksbehandling av søknadar om besøksvisum til Noreg er i all hovudsak basert på regelverk som er felles for alle Schengen-landa» og at en «i samsvar med dette regelverket», skal «avslå ein søknad om besøksvisum der det er rimeleg tvil om søkaren si hensikt om å forlate Schengen-området før visumet går ut»». irektør for UDI Opphold, Øystein Tonstad Leknes.

Direktør for UDI Opphold, Øystein Tonstad Leknes, skriver at de for vurdere om det er grunn til å tvile på intensjonen om å forlate Schengen-området i tide ser «både på den generelle situasjonen i heimlandet til søkaren og søkaren sin individuelle situasjon der». Det pekes på inndelingen i fire forskjellige landgrupper — grønn, gul, oransje og rød — som verktøy for saksbehandlerne, inndelingen er ifølge UDI «basert på økonomiske, sosiale og politiske forhold, og tek utgangspunkt i statistikk om tredjelandsborgarar som er ulovleg i EU, tal på asylsøknadar i Noreg og EU, samt FNs levekårsindeks».

Leknes skriver at land i rød gruppe er «økonomisk og politisk ustabile og har ofte eit høgt konfliktnivå» og at de på grunn av dette mener det finnes «eit generelt grunnlag for å tvile på om personar frå land i raud gruppe vil reise heim igjen før visumperioden går ut».

«Når det gjeld den individuelle vurderinga, baserer den seg på kor mykje tilknyting den einskilde søkaren kan dokumentere å ha til heimlandet. Relevante moment er til dømes om personen har ektefelle og barn i heimlandet, arbeid, eigedom og god økonomi», skriver Leknes.

Ifølge UDI får de fleste fra land i rød gruppe avslag på søknader om besøksvisum.