Kontorlandskapets elendighet
Kontorlandskap. Vår fornuft tilsier at arbeidsoppgaver og fysiske rammer som arbeidsplass må passe sammen, skriver professor Noralv Veggeland ved Høgskolen i Innlandet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kontorlandskap betyr at du som ansatt sitter i et stort rom med mange kontorplasser, hver eneste med datatilgang. Som ansatt har du ingen fast plass fordi enhver PC gir tilgang til nettet og filer med tekst som du måtte ha. Det er ikke nær tilgang til bøker og litteratur som forskere trenger, og har hatt på sine enekontorer gjennom en lang historie, nå kalt cellekontorer som i et fengsel.
Vederstyggelig offentlig pengebruk skal ned for denne regjeringen uansett menneskelige kostnader
Noralv Veggeland
Kontorplasser i kontorlandskapet kalles retorisk «aktivitetsplasser» (SIC!). (Altså i cellekontorene råder det slapphet). Det er to forskjellige tilnærminger til kontorlandskap og forskning knyttet til faktisk befolkningshelse: Den retoriske positive tilnærmingen er basert på at det gir bedre sosiale relasjoner mellom medarbeiderne og dermed større arbeidsglede. Det skyldes at økt tilgjengelighet mellom ansatte gir bedre samarbeid.
Den negative tilnærmingen bygger på at ansatte som arbeider i åpne landskap ikke får ro, mister konsentrasjon og derfor får færre sosiale relasjoner og dermed en lavere tilfredshet. Det skyldes at man er redd for å forstyrre hverandre og at man føler seg overvåket. Produktiviteten synker. I akademia i Norge er det en unison motstand mot kontorlandskap og felleskontor som den trippelblå regjeringen nå presser på for å innføre. Det skal spares penger, for kontorareal koster når det bygges nytt, samt oppvarming og vedlikehold. Vederstyggelig offentlig pengebruk skal ned for denne regjeringen uansett menneskelige kostnader.
Forskning på kontorlandskap, og erfaringer viser, at folk klager typisk over støy og manglende privatliv. Det er særlig andre ansattes samtaler og ringende telefoner som er plagsomme. I en utenlandsk studie ble 2 300 kontoransatte i 22 kontorbygninger med forskjellige kontortyper fokusert. Konklusjonene her støtter den negative oppfatningen.
Ansatte i kontorlandskap hadde flere problemer med inneklima, støy, konsentrasjon og synkende produktivitet. Jo større kontorene var, jo større var problemene. Når kommer det en tilsvarende norsk studie? Vår fornuft tilsier at arbeidsoppgaver og fysiske rammer som arbeidsplass må passe sammen. Derfor protesterer for tiden fagansatte på universitetene og høyskolene massivt i vårt land mot kontorlandskapenes elendighet. Som kjent er underskriftskampanjer i gang. Gi din støtte.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!