Karaktersetting og varslersaken

Rådgiver Sean Kjartan Iversen skriver at han oppfatter varslingsaken om sensur som tåkelegging av hva som faktisk har skjedd og som unødvendig byråkrati.

Publisert   Sist oppdatert

På grunnlag av Khronos artikler og informasjon om varslingssaken til Belsom har jeg følgende forståelse: En eksamenskommisjon har gitt en samlet karakter i emne som inneholder to deleksamener med fastsatt vekting (se emneplan ØABED3100).

Det skulle være unødvendig for eksamenskommisjonen å fastsette samlet karakter, da dette kun er et regnestykke som administrative verktøy er laget for å ivareta på en etterrettelig måte. Fakultetsadministrasjonen oppdager at den samlede karakteren fra eksamenskommisjonen ikke er i tråd med vektingsregelen som er fastsatt i emneplanen. Fakultetsadministrasjonen gir studentene en samlet karakter på grunnlag av vektingsregelen i emneplanen. For en del studenter divergerer denne korrekte, samlede karakteren fra karakteren som ble fastsatt eksamenskommisjonen. De aktuelle studentene får informasjon om at det nå finnes to ulike karakterfastsettinger for den samlede karakteren, og reagerer. Med rette. For enkelte studenter er den korrekte karakteren svakere enn den de har fått av eksamenskommisjonen, for enkelte er den sterkere. Feilen som eksamenskommisjonen har begått har nå satt studentene og kommisjonen selv i en vanskelig situasjon. Utfallet er at Belsom fremmer en sak som blant annet anklager fakultetets administrasjon og administrative verktøy for å stå i veien for faglige vurderinger.

En emneplan skal, blant annet, beskrive hvordan institusjonen skal gå fram for å karakterfastsette studentenes prestasjoner. Emneplanen blir utarbeidet av det aktuelle fagmiljøet og vedtatt i fakultetets studieutvalg. Fakultetets studieutvalg består stort sett av faglig tilsatte personer som har fått delegert myndighet til å kvalitetssikre program- og emneplaner fra fakultetsstyret. Emneplaner er en kontrakt mellom institusjonen og studenten. Institusjonen har plikt til å forholde seg til det som står i planen og studenten har krav på å bli behandlet i tråd med den.

I dette konkrete tilfellet har studenten krav på å få (og institusjonen har plikt til å gi) en samlet karakter på følgende grunnlag: «An active participation in this process, together with assignments (selected case studies) during the course will count for 20% of the total grade (portfolio). The students will be given five assignments which they will carry out in groups. Each group will get a collective grade. There will be a four-hour individual written examination that accounts for 80% of the total grade.»

Med forbehold om at min forståelse er riktig (og jeg vil gjerne ha tilbakemelding hvis den ikke er det) ser jeg to problemer i denne saken. Det første problemet er at en eksamenskommisjon har gjort en feil som medlemmene ikke vil vedgå. Det andre (og langt mer alvorlige) er at det reises en sak som problematiserer administrasjon, administrative verktøy og faglig integritet. Her har administrasjonen forholdt seg til regelverk og emneplan, slik de er forpliktet å gjøre - det har ikke eksamenskommisjonen.  Administrasjonen er ikke skyld i å «overprøve sensorenes karakter» de er kun skyldige i å rette opp en feil. Dersom administrasjonen ikke hadde gjort dette ville det vært grunnlag for formelle klager på feilaktig karakterfastsetting. Og det hadde vært flaut for både eksamenskommisjonen og administrasjonen.

Hvis en eksamenskommisjon igjen skulle befinne seg i en lignende situasjon vil et godt råd være å informere studentene om at det er gjort en feil, beklage den, og vise til emneplanen. Dersom kommisjonen ikke er fornøyd med vurderingsordningen kan den foreslå en alternativ ordning for den aktuelle seksjonslederen/studielederen og eventuelt sende inn et utkast til planrevisjon til studieutvalget.

Jeg oppfatter varslingssaken som en tåkelegging av det som faktisk har skjedd, og som unødvendig byråkrati.