Vår kompetanse står i fare for å gå ut på dato. Er regjeringen villig til å investere?

Onsdag kommer stortingsmeldingen «Lære hele livet», regjeringens kompetansereform. Innholdet i denne vil ha stor betydning for det norske arbeidslivet og konkurransekraften i tiden som kommer. Vi har derfor store forventninger.

Allerede før koronakrisen var arbeidslivet og kompetansebehovet i stor endring, både som følge av digitalisering, klimakrisen og økende globalisering av markedene. Er det en ting vi har lært av de siste månedene, så er det at samfunnet kan endre seg over natten. Vi må derfor tenke nytt om læring i et livsløpsperspektiv. Alle trenger kontinuerlig kompetansepåfyll gjennom karrieren, også de høyt utdannede.

Vi står nå overfor den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig. Når 3 av 4 akademikere mener arbeidsoppgavene deres vil være vesentlig endret som følge av teknologiutvikling i løpet av de neste 10 årene, er det viktig at både de som er i utdanning i dag og de som er i arbeid vil være i stand til å kunne utføre sine jobber fremover. Vi kan ikke risikere å havne i en situasjon hvor mangel på kompetanse fører til arbeidsledighet.

Samtidig har vi et utdanningssystem tilpasset den gamle hverdagen. Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Akademikerne mener at universiteter og høyskoler i en helt annen utstrekning og metode enn i dag må på banen med tilbud til voksne, som trenger oppgradering innen faget sitt eller omstilling til nye oppgaver.

I dag lønner det seg ikke for utdanningsinstitusjonene å drive med etter- og videreutdanning. Universiteter og høyskoler må få like gode vilkår for å drive med livslang læring, slik at det ikke blir akademias ansvar å måtte gjøre prioriteringer. Vi mener derfor at det bør gjøres en helhetlig gjennomgang knyttet til regelverk og finansiering av livslang læring, slik at det støtter opp under målene om at ingen skal gå ut på dato, samtidig som dette ikke går på bekostning av studenter som tar sin første utdanning.

Samtidig må det legges mer penger på bordet. Hvis kompetansereformen skal bli en reell reform, må det satses betydelig mer enn det vi ser tegn til så langt. Vi bruker 100 milliarder i året utdanning og 40 milliarder på forskning. Selv om regjeringen har økt bevilgningene til livslang læring under koronakrisen, er det en dråpe i havet sett i forhold til behovet.

Vi er også opptatt av å få et forutsigbart og oversiktlig system. Informasjonen må være lett tilgjengelig og søknadsrutinene enkle. Nå må aktørene forholde seg til flere ulike, relativt små, og dels overlappende tilskuddsordninger. Vi mener dette skaper unødvendig byråkrati og gjør ordningene mindre attraktive og tilgjengelige.

I henhold til Akademikernes medlemsundersøkelse er tid og penger de viktigste begrensningene for etter- og videreutdanning. Det finnes få tilbud som er tilrettelagt for å kombinere med jobb, og mange de tilbudene som eksisterer koster skjorta, for å si det på godt norsk. Det norske bedrifter og arbeidstakere etterspør er fagrelevante, spissede moduler eller programmer som ikke krever langvarig fravær fra jobb – og til en pris bedriftene er villige til å betale for.

Utviklingen i samfunnet skjer nå så fort at det er behov for kontinuerlig kompetansepåfyll gjennom hele karrieren. Dette setter helt nye krav til våre utdanningsinstitusjoner. De kan ikke lenger fortsette som før; de må tenke nytt og endre sine strategier for møte morgendagens kompetansebehov. Det må de få støtte til fra nasjonalt hold.