Pinseopprør mot statsråd Isaksen

11. juni skal Stortinget behandle strukturmeldinga, regjeringens forslag om styringsmodell for universiteter og høgskoler.

I meldinga tar regjeringen, og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H), til orde for at ansatt rektor og ekstern styreleder skal være normalmodellen og ikke valgt rektor og styreleder slik det er i dag. Det legges fortsatt opp til at institusjonene selv kan velge modell.

Initiativtakerne til oppropet ønsker å beholde dagens normalordning med valgt rektor som styreleder og de advarer også stortinget mot å vedta at departementet skal kunne oppnevne alle eksterne styremedlemmer. I dag deles oppnevningen mellom departement, fylkeskommune/kommune.

Omkamp om styring i akademia

«Oppropet Vox Academica klarte å forsvare universitetsdemokratiet i 2003-2005. Nå er det omkamp om styring og ledelse i akademia - og det haster med å synliggjøre motstanden», heter det i følgebrevet til oppropet.

Se oppropet her: Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Blant initiativtakerne finner vi blant andre både rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (bildet over) og rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Begge to er i dag valgte rektorer. Rett etter framleggingen av strukturmeldinga skrev de en kronikk om samme tema: 

Les også: Vi er valgte og vi leder!

I tillegg til disse to finner vi blant andre Dag Hessen, Jan Frithjof Bernt, Marianne Hobæk Haff, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Karin Widerberg, Øyvind Østerud og Jostein Gripsrud. Én student på inititativlista er leder av Studenttinget ved Universitetet i Oslo, Marianne Andenæs. 

Kontaktpersonen til «opprørerne» er historieprofessor og SVer Knut Kjeldstadli (bildet under).  

Foto: UiO

Regjeringen la fram sin melding om ny struktur i rett før påske. 

Les også: 

• Strukturmeldinga på web-tv hos Khrono
• Flere kan bli universitet, men strengere krav
• Isaksen: Strukturmeldinga er bare slutten på begynnelsen

— Hvorfor kommer dette oppropet først nå? 

— Vi oppdaget først i pinsen at regjeringen la opp til stortingsbehandling av meldingen allerede før sommeren og at partiene i Stortinget skal komme med sin innstilling 4.juni, derfor kom dette oppropet i stand på kort varsel, sier Kjeldstadli, og legger til at oppropet med underskrifter skal leveres til Stortinget 2. juni. 

Museumsvokterne?

— Er det museumsvokterne og de gamle 68’erne som nå begynner å røre på seg? 

— Denne saken angår alle aldersgrupper og stillingskategorier også 68-generasjonen, selv om den nå driver og pensjonerer seg. Universitetsdemokratiet er en gammel kampsak som er aktuell igjen og som regjeringen inviterer til omkamp om. Vi mener at valgte ledere skal være førsteprioritet, sier Kjedstadli. 

— Men stadig flere høyere utdanningsinstitusjoner velger ansatt rektor og ekstern styreleder heller enn å holde fast ved valgordningen? 

— Det er forskjellige måter å tenke og begrunne på. Men det er ikke vanskelig å finne eksempler på ansatte ledere, sier han. 

— Flere bruker nettopp det argumentet mot valgt ledelse, den kan man ikke kvitte seg med før en eventuell valgperiode er omme? 

— Det sitter ganske langt inne å kvitte seg med en ansatt leder også, vedkommende skal ha begått ganske grove tjenesteforsømmelser før det skjer. Det ligger en sterk sperre i nettopp å bruke den muligheten, sier han. 

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Stjernø for ansatt rektor

Kjeldstadlis partifelle og turkamerat, professor emeritus Steinar Stjernø (bildet over), som selv tilhører 68-generasjonen og var en av dem på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som tidlig sto fram og fortalte at han hadde snudd i saken om valgt eller tilsatt rektor.

Under debatten ved høgskolen i fjor mente han blant annet at det ikke var mange nok gode interne kandidater til rektorjobben, og at landets største høgskole fortjente en bedre ledelse enn den hadde hatt de siste 10 årene, og dette ville man kun få ved å ansette heller enn å velge rektor. 

Les også: Stjernø etterlyser bedre ledelse ved høgskolen

— Jeg har gått på ski med Stjernø hver søndag i vinter, men vi har ikke snakket om dette. Men hvor kommer alle disse eksterne ledergeniene fra, spør Kjeldstadli og minner om at de eksterne også må kunne norsk, de må ha en vitenskapelig kompetanse og helst professorkompetanse. 

— Det kan kanskje være noen fra naboinstitusjonen, men det finnes ingen en stor pool av eksterne rektorkandidater som står i kø for å bli ansatt, sier han og mener at det er en myte at ansatte rektorer gir så mange flere kandidater å velge mellom enn valgte. 

— En rapport fra NIFU viser at det ikke kommer så mange flere kandidater ved tilsetting enn det gjør ved valg av rektor, mener Kjeldstadli, som likevel innrømmer at nominasjon og arbeidet med å få fram flere interne rektorkandidater nok kunne vært bedre på enkelte institusjoner. 

Bovim og Rice uaktuelle?

Ansatt rektor ved NTNU i Trondheim, Gunnar Bovim, har sagt i intervju med Khrono tidligere at han nok ikke hadde vært rektor i dag hvis det hadde vært valgt rektor ved NTNU. Det er vel også vanskelig å se for seg at nytilsatt rektor ved HiOA, Curt Rice, ville stilt til valg ved høgskolen dersom høgskolen hadde beholdt modellen med valgt rektor. 

Les også: Tilsatt rektor står støtt

— Jeg kjenner ikke motivet til Bovim om hvorfor. Men hvis man først er villig, og har lyst til, å lede en stor utdanninginstitusjon med flere tusen mennesker, bør man også ha mot til å eksponere seg for de man skal lede, sier professoren som ikke er imponert over hodejegerfirmaene som leder av rekrutteringsprosesser. 

— Hodejegerfirma er nesten det motsatte av demokrati, og ofte blir det lukkede prosesser med innleide spesialister, sier han.

Eksterne styremedlemmer 

I det omtalte oppropet går man også imot forslaget om at departementet skal oppnevne alle eksterne styremedlemmer i akademia, i dag er denne oppnevningen delt mellom departement og fylke/kommune. 

— Hvorfor er dere imot departementsoppnevninger?

— Vi er ikke imot offentlig representasjon i styrene. Men det nye forslaget innebærer en sentralisering av makt hvis departementet skal oppnevne alle eksterne medlemmer i styret. Her kan man jo for eksempel se på det som skjedde i Trondheim under fusjonsvedtaket i styret, der stemte alle ansatterepresentantene mot, mens de eksterne var for fusjon, sier han. 

— Men studentrepresentantene var for fusjon og ble tungen på vektskåla? 

— Ja, i noen sammenhenger er studentene et problem. Men på Universitetet i Oslo, for eksempel, der er studentene for fortsatt valgt rektor, sier Kjeldstadli. 

Halvkorrupt modell?

Høyres Kristin Clemet sa i en debatt med UiO-rektor Ole Petter Ottersen under landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO ) i vår at dersom man hadde hatt en tilsvarende ordning som valgt rektor og styreleder i næringslivet ville man sett på det som en halvkorrupt ordning. 

Foto: Tove Lie

Les også: Valgt rektor «halvkorrupt modell»

— Parallellen er ikke god. Akademia er ikke det samme som næringslivet eller en hvilken som helst bedrift, sier Kjeldstadli og legger til at både Kristin Clemet og NHO-direktør Kristin Skogen Lund tidligere har sagt hva saken egentlig dreier seg om nå: 

— De ønsker store endringer i universitets- og høgskolesektoren, for eksempel alle fusjoner og strukturendringer og ny finansiering som det legges opp til nå, sier han.

— Dette er ikke noe ansatte og studenter ønsker - tvert imot. For å få gjennom disse endringene må man styrke management-biten, for eksempel ved ansatte ledere som lettere lar lojaliteten gå oppover i systemet heller enn nedover til ansatte og studenter, nettopp for å gjør det de kaller «upopulære og nødvendige endringer», men som vi mener er upopulære og unødvendige endringer, sier professor Knut Kjeldstadli. 

Han viser også til internasjonal utvikling som han mener bygger opp under dette. Han kan ikke forstå at man skal måtte endre på en flere hundre år lang tradisjon som virker, og i oppropet spør man også: 

«..hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?»

Til Stortinget 2. juni

Underskriftene som nå samles inn skal leveres til Stortinget 2.juni. Da Vox Academica hadde en tilsvarende aksjon i 2003-2005 samlet de rundt 3500 underskrifter.

Rett før Khrono publiserte denne saken hadde over 500 personer signert oppropet, etter at det hadde ligget ute på facebook rundt seks timer.