krisepakke

— Utrolig skuffet på vegne av alle norske studenter

Norsk studentorganisasjon frykter at flere studenter er nødt til å avbryte studiene sine for å klare seg økonomisk, etter manglende tiltak fra regjeringen.

— Selv om studentene og Lånekassen tar ferie, tar ikke regningene ferie, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.
— Selv om studentene og Lånekassen tar ferie, tar ikke regningene ferie, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.
Publisert Oppdatert

Fredag kom regjeringen med forslag til ny tiltakspakke for å ta Norge ut av koronakrisen. Der settes det av betydelige summer til forskning, innovasjon og grønn omstilling.

Men leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, er ikke fornøyd.

— Nå må norske studenter belage seg på å bruke kredittkort og forbrukslån i sommer. Det er en ganske kritisk situasjon, sier hun til Khrono.

Regjeringen foreslår i krisepakken å gi 350 millioner til oppgradering av studentboliger og undervisningsbygg ved universitet og høgskoler. De forlenger også det midlertidige unntaket i dagpengeregelverket ut året 2020. Dette er de eneste tiltakene som gjelder studenter.

— Regjeringen vil forlenge dagpengeordningen, men den hjelper ikke studenter i den situasjonen de står i nå. Selv om studentene og Lånekassen tar ferie, tar ikke regningene ferie. Det er kjempemange studenter som nå har utfordringer med å skaffe seg sommerjobb. De møter avslag på avslag. Da står studentene på helt bar bakke, uten noe sikkerhetsnett hos Nav, slik andre i befolkningen har. Enten må studentene få økonomisk bistand hjemmefra, noe ikke alle foreldre har mulighet til å gi, eller så må de ta opp dyre forbrukslån for å klare seg.

— Vi frykter at dette vil føre til at flere er nødt til å avbryte studiene sine for å klare seg økonomisk, sier hun.

Øien sier at hun på ingen måte opplever at statsråd Henrik Asheim tar studentenes situasjon på alvor, selv om hun mener de har hatt god dialog hele veien.

— Jeg er utrolig skuffet på vegne av alle norske studenter i dag. Jeg håper Stortinget igjen retter opp i den urettferdigheten som er foreslått, sier hun.

Vesentlig mindre penger

Leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen, sier til Khrono at det foreløpig ser ut som om det kommer vesentlig mindre penger enn det UHR selv har estimert at de trenger.

Universitets- og høgskolerådet har for eksempel sagt at stipendiater som er forsinket som følge av koronapandemien kan medføre ekstra utgifter på rundt en milliard kroner. Fredag meldte regjeringen at de bare vil bruke 40 millioner kroner for å bidra til at disse får fullført.

— Jeg er glad for at det kommer noe støtte som kan kompensere for forsinkede stipendiater, selv om vi nok ikke tror at dette er tilstrekkelig, sier Olsen til Khrono.

Universitet- og høgskolerådets leder, Dag Rune Olsen, peker på at krisepakken leverte vesentlig mindre penger enn rådet hadde håpet på.
Universitet- og høgskolerådets leder, Dag Rune Olsen, peker på at krisepakken leverte vesentlig mindre penger enn rådet hadde håpet på.

Olsen trekker imidlertid fram at UHRs egne tall er befestet med noe usikkerhet.

— Staten kommer med pakker i ulike bolker. Både vi og resten av sektoren vil få mer presis oversikt over hvilke kostnader vi står overfor etterhvert. Dersom det viser seg at dette er langt mindre enn behovet, vil vi nok komme tilbake til Kunnskapsdepartementet, sier han.

Ellers er Olsen fornøyd med at det er satt av penger til oppgradering av bygg ved universitetene og høgskolene. Han er også glad for at det er satt av penger til forskning på Covid-19 og internasjonalt partnerskap.

Mange stipendiater som ikke omfattes

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener det er gledelig at regjeringen ser verdien av at stipendiater får fullført doktorgraden sin, og at disse pengene vil bety mye for de stipendiatene som omfattes av ordningen.

— Men jeg vil minne om at de fleste stipendiatene ikke omfattes av denne ordningen, og er prisgitt universiteter og høgskoler i en presset økonomisk situasjon. Det samme gjelder postdoktorer, som er forsinket i sitt kvalifiseringsarbeid. Jeg forventer at Henrik Asheim følger opp med egne tiltak rettet mot disse stipendiatene og postdoktorene, sier Lind i en pressemelding.

Akademikerne er fornøyde med at den midlertidige endringen av dagpengeregelverket har blitt utvidet fra 1. september til 31. desember.

— Det beste man kan gjøre mens man er permittert eller arbeidsledig er å bygge kompetanse. Derfor er det gode nyheter at regjeringen nå utvider muligheten til å studere samtidig som man mottar dagpenger, sier Akademikernes leder Kari Sollien i en pressemelding.

Positiv rektor

Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, sier til Khrono at han synes det er bra at regjeringen benytter koronasituasjonen til å satse på utvikling og oppbygging av kunnskap.

— Det er en god måte å ruste samfunnet mot krisen både på kort sikt og for å legge grunnlaget for videre utvikling av norsk økonomi og samfunn på lang sikt, sier han.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.
Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.

Han er spesielt positiv til midlene som går til grønn omstilling.

— Der har vi gode forutsetninger for tverrfaglige prosjektaktiviteter for å bringe fram ny kunnskap på feltet i en region som merker omstilling bedre enn noen, sier han.

Han merker seg og at det er satt av penger til oppgradering av bygg, og sier han håper intenst at dette kan gi mulighet for at UiS kan komme i gang med nytt formidlingsbygg ved arkeologisk museum.

Forskningsinstituttene er positive

I SINTEF er stemningen positiv til dagens krisepakke.

— Vi i SINTEF er svært fornøyd med at næringsminister Iselin Nybø og regjeringen i dag har lagt frem en ambisiøs og omfattende Grønn omstillingspakke, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

Hun vil fremheve følgende punkter i pakken som særlig positive for norsk industri og instituttets evne til å bistå i deres omstilling. Det er 260 millioner kroner i ekstraordinær grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter og marine primærnæringsinstitutter og én milliard kroner over tre år til en «grønn konkurranseplattform», et samarbeid mellom de tre statlige virkemiddelaktørene Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA.

Alexandra Bech Gjørv i SINTEF er positiv til krisepakketiltakene som ble lagt fram fredag.
Alexandra Bech Gjørv i SINTEF er positiv til krisepakketiltakene som ble lagt fram fredag.

— Enkelte forskningsinstitutt sliter og må nedbemanne. Hvordan ligger SINTEF an dersom kundefrafallet fortsetter?

— Det vil være en alvorlig situasjon. Vi har også drevet omstilling og slått sammen virksomheter. Jeg føler vi er brukbart rigget, selv om vi har lokale utfordringer med permitteringer på Raufoss. Økningen i grunnbevilgningen er selvfølgelig et velkomment tilskudd i så måte.

— Vil dagens pakke være nok til forskningssektoren?

— Det er vanskelig å svare på. Jeg vil iallfall si at dette var veldig solid så langt, sier Alexandra Bech Gjørv.

Hos NORCE er det også godord om regjeringens forskningspakke.

— NORCE er glade for at Regjeringen prioriterer grønn omstilling med forskning og innovasjon. Det er et solid skritt i å bidra til verdiskaping innen klima, sirkulærøkonomi, havvind og helse, sier administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle i Norce.

Hun mener samfunnsforskningen kan løftes mer i Stortingets behandling.

— Vi registrerer også et viktig signal med en styrking av de regionale forskningsfondene, som ofte er en start for større satsninger, som for eksempel NORCE sitt nye North Atlantic Microplastic Centre, sier Maråk Støle.