KRISEPAKKE
Drøy milliard til grønt skifte, bygg og stipendiater
Kunnskapsdepartementets siste krisepakkebidrag prioriterer en drøy milliard til forskning og utdanning. Bygg, stipendiater, det grønne skiftet og forskningsinstituttene får penger.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I krisepakken heter det:
«Koronakrisen har ført til at deler av næringslivet har mindre penger å bruke på forskning og utvikling. Derfor foreslår regjeringen en rekke tiltak over budsjettene til flere departementer som skal bidra til grønn omstilling og veien ut av krisen. »
Fra Kunnskapsdepartementet foreslås det å bruke 110 + 70 millioner kroner.
—Forskning og utvikling er avgjørende for at norsk næringsliv kan gjenreise de jobbene vi hadde før krisen traff oss, men også for å kunne skape nye arbeidsplasser og inkludere flere. Derfor retter vi tiltakene mot områder og prosjekter som er viktige for næringslivet, spesielt for de delene av næringslivet som er ekstra hardt rammet av krisen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, i en pressemelding.
Vil prioritere stipendiater finansiert av næringslivet
Regjeringen foreslår også 30 millioner på covid-19-relatert forskning gjennom Forskningsrådet og 40 millioner ekstra støtte til stipendiater som er finansiert gjennom næringsliv eller EU, og som blir forsinket på grunn av koronakrisen.
—Vi vet at koronakrisen har forsinket en del forskningsprosjekter. Stipendiater som er finansiert gjennom eksempelvis næringsliv eller EU risikerer å ikke få fullført graden sin fordi prosjektene går tom for penger. Derfor vil vi bruke 40 millioner kroner for å bidra til at disse får fullført. Vi kommer til å prioritere stipendiater som er finansiert av næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Regjeringen foreslår også 350 millioner til oppgradering av bygg innen universitets- og høyskolesektoren. 250 millioner går til vedlikehold av boliger gjennom samskipnadene. I tillegg settes det av 100 millioner til oppgradering og tilpasning av bygg ved universiteter og høyskoler. Disse skal brukes til endringer som følge av koronakrisen.
I går sendte imidlertid Universitets- og høgskolerådet et brev til Kunnskapsdepartementet som dokumenterte at stipendiater som er forsinket som følge av koronapandemien kan medføre ekstra utgifter på rundt en milliard kroner.
Her er dagens krisepakke fra Kunnskapsdepartementet:
- Kommersialisering av forskning 20 mill. NOK
- Internasjonale partnerskap (INTPART) 20 mill NOK
- Regionale forskningsfond 30 mill. NOK
- Forskning for det grønne skiftet 40 mill. NOK
- Forskning på Covid-19-relevante problemstillinger 30 mill. NOK
- Støtte til stipendiater finansiert gjennom næringsliv eller EU 40 mill. NOK
- Totalt 180 mill.
333 mill til forskning og nyskaping
Fra næringsdepartementet foreslås det 333 millioner til forskning og nyskaping i kroner fordelt på 192 millioner kroner til Norges forskningsråd, 102,5 millioner kroner til Innovasjon Norge og 38,5 millioner kroner til Siva.
Et annet grep regjeringen gjør for et mer bærekraftig norsk næringsliv kanaliseres som hjelp til forskningsinstituttene med 260 millioner. Dette gjelder for de såkalte teknisk-industrielle- og marine primærnæringsinstituttene, som for eksempel SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for Energiteknikk og Norce.
«Støtten er en engangsbevilgning i 2020 og vil ses opp mot faktisk inntektsbortfall og annen type kompensasjon,» heter det i pressmeldingen.
— Det er helt avgjørende at Norge har forsknings- og utdanningsinstitusjoner som kan levere solid forskning som støtter opp om et bærekraftig og grønt næringsliv i tiden fremover, sier nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø.
Regjeringen påpeker at forskningsinstitutter fungerer som forsknings- og innovasjonsavdelinger for mange norske bedrifter. Som en direkte følge av koronakrisen opplever de nå betydelig færre oppdrag fra næringslivet.
— For at næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter ikke stopper opp ønsker vi å bevilge 260 millioner kroner til disse instituttene i 2020, slik at de kan være en motor for grønn omstilling i norske bedrifter, sier næringsministeren.
Krisemillioner til forskning
Regjeringens krisepakke til Forskningsrådet | Mill NOK |
Nærings- og fiskeridepartementet | |
Grønn skipsfart Maroff-programmet | 65 |
Utvikling av nytt fiskefôr | 20 |
Forskningsinstituttene grunnbevilgning | 260 |
Grønn plattform | 192 |
Landbruksdepartementet | |
Norsk institutt for bioøkonomi og Veterinærinstituttet | 15 |
Klima og miljødepartementet | |
Miljøforskningsinstituttene (basisbevilgning) | 30 |
Sirkulærøkonomi | 40 |
Lavutslippsløsninger | 115 |
Olje- og energidepartementet | |
Energiforskningsprogrammet ENERGIX | 120 |
Forsknings-sentre for miljøvennlig energi (FME) | 15 |
Kunnskapsdepartementet | |
FoU for det grønne skiftet | 40 |
Kommersialisering av forskning | 20 |
Internasjonalt kunnskapssamarbeid | 20 |
Forskning på covid-19 | 30 |
Helsedepartementet | |
Helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon (Pilot Helse). | 40 |
Sum | 1022 |
Regjeringens krisepakke som bevilges gjennom forskningsrådet
Vil opprette flere LIS-stillinger
Fra september vil og regjeringen gi 53 millioner kroner for å midlertidig øke antallet stillinger for leger i spesialisering (LIS). Dette er stillinger for dem som er ferdig med medisinstudiet.
Økningen i antallet slike stillinger kommer som en del av tiltakspakken fra regjeringen.
— De nye tiltakene skal bidra til at vi får Norge ut av koronakrisen, slik at vi skaper mer og inkluderer flere, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie ifølge Dagens Medisin.
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en pressemelding at de 100 nye stillingene skal gjennomføres i tråd med normalt utdanningsløp som innebærer 12 måneder i sykehus og seks måneder i kommune, og vil bli fordelt i dialog med tjenestene.
Yngre legers forening er glade for forslaget. Leder Kristin Utne påpeker likevel til Dagens Medisin at behovet er 200 stillinger på permanent basis «men vi er jo glad for alt som fører til at vi får flere leger inn i spesialiseringer».
— Nå skal vi fortsette å jobbe for at disse stillingene skal bli permanente og dobles i antall. For vi trenger flere spesialister både for å dekke behovet i primær- så vel som spesialishelsetjenesten.
Penger til forskningsskip
Regjeringen lanserer og tiltakspakker for å fremme aktivitet i norsk verftsnæring og for utvikling av grønn skipsfart. Det foreslås å bevilge penger til nye maritime prosjekter på til sammen 684 millioner kroner for perioden 2020-2024. Pengene vil gå til oppgradering av fartøy på norske verft for Sjøforsvaret og forskningsskip.
Regjeringen foreslår at det bygges et nytt kystgående forskningsfartøy for Havforskningsinstituttet. Det lyses også ut et anbud for leie av et nytt kontrollfartøy for Fiskeridirektoratet. I tillegg foreslås det satt av midler til oppgradering og vedlikehold av forskningsfartøy og utstyr til kontrollfartøy.
— De nye fartøyene og vedlikeholdsmidlene vil bidra til å opprettholde aktivitet i verftsnæringen, samtidig som vi styrker ressurskontroll og forskning og overvåking i kystsonen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).
Ingebrigtsen vil bevilge 110 millioner til et nytt kystforskningsfartøy og 60 millioner til vedlikehold av de andre forskningsfartøyene ved Havforskningsinstituttet.
— Jeg er jublende glad og svært takknemlig for at fiskeriministeren prioriterer dette blant gode formål i krisepakken, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne i en pressemelding.
— Dette er en god investering for nasjonen, som gir nye spennende muligheter for Nord universitet og Havforskningsinstituttet. Og ikke minst betyr dette utrolig mye for våre studenter og forskere, uttaler Nord-rektor Hanne Solheim Hansen i en pressemelding.