Flere flyktninger søker om å få godkjent utdanningene sine

Tall fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) viser at i 2016 var det dobbelt så mange personer fra Syria som søkte om generell godkjenning av sin utenlandske høyere utdanninger i forhold til 2015. 

På listen over hvilke land det kommer flest søknader fra, er Polen på topp. 

76 prosent av alle søkerne som søkte om godkjennelse fikk utdanningen sin godkjent. For syrere ligger andelen på 64 prosent. 

Men både tredje og fjerde kvartal 2016, var det flere syrere som søkte om godkjennelse enn polakker.

Lang prosess

En av de som fikk godkjent utdanningen sin i fjor, er Saleh Maree Almohamad Alhafni.

Alhafni er fra Syria og kom til Norge høsten 2014. Etter et halvår på et asylmottak i Kongsvinger fikk han oppholdstillatelse, og høsten 2015 fikk han bosted i Øystre Slidre i Valdres.

Saleh Alhafni forteller at prosessen om å få utdannelsen sin godkjent har vært lang, for papirene han hadde med seg fra Al-Baath University i Homs fikk han ikke godkjent av NOKUT fordi de ikke kunne ikke verifiseres på tilstrekkelig måte.

Dette førte til at han måtte gjennom en UVD-ordning, en godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon.

UVD-ordningen er en intervjubasert godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon, som er spesialtilpasset flyktninger og personer i flyktningelignende situasjoner. Søkere kan bli henvist til denne ordningen hvis de får avslag på søknad om generell godkjenning på grunn av ikke verifiserbar dokumentasjon.

Intervju og tester

I Homs studerte Alhafni ingeniørfag i fem år. 

— Jeg har måttet gjøre mye for å få utdanningen min godkjent. Det første jeg måtte gjøre var å skrive et brev om hvilke fag jeg har hatt, hvor lenge og hva jeg lærte. Deretter ble jeg kalt inn til et telefonintervju av NOKUT, før jeg etterpå måtte avlegge en slags eksamen om hvilke kunnskaper jeg hadde i blant annet matematikk og fysikk. Etterpå ble jeg kalt inn til et nytt intervju av NOKUT, der to sakkyndige fra oljebransjen spurte meg om både mine kunnskaper, og hva slags teori jeg hadde på universitetet i Homs, sier Saleh Maree Almohamad Alhafni.

Etter en fire måneder lang prosess fikk han positivt vedtak etter sakkyndigvurdering 29.08.2016, og utdanningen han har er en lisens i oljeingeniør-studier. Utdanningen ble godkjent som norsk bachelorgrad og 60 studiepoeng på bachelorgradsnivå. 

Framtida

Alhafni forteller at han nå fokuserer på å få seg jobb, helst innenfor de fagene han har utdanning innenfor. 

— Det viktigste for meg nå, er å få meg en jobb slik at jeg kan komme meg videre i livet. Jeg har siden jeg kom til Norge jobbet mye med språket, sier Alhafni på godt norsk. 

Han sier at han har flere venner han studerte med ved Al-Baath University som prøver å få godkjent utdannelsen sin. I likhet med han, må de gjennom UVD-ordningen.

Selv vet han ikke om han kommer til å studere mer. 

— Jeg vurderer å ta en master innen oljeingeniørfag ved NTNU eller Universitetet i Stavanger, men aller først ønsker jeg å få meg en jobb, sier Saleh Maree Almohamad Alhafni.

Arbeidsinnvandring og flyktninger

Stig Arne Skjerven i NOKUT sier grunnen til at det er flere søknader fra Polen enn fra Syria, skyldes arbeidsinnvandringen til Norge. Søknadene fra Polen er fra polske statsborgere, og norske studenter i Polen er ikke en del av denne statistikken. 

Den store økningen av antallet søknader fra Syria handler om flyktningestrømmen.

— Både i 2015, og enda mer forsterket i 2016, har NOKUT opplevd en rekordvekst i antall søknader fra flyktningeland som Syria, Eritrea, Irak og Sudan. Som vi hadde forventet, er den klart største søknadsveksten fra Syria, sier Skjerven.

Skjerven forteller de opplevde en økning i antall søknader fra Syria kvartal for kvartal. Samlet for andre halvår 2016 lå Syria som nummer én på listen over største søkerland. 

— Erfaringsmessig ser vi i NOKUT at det ofte tar to til tre år før flyktninger søker om få utdanningen sin godkjent. Vi har nå etablert et samarbeid med karriereveiledere ved integreringsmottakene for å sørge for at flyktningene får tidlig informasjon om våre godkjenningsordninger, samtidig som vi har kjørt et opplæringsopplegg for programrådgiverne i introduksjonsprogrammet. Vi ser en klar tendens om at de fleste flyktninger ikke søker om godkjenning før en stund etter at de har blitt bosatt i en kommune, sier Stig Arne Skjerven i NOKUT. 

Forventer lengre behandlingstid

Det er søknader fra land som Syria, Sudan og Eritrea som tar lang tid å behandle. 

I fjor økte gjennomsnittstiden for behandling fra 2015 med 1,6 til 2,1 måneder i 2016. Nå som NOKUT skal kutte 10 millioner kroner, regner de med at behandlingstiden blir enda lengre. Hvor lang tid det da vil ta, er de ikke sikre på. 

Søknader fra de tre nevnte landene tar omlag fire måneder. Stig Arne Skjerven i NOKUT sier det er to grunner til at søknader fra Syria, Sudan og Eritrea tar lengre tid å behandle:

— Første årsak er at mange har utdanninger og kvalifikasjoner som er kompliserte å saksbehandle. Den andre årsaken er at vi i mange saker har behov for å gjennomføre verifisering hos institusjoner og lokale myndigheter for å fastslå ektheten av dokumentene, og det tar ofte lang tid. Dette er hovedårsaken til at saksbehandlingstiden for søknader fra Syria per i dag ligger på rundt fire måneder. Vi er nødt til å være helt trygge på at det er en reell og riktig kvalifikasjon for å gi en juridisk bindende godkjenning, sier Skjerven, direktør for avdeling for utenlandsk utdanning i NOKUT.

Kompliserte kvalifikasjoner

De to viktigste årsakene til at søkere ikke får positivt vedtak er at de søker med kvalifikasjoner som ikke regnes som høyere utdanning (videregående utdanning, fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning) eller at de ikke leverer tilstrekkelig dokumentasjon til at NOKUT kan behandle søknaden.

— I 2017 forventer vi at antall søkere fra tradisjonelle flyktningeland, ikke minst Syria, vil øke ytterligere. Samtidig forventer vi at søkertallene fra tradisjonelle arbeidsinnvandringsland som Polen og Litauen vil ligge på rundt samme nivå som i 2016. Dette gir utfordringer for vår restanse og saksbehandlingstid, og det er grunn til å anta at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden vil stige i 2017, sier Stig Arne Skjerven, direktør for avdeling for utenlandsk utdanning, i NOKUT.