Debatt ● Griffiths og Ulloa
Utdanning blir luksusgode
Når gratisprinsippet i høyere utdanning skrotes, er det et trist tilbakeskritt i arbeidet med å innfri utdanning som menneskerettighet, skriver Tom G. Griffiths og Hector Ulloa.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Helt siden utdanning ble definert som en grunnleggende
menneskerettighet, har verden slitt med å sikre at denne rettigheten er
tilgjengelig for alle. Samtidig har det vokst frem en global anerkjennelse av
utdanning og verdien av å ha en utdannet befolkning – det handler om bærekraft,
rett og slett.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Utdanning handler om å utvikle kunnskap og om å spre kunnskap. Det handler om å finne løsninger på problemer. Medisin til sykdommer. Grønn omstilling. Å ta vare på miljø og natur. Å forebygge krig og konflikt. Det handler om å utvikle samfunn på mikro og makronivå, lokalt og globalt.
Gratisprinsippet – at utdanning skal finansieres med offentlige midler og være gratis for alle – er helt avgjørende for å sikre at alle får tilgang til utdanning. Det gjelder både grunnskole og høyere utdanning.
Norge har gått foran som et særdeles godt eksempel. Takket være kombinasjonen lånekassen og et velutviklet gratis studietilbud, er det ikke størrelsen på foreldrenes lommebok som er avgjørende for ungdommens fremtid. Det bidrar til å utjevne forskjeller.
At Norge i tillegg har latt internasjonale studenter nyte godt av gratis høyere utdanning ved norske institusjoner, innebærer et betydelig bidrag til det globale prosjektet det er å innfri utdanning som menneskerett. Nå vil Regjeringen og flertallet i norske politikk sette en spiker i kista for dette bidraget, ved å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits.
Et første vedtak i saken kom i form av statsbudsjettet for 2023. Det avgjørende nå, blir om endringen i Universitets- og høyskoleloven som må til for å innføre skolepenger blir vedtatt i Stortinget når saken om få uker skal opp der.
Et argument som går igjen er at norske studenter må betale skolepenger i andre land, og at det derfor er rett og rimelig at studenter fra andre land skal betale her. Men forslaget som ligger på bordet i Norge nå, vil ikke ramme studenter fra EU eller EØS. Det er studenter fra land i det Globale Sør som nå skal måtte betale for seg. Noe de færreste vil ha mulighet til. Dermed ligger det an til at de studentene som kanskje ville hatt aller størst nytte av å få studere gratis i Norge, ikke lengre får den muligheten.
Samtaler og diskusjoner mellom studenter fra ulike bakgrunner er en like viktig del av læringen som å sitte i en forelesningssal og lytte til en professor. Internasjonale studenter bidrar med perspektiv fra sine regioner og sine kontekster, og til samhold og solidaritet på klasseromsnivå.
I en verden der ulikheter øker, og nasjonalisme, rasisme og høyreekstreme krefter er på fremmarsj, er solidaritet og samhold viktige motkrefter. Institusjonene vil selvsagt tjene penger om studiepenger innføres, men studiemiljøene kan ende opp med å bli svekket på måter det er vanskelig å estimere verdien av.
At Norge samtidig legger et viktig bidrag til menneskerettighetene bak seg, må også med i betraktningen.
På tross av stortingsflertall for budsjettet før jul, er det fortsatt ikke for sent å snu. Vi håper Regjeringen finner tilbake til formuleringen fra sin egen felles plattform: «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar.» (Hurdalsplattformen)
