Tidligere styremedlem ved OsloMet, Bjørn Smestad, kritiserer prosessen rundt Campus Kjeller ved OsloMet i dette innlegget. Foto: Petter Berntsen
Tidligere styremedlem ved OsloMet, Bjørn Smestad, kritiserer prosessen rundt Campus Kjeller ved OsloMet i dette innlegget. Foto: Petter Berntsen

Useriøst forslag fra rektor

Campus Kjeller. Av og til må et ansvarlig styre rett og slett si ifra om at styret må begrense seg til å behandle saker som har en fornuftig saksforberedelse. I denne saken er det bare alternativ 1 – å inngå avtalen om Kjeller – som er forsvarlig utredet, skriver tidligere styremedlem ved OsloMet, Bjørn Smestad.

Publisert   Sist oppdatert

I flere år har OsloMet diskutert med seg selv hvor virksomheten bør ligge i årene framover. Tykke dokumenter har kommet til styret for å danne grunnlag for en avgjørelse om OsloMet vil være best tjent med å fortsette med campus på Kjeller eller om den burde få til et nybygg på Lillestrøm.

Det kan ikke være tvil om at OsloMet trenger mer plass i Pilestredet om vi legger ned Kjeller enn hvis vi ikke legger ned Kjeller.
Bjørn Smestad
Tidligere styremedlem, OsloMet

Etter en lang prosess som engasjerte hele institusjonen, landet styret på at OsloMet bør forbli på Kjeller. Administrasjonen fikk i oppdrag å forhandle en ny avtale, og styret signaliserte samtidig at ledelsen måtte forberede en plan for å revitalisere Kjeller-campusen. Kontrakten er nå forhandlet og departementet har gitt klarsignal.

I denne situasjonen har rektor Curt Rice skrevet et lite notat hvor han inviterer organisasjonen til å diskutere hele saken på nytt – med et nytt alternativ som ikke har vært utredet før: å flytte alle disse statlige arbeidsplassene – og studieplassene – inn i Oslogryta. Dette uten at det foreligger noen ny utredning, men med to svært pussige alternativer og med svært korte tidsfrister. Sakspapirene er på fire sider – sikkert under en prosent av de samlede sakspapirene da Lillestrøm/Kjeller-avgjørelsen ble tatt. Dette blir useriøst.

Den økonomiske situasjonen i årene framover vil være krevende. Husleiekontraktene i Pilestredet skal reforhandles, og det er fare for at husleiene vil øke. OsloMets stilling i disse kontraktsforhandlingene vil neppe bli bedre om forhandlingspartnerne vet at OsloMet skal prøve å få 200 ansatte og 3000 studenter inn i Pilestredet i tillegg til aktiviteten som er i Pilestredet fra før.

Det kan ikke være tvil om at OsloMet trenger mer plass i Pilestredet om vi legger ned Kjeller enn hvis vi ikke legger ned Kjeller. Disse sidene av saken er svært mangelfullt utredet i notatet fra rektor. For eksempel har produktdesign store, fine verksteder på Kjeller som det krever ganske stor fantasi å finne plass til i eksisterende bygningsmasse i Pilestredet.

En hovedsvakhet ved det korte notatet som er lagt fram, er altså at de to alternativene ikke er likeverdige. Det er tatt for gitt at man får plass til hele Kjellermiljøet med bare «mindre arealutvidelser» i Pilestredet, mens på den annen side virker det som at hvis man beholder Kjeller, så vil man ikke gjøre noen innsparinger i Pilestredet.

Et mer reelt spørsmål ville være: hvis vi nå undertegner kontrakten på Kjeller, slik grundige prosesser gjennom flere år har konkludert med at vi skal gjøre; hvor store arealer trenger vi da i Pilestredet? Og hvis hele Kjellervirksomheten skal inn i Pilestredet, hvor store arealer trengs da, og hvor mye ekstra vil det koste?

Slike regnestykker har ikke rektor gjort forsøk på, rimeligvis – sannsynligvis ville vel slike regnestykker ha vist at det alt i alt er billigere å ha en del virksomhet på Kjeller enn å samle alt i Oslogryta. Styret bør imidlertid ikke ta avgjørelser på grunnlag av verken mine eller styrets egen gjetninger.

Det er åpenbart at denne saken ikke er godt nok utredet til at det er mulig å foreta fornuftige avveininger. Dersom rektor hadde løftet Oslogryta-alternativet inn i diskusjonen da Lillestrøm/Kjeller-alternativet ble diskutert, ville det kunne vært diskutert med et solid faktagrunnlag. Nå inviterer han i stedet organisasjonen til å ta en avgjørelse på manglende grunnlag, i en selvpåført tidsnød fordi alternativet ikke er blitt tatt med tidligere.

Av og til må et ansvarlig styre rett og slett si ifra om at styret må begrense seg til å behandle saker som har en fornuftig saksforberedelse. I denne saken er det bare alternativ 1 – å inngå avtalen om Kjeller – som er forsvarlig utredet. (Og så må rektor så snart som mulig legge fram sin plan for å revitalisere Kjeller.)