Universitets­toppenes mote­ord: — Ikke lett å få synlige resultater av det

«Tverrfaglig samarbeid», «flerfaglighet», «faglige synergier». Kjært barn har mange navn, men moteordene sitter som regel løst når universitetstoppene beskriver hva de ønsker mer av i akademia fremover. 

— Det er mye etterspurt, og av og til kan man føle at det er en motegreie å ha et tverrfaglig aspekt i prosjekter. Men jeg har veldig tro på at man kan lære eller forstå ting som man ellers ikke ville gjort, hvis man kommer fra flere fagfelt, sier Lene Liebe Delsett, paleontolog ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Hun har blant annet jobbet med humanister på et tverrfaglig prosjekt om museumssamlinger, og i en fersk episode av Akademiet for yngre forskere sin podkasten «Forskerrådet» deler hun og to andre akademikere sine positive og negative opplevelser med tverrfaglig samarbeid.

Hør episoden her:

Bør vise at de duger

Ole Martin Moen, professor i filosofi ved OsloMet, sier at fagfeltet hans, etikk, inviterer til tverrfaglighet, og beskriver samarbeidene han har hatt med pedagoger på lærerutdanningene og helseforskere fra sykepleie, psykologi og medisin. 

Han mener det ofte er silotenkingen i akademia som kan føre til utfordringer, og han mener at tverrfaglighet kan bidra til å motvirke noen av de mest negative effektene av dette.

Samtidig understreker Moen at unge forskere gjør klokt i å etablere seg innenfor en fagtradisjon, og at spesialisering kan være avgjørende for å lykkes i akademia.

— Tverrfaglighet er lurt, men jeg tror også yngre forskere bør vise at de duger innenfor en fagdisiplin. Mange jobber og stillinger er fortsatt knyttet til spesifikke fag, og hvis man ikke har en tydelig tilhørighet, kan man fort havne litt ut på siden, sier han i episoden.

Historisk sett mener Moen at oppdelingen av fagfelt har vært en nødvendig utvikling, men han påpeker at dette ikke alltid har vært slik. 

— Fram til 1500-tallet var det ikke egentlig en faglig oppdeling på samme måte. Etter den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet skjedde det en spesialisering, noe som var nødvendig for å håndtere stadig mer komplekse data.

Akademiet for yngre forskere

Slår et slag for forsknings­opphold i Europa

Noen utfordringer

Men tverrfaglig samarbeid er ikke uten utfordringer. 

— En ting jeg har erfart, som er veldig morsomt og verdifullt, men også tidkrevende, er at en del tverrfaglig samarbeid forutsetter at man bruker en del tid på å forklare hverandre ganske grunnleggende ting, sier Delsett. 

For henne, som er paleontolog, innebærer dette ofte å forklare konsepter som geologisk tid, dyrefysiologi eller skjelettstrukturer — temaer som er bachelorpensum for biologer, men som er nødvendige for å legge et felles grunnlag for samarbeid med forskere fra andre fagfelt.

Selv om hun finner denne delen av samarbeidet givende, påpeker hun at det kan være utfordrende å oppnå synlige resultater i slike prosjekter. 

— Det er morsomt å få lov til å kommunisere dette, og det er givende å bygge bro mellom fagfelt, men det er ikke lett å få synlige resultater av det. 

Hun peker også på utfordringer knyttet til publisering. 

— Det er vanskelig å få like spissede publikasjoner når du må bruke mye plass på å forklare elementære ting, sier Delsett.

En felles problemstilling

For at et tverrfaglig samarbeid virkelig skal fungere, mener Moen at det må bygges rundt mer enn bare et felles interessefelt. 

— Min erfaring er at det holder ikke bare å ha et tema som alle er interessert i, man må ha en problemstilling som alle prøver å løse, og hvor alle de forskjellige fagene trengs for å løse dette problemet, forklarer han. 

Han påpeker at tverrfaglig arbeid fungerer best når det er tydelig at ingen av fagene alene er tilstrekkelige for å løse utfordringen. 

— Det har fungert veldig godt når vi har hatt en felles problemstilling, der det er klart at våre individuelle fagfelt ikke kan løse det alene, sier Moen.

Akademiet for yngre forskere

Mener alle utenlandske stipendiater bør ta introduksjons­kurs i norsk