Universitetstopp advarer: — Tankesmier har stjålet klærne våre

Brussel (Khrono): — Over de siste tiårene har «tankesmier» stjålet klærne våre.

Dét sier Michael Murphy til Khrono.

Advarselen fra presidenten for European University Association (EUA) falt først under årskonferansen til EUA, som ble avholdt digitalt før helga. Der beskrev Murphy hvordan han mener tankesmiene har bygd seg opp ved å bruke informasjon som i stor grad, men ikke ekslusivt, er generert av universitetssektoren. Denne har de formidlet i et språk som forstås lettere av politikere og media, slo han fast.

— Mange av disse tankesmiene er befolket av tidligere akademikere. De tar resultatene fra vår forskning, samt noe eget, og oversetter det til byråkratene og administratorenes språk, utdyper han overfor Khrono.

«Tolker, nyanserer og redigerer resultatene»

Advarselen stanser ikke der. Murphy mener dette har hatt konsekvenser for universitetenes posisjon som premissleverandør.

Les også

Har sjekket universitetenes økonomi. Advarer mot hjerneflukt etter pandemien

— Forståelsen deres av dynamikken i politikken, forståelsen for behovet for å oversette det tekniske språket vårt og forståelsen deres for tidspresset i offentlig forvaltning, gjør at de er blitt stedet EU-kommisjonen og mange nasjonale regjeringer går til for råd, sier han.

Problemet er ifølge Murphy at de «tolker, nyanserer og redigerer resultatene på en måte som ikke alltid er i samsvar med våre synspunkt». Budskapet tilpasses gjerne preferansene til dem de gjør oppdrag for, mener han.

De tar resultatene fra vår forskning, samt noe eget, og oversetter det til byråkratene og administratorenes språk.

Michael Murphy

Murphy utdyper:

— Mens universitetene tar den historiske posisjonen med å holde et speil opp mot makta, er tankesmiene ofte avhengige av inntekter fra oppdrag for regjeringer og EU-kommisjonen — noe som kan representere en interessekonflikt — det nyanseres derfor for å møte det man antar at oppdragsgiverne ønsker.

— Skal strategien vår være å samarbeide?

Men universitetene er også i stor grad avhengige av offentlige midler. Hva er forskjellen?

— Avhengigheten av offentlig finansiering varierer i sektoren, noen systemer har en begrenset avhengighet, sier Murphy.

Dette er likevel ikke det viktigste, mener presidenten for den europeiske universitetsorganisasjon:

— I de vitenskapelig ansattes kultur og etos ligger det en verdsetting av uavhengighet — akademisk frihet i handling. På de fleste universitetene er det dessuten ledelsen, snarere enn det vitenskapelige personalet, som har direkte kontakt med myndighetene. Akademikere er generelt mer distanserte, det er derfor mindre sannsynlig at de opplever eller påvirkes av konflikten.

Murphy stiller disse spørsmålene til sektoren:

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Skal strategien vår være å samarbeide med dem? Eller kan medlemskapsbaserte representative organisasjoner som våre lære av dem og konkurrere med dem?

Ber universitetene bli mer aktive

Selv mener han universitetene må bli bedre på å pakke inn og kommunisere budskapene sine til offentligheten, media og ulike samfunnsaktører.

Under årskonferansen mante han sektoren til å bli mer aktive i samfunnsdebatten og være dem som skriver kronikker.

Det er i tråd med en rapport EUA offentliggjorde tidligere i år, som også var noe av bakteppet da Murphy snakket til deltakerne under den digitale konferansen.

EUA ba for en tid siden ulike aktører komme med innspill til hvilke utfordringer sektoren står overfor de neste årene. Svaret ble rapporten «Universities without walls», der de har siktet rettet inn mot 2030. Rapporten var basert på innspill fra 100 eksperter fra universitetssektoren i Europa, samt 33 nasjonale rektorkonferansen, deriblant Universitets- og høgskolerådet, som også har satt sitt godkjentstempel på resultatet.

Les også

Universitets­toppene har sett inn i framtida. Her er visjonen deres for de neste ti årene

De mener vi ser en forvitring av den offentlige debatten, der «spredning av falsk informasjon, fabrikkerte beviser og 'alternativ sannhet undergraver verdien av beviser og vitenskapens rolle.»