Jeg opplever ikke at det er noen stor intern motstand, sier rektor Kari Toverud Jensen om den storstilte universitetssatsingen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Sonja Balci/HiOA

Satser 50 millioner på doktorgrader

HiOA ønsker å bli godkjent som universitet. Det koster penger, men vil gi bedre kvalitet på utdanningen, mener rektor Kari Toverud Jensen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høgskolen har i dag fem doktorgradsprogrammer og søker om å få godkjent et sjette program. Rektor Kari Toverud Jensen er overbevist om at dette vil være med på å heve kvaliteten på HiOAs utdanningstilbud.

Trenger doktorgradene

– Vårt mål er å bli et ledende universitet i Norden med en profesjonsrettet profil. Det innebærer at vi har høy kvalitet og relevans i studier og forskning. Robuste doktorgradsprogrammer med god gjennomstrømning av kandidater er viktig for å få realisert dette målet, sier Toverud Jensen.

I 2012 disputerte fem kandidater til doktorgraden i profesjonsstudier, og målet er å få gjennom fem kandidater årlig på hvert av de seks programmene. De 50 millionene som er satt av over tre år skal gå til å finansiere tilstrekkelig med stipendiatstillinger.

Vil søke i 2015/2016

I HiOAs strategidokument mot 2020, «Ny viten, ny praksis» slås det fast at universitetsstatus vil bidra til nødvendig faglig tyngde og styrke kvaliteten i utdanningene på alle nivåer gjennom en sterkere forbindelse til forskning og utviklingsarbeid. Målet er å ha oppfylt alle krav og være i stand til å søke om universitetsstatus ved årsskiftet 2015/2016.

– Universitetsstatus innebærer at vi har nådd viktige kvalitative mål på undervisning og forskning, men ikke at målene er nådd en gang for alle. For oss vil universitetsstatus være å stadig strekke oss lenger. «Ny viten, ny praksis» innebærer at vi skal være i bevegelse, sier Toverud Jensen.

Vil løfte HiOA

– Hvorfor er det så viktig for HiOA å bli universitet? Hvorfor ikke heller satse på å være en ledende profesjonshøgskole?

– I arbeidet med fusjonen mellom HiO og HiAK og i fusjonssøknaden var universitetstanken et viktig element. Mitt mandat er å jobbe for å oppnå universitetsstatus, og jeg mener at koblingen til mer forskning og faglig utvikling vil bidra til økt kvalitet og løfte profesjonsutdanningene. Det vil føre til at vi vil kunne levere enda bedre på alle nivåer, sier Toverud Jensen.

Bra for kvinnefagene

HiOA er landets tredje største statlige utdanningsinstitusjon med 17.600 studenter, 1850 ansatte og et budsjett på 1,7 milliarder kroner. Mange av studiene er såkalte «kvinnefag», som helse- og omsorgsfagene.

– Jeg mener at det er veldig viktig å løfte disse fagene og øke deres relevans og faglige kvalitet. Det er like viktig at omsorgsfag og relasjonelle fag har en sterk forankring i forskning og faglig utvikling  som for eksempel medisin eller teknologiske fag har, sier rektor Jensen.

Intern motstand

– Hva sier du til den interne motstanden mot universitetsstrategien?

– Jeg opplever ikke at det er noen stor intern motstand. Tvertimot er det stor enighet internt om det valget vi har tatt. Enkelte er nok redde for at bachelorutdanningene skal lide når det satses mer på forskning, men det er etter min mening helt feil. Jeg er sikker på at en satsning på forskning og faglig utvikling også vil komme bachelornivået til gode i form av høyere kvalitet og høy relevans for samfunnet, sier hun.

– Vil universitetsstatus bringe høyere prestisje til HiOA?

– Vi er ikke opptatt av prestisjen, men av å levere enda bedre på samfunnsoppdraget. Vi ønsker å bli en enda bedre utgave av det vi er i dag, og det skal skje blant annet ved satsning på doktorgradsprogrammer, kompetanseutvikling og høyere grad av vitenskapelig publisering.

Frykter ikke de «blå-blå»

– Er du redd for at et regjeringsskifte vil forpurre universitetsplanene?

– Nei, jeg er overbevist om at også en eventuell ny regjering vil støtte satsinger på sterkere fagmiljøer, og kvalitet og relevans i studier. Vår høgskole er unik i sin størrelse og bredde innen velferdsutdanningene, sier Toverud Jensen.

Hun trekker fram at kravene er betydelig skjerpet etter den siste runden med universitetsakkrediteringer.

– Det innebærer at når vi søker om universitetsstatus har vi allerede sterke fagmiljøer, bredde, kvalitet og relevans i utdanningene, og betydelig mer forskning enn øvrige «nye» universiteter. I tillegg har vår utdanning og forskning ikke bare stor regional betydning, men også nasjonal og internasjonal, sier Kari Toverud Jensen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS