UNIVERSITETS­LOBBYISTENE

Brussel (Khrono): Se for deg at du står på en scene. Foran deg, mens du ser ut over horisonten, er det 30.000 personer som hopper samtidig. Alt du ser er 30.000 pannebrasker. 

Om vi skal tro Massimo Busuoli er dette EU-kommisjonens utsikt over lobbyistene som myldrer rundt i EU-kvarteret i den belgiske hovedstaden. 

— De hopper synkront og det eneste kommisjonen ser er 30.000 hatter som hopper samtidig.

 Busuoli retter litt på dressen og nipper lett til kaffen før han legger til:

— Det gjelder å hoppe opp og vise deg fram idet de andre er nede. 

Lobbyister med samlet milliardbudsjett

Det er kamp om å bli hørt i Brussel. 

For et par år siden slo magasinet Economist fast at byen de siste femten årene er blitt den nest største i verden målt i antall lobbyister, bak Washington DC, etterfulgt av Berlin.

De slo fast at begge byer er «blitt infisert av nyankomne som er mer påtrengende og bruker mer sofistikerte teknikker» enn mer etablerte lobbygrupper. 

Anslagene på hvor mange lobbyister det er i Brussel varierer. Noen snakker om 30.000, andre om minst 25.000. Rundt 7500 av dem er registrert i EU-parlamentet.

Disse 25-30.000 har et samlet årlig budsjett på tre milliarder euro, nær 35 milliarder norske kroner med dagens kurs.

De kjemper om å dra EU-politikken i sin retning. Og ifølge Busuoli hopper de altså mer eller mindre synkront. 

Men noen har større økonomiske muskler å hoppe med enn andre. 

Transparency International beskriver i rapporten Deep pockets, open doors: big tech lobbying in Brussels en voldsom vekst i hvor mye penger store og mektige teknologiselskaper bruker på lobbyisme i Brussel. På topp ligger Google, med 5,75 millioner euro i 2020, en økning på 360 prosent fra 2014. I tillegg jobber selskaper som Microsoft, Google, Facebook, Amazon og Apple gjennom et mylder av tenketanker og sammenslutninger. 

Ifølge Transparency International ble 84 prosent av EU-kommisjonens lobbymøter om digitale spørsmål holdt med businessinteresser, mens sju prosent var med NGOer, under den forrige EU-kommisjonen, ledet av Jean-Claude Juncker. De første årene under den nåværende kommisjonen, ledet av Ursula von der Leyen, var det falt noe, til 75 prosent for næringsinteressene, og økt til 17 prosent for NGOer. 

Dominansen er ikke enestående for teknologiområdet, ifølge Corporate Europe Observatory, som følger med på lobbyismen i Brussel, avdekker hvordan lobbykreftene setter sitt stempel på politikken og har laget en egen guide til EU-lobbyen.

Universitetslobbyister med eget nettverk

Lobbyister er selvsagt ikke én størrelse. Det er alt fra mektige næringsinteresser til ideelle organisasjoner, offentlige myndigheter og universiteter.

Det er de siste, universitetslobbyistene, denne saken handler om.

Hvordan er det mulig for dem å høres i dette myldret? Lykkes de? Og hvem er de?

En av dem er italienske Massimo Busuoli, som leder NTNUs kontor i Brussel. Nylig ble han valgt som leder for Unilion, et nettverk av over 50 universitetskontorer i Brussel, som representerer mer enn 150 universiteter i Europa og Japan. De har altså sitt eget nettverk i byen.

— Hemmeligheten er å holde det uformelt og generere tillit mellom medlemmene, så vi er åpne til å dele kunnskap og dokumenter, sier Busuoli.

Kun kontorer som representerer ett eller flere universiteter på heltid slippes inn, større nettverk holdes ute, alle må dessuten være på plass i byen. 

Det er bare to norske som oppfyller Unilion-kravene, NTNU og Universitetet i Bergen (UiB). Med seg i styret for nettverket har Busuoli lederen for UiBs kontor, Charlotte Eide, som noen dager etter at vi møter Busuoli, sitter foran oss på en kafe og retter på en t-skjorte med eget universitetsnavn. 

De to universitetene holder til på samme adresse, på Norwegian House of Research and Innovation, der vi også finner Sintef og Norce.

Ruster opp kontorene 

Universitetene er ikke alene om å ha slike nettverk. Da Busuoli jobbet for den italienske forskningsorganisasjonen ENEA, før han kom til NTNU, ledet han i en periode IGLO, et annet nettverk av Brussel-kontorer.

Dette ledes nå fra Norcore, det felles kontoret til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i Brussel.

De er ikke de eneste norske som trekker i forskningstråder i Brussel. I samme bygg som NorCore, rundt hjørnet for EU-parlamentet, finner vi universitetsnettverket The Guild, der Universitet i Oslo (UiO) er medlem. UiO har ikke et eget kontor i byen, men sitter sentralt plassert i The Guild, med nåværende UiO-rektor Svein Stølen som styreleder og tidligere UiO-rektor Ole Petter Ottersen som generalsekretær.

Mens UiO jobber gjennom alliansen, er både NTNU og UiB i ferd med å ruste opp sine kontorer i Brussel. NTNU skal utvide fra en til tre fast ansatte, og UiB skal gå fra en til to fast ansatte.

Ifølge UiBs Charlotte Eide er dette et resultat både av økende arbeidsmengde og at en mener arbeidet som gjøres i Brussel, har effekt.

— Akkurat nå er arbeidstrykket ganske høyt på kontoret, sier hun og legger til:

— Jeg har alltid sagt at godt arbeid lønnes med mer arbeid. Vi opplever det også på Brusselkontoret, når vi støtter forskerne og de får et godt produkt når de kommer ned hit, da lønnes det med mer oppdrag og mer arbeid.

Skrev masteroppgave om universiteter i Brussel

For Eide er ikke dette bare et yrke. Hun lukket seg inne i «brusselbobla» som student og kom i 2019 ut på den andre siden med en masteroppgave om universitetsrepresentasjon i Brussel.

Der slår hun fast at det er ingen som vet nøyaktig hvor mange universiteter som er på plass i byen og at «det har vært en ny bølge av mobilisering av universiteter i Brussel» i takt med at EU-budsjettet for forskning og innovasjon har økt.

Hun understreker at det ikke bare handler om lobbyvirksomhet. Det varierer hvor stor del av jobben lobbying er, men det handler altså også om det. 

Men lykkes de?

I oppgaven spør Eide et knippe universitetskontorer hvorvidt de ble hørt i forsøket på å påvirke Horisont Europa, EUs milliardprogram til forskning og innovasjon. 

13 av 16 mener EU-byråkratene har vært villige til å høre på universitetene. Men på spørsmål om hvilken grad de har hatt innflytelse over EU-kommisjonens endelige utkast til rammeprogrammet, svarer ingen at de har hatt svært stor innflytelse. Bare ett kontor sier det har hatt stor innflytelse. Åtte mener de har hatt middels innflytelse, fire at det har vært lavt, to sier innflytelsen har vært svært lav, og ett kontor sier at det ikke har hatt noen som helst innflytelse.

Kontorer og allianser

Eides studie er ikke den eneste som ser på universitetskontorene i Brussel. I fjor kom det nok en studie som ser på ulike strategier i jakten på lobbymakt, enten gjennom nettverk eller enkeltkontorer.

Den identifiserte 14 institusjoner som satset på egne kontorer, som UiB og NTNU. 

På den andre siden satset 76 på ulike former for allianser. En av dem er altså The Guild, som samler forskningsintensive universiteter. Det er den ikke alene om. Da The Guild ble etablert, var det allerede et nettverk av forskningsintensive universiteter i Brussel, LERU, med medlemmer som britiske Cambridge og Oxford. 

Noen satser på begge hester. UiB er også medlem av Coimbra Group, et annet universitetsnettverk som jobber for å påvirke EU-politikken. 

Også andre norske jobber gjennom slike allianser, som Universitet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet, som begge er medlemmer av Young European Research Universities Network.

På toppen av dette er gjerne de samme universitetene medlemmer av European University Association, som representerer over 850 universiteter og nasjonale rektorkonferanser i 49 land.

Går i ulike retninger

Så hvorfor velger noen i tillegg å kjøre sitt eget løp? 

Busuoli fastholder at NTNU ikke bare er der for å drive lobbyvirksomhet. Det handler om mer, sier han — om å bygge strategiske samarbeid, lansere initiativer. Han viser til at de i fjor sjøsatte en europeisk allianse for havforskning. 

Det handler også om å synes, sier han.

— Da jeg begynte, var det mange som spurte meg «hva er NTNU»? Til tross for at vi er Norges største universitet. Folk ante ikke, så det handlet om å posisjonere NTNU. 

Det er her Busuolis bilde av lobbyistenes synkrone hopp kommer inn. For å skille deg ut i dette mylderet, må du være kreativ, mener han. 

— Du må sette i gang initiativer, men du trenger også gode ideer til å fremme ideene dine overfor de rette enhetene. EU-kommisjonen er det endelige målet, men i hverdagen må du jobbe mot mellomliggende mål.

Om du vil påvirke for eksempel prioriteringene rundt teknologi og forskning, går du ikke rett på kommisjonen, ifølge Busuoli, men på andre med innflytelse. Du må gå i ulike retninger, avhengig av hva du vil oppnå. Ofte gjøres det i samarbeid med andre.

Men hva har de egentlig oppnådd?

Om vi nå holder oss til lobbybiten: Vinner de fram?

Den beste lobbyøvelsen han har hatt var ifølge Busuoli selv da han jobbet for italienske ENEA. Det skulle bankes på plass et nytt rammeprogram, det sjette eller sjuende i rekka. De ville at prioriteringene rundt teknologi ikke skulle begrenses til informasjonsteknologi. Busuoli skrev et såkalt posisjonsdokument, et av utallige som produseres i Brussel, det er en populær øvelse blant byens lobbyister. Da EU-kommisjonen laget en oppsummering av de ulike posisjonsdokumentene, nevnte den ikke det Busuoli hadde skrevet, men et annet, fra et fransk institutt, som var skrevet senere og tok til orde for det samme.

— Jeg sier ikke at vår ide ble tatt av noen andre, jeg er glad for at noen andre syntes vår ide var så god at det sto i deres dokument og ble noe som endret rammeprogrammet.

— Men endret det politikken?

— Pengene ble flyttet fra å bare finansiere informasjonsteknologi til alle teknologier, som var ENEAs mål og i dag er et mål for NTNU. Så ja, vi påvirket politikken ved å påvirke hva pengene investeres i.

— Men om du skal være konkret, hvor er suksessen, hva har dere oppnådd?

— Det er vanskelig å måle, men jeg mener NTNU definitivt er anerkjent i Brussel i dag, jeg hører folk som sier vi anses som et av de mest synlige universitetene i byen, som er imponerte over jobben vi gjør, og jeg tror suksessen vår i Horisont Europa er en indirekte effekt av det, sier han og viser til at NTNU er blant de 20 universitetene i Europa som henter ut mest midler fra rammeprogrammet.

Samles om milliardkrav

Forsknings- og universitetskreftene i Brussel jobber ikke bare hver for seg. De siste årene har det vært flere saker der de har gått sammen for å legge ekstra kraft bak kravene. De samlet seg bak en kampanje for å sikre assosieringsavtaler for sveitsisk og britisk deltakelse i Horisont Europa, at forskningssamarbeidet ikke skulle tas som gissel i en større politisk strid.

De ble ikke hørt av EU-kommisjonen. 

De ble heller ikke hørt da de samlet seg om et krav om 120 milliarder euro over sju år til Horisont Europa.

Nå samler flere seg rundt et krav om 200 milliarder euro til det neste rammeprogrammet. 

— En kan jo få inntrykk av at selv når man samler alle kreftene, så får man ikke gjennomslag?

— Det kan du si.

Charlotte Eide stanser opp før hun fortsetter:

— Budsjettet har jo hatt en stor økning tross at man ikke nådde 120 milliarder som var ønsket sist gang. Samtidig nådde man jo ikke ønsket. Flere lobby-aktører i Brussel har vel også tatt litt selvkritikk på hvordan man drev kampanjen sist, på at man ikke forente seg om et stort budsjett for Horisont Europa, og startet dragkampen mellom pilarene for tidlig.

Pilarene Eide snakker, om er de ulike delene av rammeprogrammet for forskning og innovasjon. Det er tre slike pilarer, der den første handler om fremragende forskning, den andre om «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft», og den tredje om innovasjon.

— Jeg tror man tjener på å stå samlet for et stort budsjett for det neste rammeprogrammet først for å lykkes og ta en eventuell dragkamp senere.

— Vi må spille dette spillet

Også Busuoli peker på at det har vært en økning i de siste budsjettene.

— Nå ligger det på bordet et krav om 200 milliarder, som det er grunn til å be om. Så vil det bli forhandlinger, det lander med en økning fra dagens rammeprogram, så starter diskusjonen om hvordan midlene skal fordeles. Men det er komplisert, for ved enden av bordet sitter det medlemsland, og vi må forholde oss til at vi er i en periode med økonomisk krise. Og selv om vi vet at det betaler seg på sikt å investere i forskning, tenker politikerne mer kortsiktig. Det har alltid vært et problem for forskningen.

— Det føles ikke av og til som om en roper i skogen?

Busuoli lener seg over bordet.

— Jo, men du må gjøre det. 

Han tar en kort pause før han fortsetter.

— Dette er rollen vår, vi må spille dette spillet, og vi må forsøke å endre spillet. 

Han ser imidlertid et problem, og viser til at to av nettverkene før sommeren la fram et felles dokument med sin visjon for det neste rammeprogrammet, i ti punkter. 

— Hva er nytt fra det vi sa for sju år siden? Jeg finner ærlig talt ikke noe nytt fra hver gang vi tar til orde for mer penger til forskning. Jeg lurer på om vi ikke gjør noe galt når vi bare gjentar det samme uten å lykkes. Vi må begynne å tenke litt utenfor boksen når vi mobiliserer for det vi mener trengs av finansiering. Men samtidig har vi jo verdens største forskningsprogram, så på den andre siden burde vi være glade, selv om vi vet at det ikke er nok midler, sier han.

— Er målet synlighet for eget universitet?

I sin masteroppgave ser Eide også på ulike strategier, fra allianser som The Guild, til egne kontorer.

— Hva gir mest gjennomslag? Jeg vil jo tenke alliansene?

— Det spørs jo da. Er målet synlighet for eget universitet, eller er det snakk om påvirkningskraft? Hvis du er i en allianse — hvor mange parter er det der? Er de så like deg selv som du mener? Hva skal du ha gjennomslag for?

Eide viser til at en kanskje har atten som skal bli enige seg imellom, som internt skal ha enighet mellom sine fakulteter.

— Hvis en blir enige om veldig spisse formuleringer, gratulerer, da har du ikke bare et sete rundt bordet, men også stor sjanse for gjennomslag. Hvis noen taper og andre vinner og en bare får til en generell mening eller budskap, er sjansene for gjennomslag mindre, og alle partene føler seg kanskje ikke like godt representert. 

Hun mener enkeltkontorene gir mer igjen om målet er synlighet for organisasjonen og fastholder at hun hele tiden tenker på sitt universitet, sine forskere, på å synliggjøre dem, at lojaliteten ligger der, i en mindre enhet. De jobber dessuten ikke et vakuum, men går ofte sammen med andre aktører, men på mer sporadisk vis om felles interesser, sier hun.

Hun mener samtidig at det er to modeller som begge er gode og sier at en allianse som The Guild er i en unik situasjon der den inviteres inn når det settes ned grupper av aktører i sektoren.

— Vær italiensk

Tilbake til Busuoli, som sitter på restaurant nede i sentrum i Brussel. Hva er de tre tipsene hans for suksessfull lobbyvirksomhet?

— Det første er å være proaktiv, frittalende.

Og det neste?

— Vær vennlig, smil, vær italiensk. Du må bygge gjensidig tillit med en rekke spillere. Men gjensidig tillit bygges ikke bare ved å være snill, du må også levere, vise at du kan stoles på.

Og til slutt?

— Nyt arbeidet, for det er helvetes mye arbeid. Det holder deg slank fordi du går mye rundt.