Universitetet ga student munnkurv i erstatningssak. – Merkelig

Khrono har tidligere fortalt om medisinstudenten Kittiyaporn Bratberg som ble utestengt fra Universitetet i Oslo (UiO) i ett år etter mistanke om fusk.

Det viste seg senere at mistanken var feilaktig og vedtaket om utestengelse ble omgjort, men Bratberg endte likevel opp med å miste et år med studieprogresjon.

Bratberg inngikk en avtale med UiO om erstatning og fikk utbetalt 135.000 kroner i februar 2022.

Khrono har bedt om innsyn i avtalen.

I avtalen mellom Universitetet i Oslo og medisinstudenten er det lagt inn et punkt der det står:

«2.4 Partene skal ikke bidra til offentliggjøring av avtalen».

Medisinstudenten reagerte på at punktet var en del av avtalen, men gikk likevel med på å signere.

Universitetet i Oslo

Hun ble utestengt for fusk. Så oppdaget hun feilen som snudde saken opp ned

Ekspert: Ikke taushetsplikt

Khrono har bedt professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, om å vurdere punktet i avtalen.

— Det korte svaret er at UiO ikke kan pålegge studenten noen form for taushetsplikt i denne saken, verken på kontraktsrettslig eller strafferettslig grunnlag. Studenten står helt fritt til å offentliggjøre denne avtalen, og UiO kan ikke kreve at hun forplikter seg til å ikke fortelle alt om den, sier Bernt.

Han legger til at taushetsplikt må ha hjemmel i lov. I denne saken vil det kun være aktuelt for enkeltopplysninger som avdekker studentens personlige forhold, og da er det bare UiO som har taushetsplikt, sier Bernt.

— Dette er verken taushetspliktbelagt etter lov eller noe man kan pålegge den private parten å hemmelighold, som et vilkår for et forlik. Og i tillegg er det opplysninger som er offentlige etter offentleglova, slik at vi kan følge med i hvordan slike saker håndteres.

— Er du kjent med om dette er vanlig ved norske universiteter og høgskoler?

— Dette er ikke usedvanlig innen privat næringsliv, og i alle fall ikke ukjent fra kommunene, og jeg er ikke overrasket over om universitetene prøver seg med dette. Det er ubehagelig for institusjonen om det blir kjent hvor mye det har kostet å rette opp en erstatningsbetingende feil, og i tillegg kan man være bekymret for at det beløp man da må ut med, vil sette presedens eller bli utgangspunkt for krav i lignende saker.

Ingen innvendinger

Ekspert i forvaltningsrett og erstatningsrett, professor ved UiT, Markus Hoel Lie, synes også punktet i avtalen er «merkelig».

— Jeg har aldri hørt om lignende. Umiddelbart tenker jeg at avtalepunktet kun kan benyttes til å beskytte studenten, ikke universitetet. Sistnevnte har ingen beskyttelsesverdig interesse i å holde denne type opplysninger unna offentligheten, sier Lie.

Bruken av taushetserklæringer har vært utbredt på britiske universiteter. En gjennomgang BBC News gjorde i 2020, viste at nær ett av tre britiske universiteter hadde brukt såkalte «nondisclosure agreements» (NDAs) siden 2016. Det var særlig utbredt i saker som omhandlet seksuell trakassering.

Khrono har spurt UiO om en begrunnelse for hvorfor punktet var inkludert i avtalen, og om en kommentar til Bernt og Lie sine vurderinger.

De innrømmer at en slik taushetsklausul har vært en del av enkelte avtaler tidligere.

— Det er korrekt at forliksavtaler som det klare utgangspunkt er offentlige. Det sakskomplekset som er bakgrunnen for forliksavtaler, kan likevel inneholde opplysninger omfattet av taushetsplikt. Det gjør at UiO i dette konkrete tilfellet ikke kan kommentere hva som er bakgrunnen for det konkrete beløpet. Dette er grunnen til at UiO valgte å innta en formulering om at partene ikke skal bidra til en offentliggjøring av avtalen. Verken studenten eller hennes advokat hadde noen innsigelser til denne formuleringen da avtalen ble inngått, sier studiedirektør Hanna Ekeli.

fusk

Ble feilaktig utestengt — fikk 135.000 kroner i kompensasjon

— Jeg føler meg fri

Bratberg opplever ikke at universitetet har ønsket å beskytte henne ved å legge inn et slikt punkt i avtalen.

— Dette punktet ble lagt inn for å unngå å vise hvor mye jeg har fått i erstatning.

Anklagen om fusk kom i januar 2021, og Bratberg har lenge hatt et ønske om å snakke om saken. På grunn av punktet i avtalen om at partene ikke skal bidra til offentliggjøring av saken, har hun unngått det.

— Ingen har visst hva som skjedde. Det har vært tungt. Jeg har blitt urettferdig behandlet, og jeg er ikke enig i begrunnelsen universitetet har gitt meg. Jeg sitter fortsatt med mange spørsmål. Jeg måtte ta pengene, men saken er ikke avklart for min del, sier Bratberg.

Fordi Universitetet i Oslo har sendt avtalen til Khrono etter en innsynsbegjæring, mener hun at hun ikke lenger trenger å bekymre seg for å bryte avtalen ved å snakke om den.

— Er det deilig å kunne snakke om avtalen?

— Ja, jeg føler meg fri nå som innholdet i saken min er ute. Nå vet medstudentene mine hva som skjedde.