Universiteter og høgskoler ønsker at budsjettramma i 2025 øker med 2 milliarder

Universiteter og høgskoler ønsker seg flere studieplasser, flere rekrutteringsstillinger, tilskudd til nye bygg og oppgradering av bygg. Flere vil opprette nye sentre, som de også ønsker tilskudd til.

Til sammen beløper ønskene fra statlige universiteter og høgskoler seg til 2 milliarder kroner ekstra, utover budsjettrammen for 2025. Forslag til statsbudsjett for 2024 er 43,1 milliarder kroner til statlige høgskoler og universiteter.

Prosessen fram mot forslag til statsbudsjett for 2025 er allerede i gang. Hvert år kan universiteter og høgskoler innen 1. november komme med forslag til hva de ønsker seg fra budsjettet, ikke neste år men året deretter. Ønsker som er utenfor den faste budsjettrammen. 1. november i år var fristen for ønsker for 2025.

To ønsker seg mest

Nesten halvparten av beløpet som universiteter og høgskoler ønsker seg for 2025, nær en milliard, ligger i forslag fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Landets største universitet, NTNU, nøyer seg med et beskjedent ønske på 9,5 millioner kroner.

Nesten alle de statlige universitetene og høgskolene har ønsker som handler om studieplasser og andre tiltak på sine lister i forkant av regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2025.

Det er 20 av 21 som har levert ønsker, mens Norges handelshøyskole (NHH) verken i år eller i fjor spiller inn noe til departementet.

I tillegg til studieplasser og andre tiltak er det åtte som ønsker seg penger til ulike formål knyttet til bygg, mens ti av utdanningsinstitusjonene ønsker seg penger til rekrutteringsstillinger. 

Se egen oversikt nederst i denne artikkelen.

statsbudsjett

Universiteter og høgskoler ber om 2 mrd. ekstra i 2024

Stavanger: Campusutvikling øverst på lista

Universitetet i Stavanger (UiS) ber om 471 millioner kroner i tillegg til bevilgningsrammen for 2025.

Øverst på lista står 360 millioner til campusutvikling, bygg og infrastruktur, blant annet 30 millioner til dekning av husleie for nye lokaler eller bygg helsevitenskap og 40 millioner til oppgradering av eksisterende bygningsmasse ved Arkeologisk museum.

UiS ber som de fleste andre også om studieplasser. I likhet med Universitetet i Agder ønsker UiS seg nye studieplasser til profesjonsutdanning i psykologi, som universitetet har søkt om akkreditering for, samt nye studieplasser til master i rettsvitenskap. Her fikk UiS akkreditering i år og er i gang med 30 studieplasser, men ønsker å øke til 45 plasser.

Gir ikke opp nytt senter

Mange av universitetene og høgskolene har andre typer ønsker for et løft utenfor rammen. Nord universitet ber om 43 millioner i 2025, inkludert 30 millioner til å etablere et nasjonalt senter for beredskap og samvirke.

Senteret vil fungere som en kunnskapsklynge innen beredskap og kriseledelse med aktivitet innen forskning, grunnutdanning, etter- og videreutdanning, ifølge satsingsforslaget.

Det er tredje år på rad Nord søker om statlig finansiering av et slikt senter.

— Så langt har vi fått mange klapp på skulderen, og skryt for at det er en positiv og riktig satsing, uten at det har ført til en finansiering. Men styret til Nord har ikke gitt opp, så vi har ført det opp igjen for statsbudsjettet 2025, sier rektor Hanne Solheim Hansen til nord.no.

Hun viser ikke minst til anbefalingene som Totalberedskapskommisjonen har kommet med i sin rapport. 

— Der er det identifisert flere sårbarhetsområder i samfunnet, som myndighetene våre er nødt til å bidra på for at Norge skal få dette til. Lokal og regional beredskap er viktig, og Nords pågående arbeid på dette området er unikt, verdifullt og kostnadseffektivt, sier Solheim Hansen.

Videre ønsker Nord seg 5 millioner for å styrke fagmiljøet og forskningsinfrastrukturen ved Nasjonalt senter for lule- og sørsamisk språk og kultur, som allerede er etablert.

I 2024 får Nord 3 millioner til sin sør- og lulesamiske satsing, ifølge forslag til statsbudsjett.

Vil ha mer til bygg i Bergen

Universitetet i Bergen (UiB) er med sin ønskeliste, som totalt beløper seg til 572 millioner kroner, de som ønsker seg mest utenfor rammen i 2025. På ønskelista står flere byggprosjekter i universitetets reviderte masterplan for areal for perioden 2023 — 2030. 

Planen inneholder en rekke prosjekter som UiB planlegger å realisere innenfor egen ramme, men tre prioriterte prosjekter vil kreve ekstra bidrag fra statsbudsjettet. Dette gjelder nybygg for Griegakademiet, rehabilitering av Nygårdshøyden sør og rehabilitering av Haakon Sheteligs plass 10 — De kulturhistoriske samlinger.

Flercampus-penger

Både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Høgskolen i Innlandet (HINN) har penger til flercampusinstitusjoner som et viktig punkt på sine ønskelister.

HVL ber om til sammen 91,75 millioner kroner, hvorav 60 millioner er for å styrke campusene i Sogndal, Førde og på Stord.

— Å være en flercampusinstitusjon er en del av HVLs identitet — det var sentralt i etableringen av høgskolen og er synliggjort i vår strategi særlig i verdien «samhandle» og i ambisjonen «en ambisiøs samfunnsaktør». En satsing på flercampusinstitusjoner ble lovet i Hurdalsplattformen, skriver HVL i sin begrunnelse.

I tillegg ber HVL om bevilgning til en rekke andre formål og mange studieplasser.

statsbudsjettet 2024

17 av 21 universiteter og høgskoler får distrikts­millioner

Høgskolen i Innlandet ønsker også mer penger til sine mange campuser. Den ber om styrket grunnfinansiering av studiestedene Evenstad (i Stor- Elvdal kommune, sentralitetsindeks seks) og Rena (Åmot kommune, sentralitetsindeks fem) med 20 millioner kroner for hvert studiested. 

— Midlene vil bidra til å sikre høgskolens tilstedeværelse med en fast desentral struktur og opprettholde nødvendige fasiliteter knyttet til utdanningene som for eksempel bibliotektjenester, skriver høgskolen.

Innlandet har en rekke andre ønsker på lista si, og til sammen beløper ønskene seg til 111 millioner kroner.

Studieplasser og rekrutteringsstillinger

OsloMets førsteprioritet er studieplasser og rekrutteringsstillinger til universitetets campus på Romerike. I alt står ønsker for 105 millioner på lista for 2025.

500 studieplasser og 50 rekrutteringsstillinger er det OsloMet ber om, og universitetet viser til Romerike som Nord-Europas raskest voksende region. Mens Statistisk sentralbyrås framskrivninger for hele landet viser en nedgang i studenttallene i årene som kommer, vises det til en økning for Oslo og Viken i samme periode, heter det. 

OsloMet forutsetter at oppbyggingen frem mot etablering av Campus Lillestrøm skjer ved dagens campus på Kjeller.

Som prioritet nummer to har OsloMet en satsing på intelligent helse i samarbeid med Sunnaas sykehus, prissatt til 39 millioner i 2025.

Ønskene er de samme som OsloMet leverte for statsbudsjettet 2024.

Beskjedne ønsker fra NTNU

I sitt brev om ønsker utenfor rammen i 2025 skriver NTNU at universitetet velger å ikke fremme sine behov knyttet til bygg, grunnet tydelige signaler fra regjeringen.

Det er fortsatt udekkede behov knyttet til de store byggeprosjektene ved NTNU, heter det i brevet fra NTNU, som ber om beskjedne 9,5 millioner kroner, det vil si halvårsvirkning av 190 nye studieplasser. Studieplasser skal gå til bachelor i havbruk, master innen batteriteknologi/fornybar og IKT-studier.

NTNU trekker fram at udekkede behov særlig knytter seg særlig kostnader for rekkefølgekrav i campussamlingen, til å kompensere for manglende finansiering til av miljøambisjoner i campussamlingen, og til kostnader ved å drifte NTNUs mottaksprosjekt for prosjektene. 

— Konsekvensen er at NTNU må̊ løse disse behovene innenfor egen ramme, noe som er utfordrende gitt rammekuttene i vår bevilgning, skriver NTNU.

Ønske for klimaovervåking

UiT Norges arktiske universitet har satsinger på til sammen 233 millioner kroner på sin liste. I tillegg kommer startbevilgning til nytt universitetsmuseum i Tromsø. Dette står som prioritet nummer én, men er ikke tallfestet ennå. Det vil først skje i konseptvalgutredningen, som pågår.

Nummer to på listen er 23 millioner til overvåkingssystemet COAT for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene, og nummer tre er 25 millioner til Nasjonalt senter for jordobservasjon. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å gi 5 millioner til å etablere dette senteret.

Psykologi ønske nummer én

Universitetet i Agder (UiA) ber om i alt 68,5 millioner kroner utenom budsjettrammen for 2025. Øverst står 40 studieplasser til profesjonsstudium i psykologi, som UiA for andre gang søkte Nokut om akkreditering for i høst. 

— Det er over 12 år siden UiA for første gang forsøkte å etablere profesjonsstudiet i psykologi, og det er en samlet landsdel som står bak satsingen, skriver UiA.

I tillegg ber universitetet om studieplasser blant annet til fullfinansiering av distriktsvennlige bachelorprogrammer i sykepleie, vernepleie og barnehagelærer, og studieplasser til master med havvindspesialisering innen fornybar energi.

nokut

Endelig nei til psykologi i Agder

Vil utdanne flere veterinærer

NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) har som første prioritet å få flere studieplasser til veterinærstudiet. Universitetet ønsker seg 30 studieplasser på toppen av de litt over 90 som har vært nivået de siste årene, slik at det blir tatt opp 120 veterinærstudenter hvert år. Dette vil bidra til å løse utfordringen med veterinærmangelen i Norge, ifølge NMBU.

Manglende tilgang på veterinærtjenester har i enkelte områder av landet vært utfordrende. Det har de siste årene blitt varslet i stadig flere kommuner. Samtidig er det økt behov for flere veterinærer til familiedyr, og veterinærer er en yrkesgruppe som også̊ rekrutteres til nye områder, skriver NMBU. 

Prislappen for dette ønsket er 4,4 millioner i halvårseffekt, deretter en økning på 8,8 millioner hvert år de neste fem årene, slik at alle plassene blir fullfinansiert i alle år, understreker universitetet.

statsbudsjettet 2024

Ingen løfter om å opprettholde veterinærplasser